Offentlige innkjøpere må få hjelp og støtte til å stille etiske krav i anskaffelsene

Anbud365; Offentlige innkjøpere må få hjelp og støtte til å stille etiske krav i anskaffelseneSeniorrådgiver Magne Paulsrud i Initiativ for etisk handel (IEH) har rett, mener Anbud365.no: Det er ikke god ressursbruk at den ene oppdragsgiveren etter den andre gjør samme risikoanalyse – igjen og igjen. Det samme gjelder kontraktsoppfølging.

(En Anbud365-kommentar) I §5 i anskaffelsesloven er det krav som skal etterleves av offentlige oppdragsgivere. I tidligere tider het det «ikke-anskaffelsesfaglige» krav, som f.eks. krav om etterlevelse av menneskerettigheter. Kravet til kompetanse er stort – kanskje for stort til at alle som driver innkjøp i det offentlige skal håndtere utfordringen. Den løsningen som ligger nærmest i kapasitet og tid er samarbeid, standardisering og elektroniske løsninger, slik at risikoanalyser, utforming av krav og kontraktsoppfølging kan gjøres «etter boken» og med utbytte for formålet.

Anbud365 har nylig publisert resultatet av en stikkprøve-undersøkelse vi har gjennomført i samarbeid med – og med avgjørende hjelp fra – Initiativ for etisk handel (IEH). Poenget med undersøkelsen var å se nærmere på om offentlige oppdragsgivere stiller etiske krav i anbudskonkurranser og om de følger opp kravene overfor leverandørene. Dermed kunne vi sammenlikne med situasjonen fra forrige stikkprøve, som ble gjennomført like i forkant av at det nye regelverket trådte i kraft.

Spørsmålene var rettet mot leverandører som er medlem av IEH. Vi tror kanskje de er blant de meste engasjerte når det gjelder etikk i leverandørkjeden. Undersøkelsen speiler deres syn på hvorledes de opplever de respektive oppdragsgiverne i det offentlige.

Konklusjonen i stikkprøven

Konklusjonen vi trakk av den ferske stikkprøven, var at offentlige oppdragsgivere er blitt bedre når det gjelder å stille etiske krav og følge opp disse i sine anskaffelser. Det går m.a.o. fremover, men med museskritt.

Det hele dreier seg om den nye anskaffelseslovens §5, der det bl.a. heter: «Disse oppdragsgiverne skal også ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter».

Ingen quick-fix

Nå skal vi ikke vente at lovkravet snur opp ned på alle offentlige oppdragsgiveres – enn si leverandørers – atferd. Noen er veldig på hugget, andre ikke i så stor grad. Det skyldes ikke bare holdninger, men i stor grad mangel på kompetanse og kapasitet. Bare å sette seg inn i en mindre etats eller kommunes anskaffelseshverdag: Hvordan skal vi gjøre en risikoanalyse, hvordan skal vi stille rav på rett måte og hvordan skal vi følge opp? Skal vi gjøre store utenlandsreiser for å sjekke om leverandørens kjede er plettfri helt fra råstoffene?

Initiativ for etisk handel har gjort en formidabel jobb med å spre kunnskap om hvordan offentlige oppdragsgivere på best mulig måte skal kunne følge opp §5. Ikke bare siden sist årsskiftet, men i årevis – selv om lovens bokstav i det nye regelverket er skjerping sammenliknet med forgjengernes.

Samarbeid

I en kommentar til undersøkelsesresultatet sier seniorrådgiver Magne Paulsrud i IEH til Anbud365 at samarbeid er en nøkkel her. Det er ikke god ressursbruk at den ene oppdragsgiveren etter den andre gjør samme risikoanalyse – igjen og igjen. Det samme gjelder kontraktsoppfølging. Organiseres samarbeid på riktig måte, og det bygges kompetanse, vil ressursbesparelsen være betydelig, ifølge Paulsrud.

Vi gir ham rett.

Det er mange muligheter – Statens innkjøpssenter kan ta en rolle, innkjøpssamarbeid likeså, store, offentlige virksomheter eller allerede etablerte nettverk. Oslo kommunes avtale om inspeksjon av forholdene blant leverandører/underleverandører helt i starten av verdikjeden er for øvrig et godt eksempel. Mange har sluttet seg til avtalen, og det er utvilsomt lettere å gjøre en kontroll gjennom et avrop på en avtale enn selv å reise ut. I tillegg til nødvendig kompetanse i bagasjen. I Sverige finnes tilsvarende avtaler.

Tar tid å bygge kompetanse

Å være innkjøper i det offentlige og skulle følge opp på korrekt måte dagens regelverk – fra ide/behovsdefinering til kontaktperiodens slutt, krever stort tilfang av kompetanse. I vårt mangslungne samfunn er det hundrevis, enn si tusenvis, av virksomheter som skal kjøpe etter anskaffelsesregelverket. Å tro at alle disse miljøene innen kort tid har den kompetansen som trengs, er å tro på en viss mann med skjegg og rød kappe oppunder jul.

Men ved hjelp av standardiserte, elektroniske løsninger og samarbeid kan man faktisk komme ganske langt på relativt kort tid. I allefall når det gjelder kravene i §5.

300×300 – Generell
300×300 Kom i gang med anbud del 1

Be the first to comment

on "Offentlige innkjøpere må få hjelp og støtte til å stille etiske krav i anskaffelsene"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*