Anbud365: Nytt og nyttig fra anskaffelsesretten -nov 2021

Skriv ut artikkelen

Her er en ny utgave av den månedlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med oppsummering av dommer, KOFA-avgjørelser etc. siden sist.

I dag: Advokat Nanna W. Christensen

KOFA

2020/526 – Nærøysund kommune, gebyrsak

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av en rammeavtale om levering av sekretariattjenester til kontrollutvalget. Klager anførte at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved å endre kontraktens innhold vesentlig. Klager anførte videre at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør fra konkurransen, fordi valgte leverandør ikke oppfylte krav til arkivsystem. Klagers anførsler førte ikke frem.

2021/1664 – Stord kommune

Innklagede inviterte fire leverandører til å levere tilbud på en programvare til bruk i skoleadministrasjonen. Klagenemnda konkluderte med at innklagede hadde brutt regelverket ved å ikke avvise et av tilbudene, fordi det ikke var mulig å sammenligne med de øvrige tilbudene som følge av tilleggskostnader. Nemnda kom også til at innklagede hadde brutt de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 ved evalueringen av tilbudene, bl.a. fordi minimumskrav hadde vært gjenstand for evaluering istedenfor kravspesifikasjonen og grunnet retting av tilbudspris i anskaffelsesprotokollen uten å sannsynliggjøre hvilke kvalitetsforskjeller som oppveide prisforskjellen mellom klager og valgte leverandør.

2021/127 Alta kommune, gebyrsak

Saken gjaldt påstand om ulovlig direkte anskaffelse av sykehjemsplasser. Klagenemnda kom til at sykehjemsplassene ble kjøpt i medhold av en kontrakt inngått i 2012. Etter klagenemndsforskriften §13a (2) kan klager på ulovlige direkte anskaffelser fremsettes «inntil to år fra kontrakt er inngått». Klagenemnda avviste derfor saken som følge av at klagen var innkommet for sent, jf. klagenemndsforskriften § 9 (1).

2021/1901 – Bergen kommune og 2021/1937 – Bergen kommune, forente saker

Innklagede gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse om etablering av et flerbruksanlegg ved Nesttun Idrettsplass. Innklagede hadde brutt regelverket ved å avvise tilbudet fra Bergenhus. Valgte leverandørs dokumentasjon for oppfyllelse av kvalifikasjonskravene er så mangelfull at innklagede ikke kunne legge til grunn at de var oppfylt. Klagenemnda konkluderte med at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør.

Sak 2021/968 – Politiets Fellestjenester

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for kjøp av refleksprodukter. Samtlige ble avvist på grunn av vesentlig avvik. Deretter inviterte innklagede de samme leverandørene til en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring. Klager anførte at valgte leverandørs nye tilbud skulle vært avvist på grunn av vesentlige avvik. Klagenemnda kom til at valgte leverandørs tilbud inneholdt et vesentlig avvik, som følge av manglende sannsynligjøring av et oppgitt sertifiseringskrav som var viktig for den operative bruken og HMS. Innklagede hadde dermed brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud.

Sak 2021/1192 – Vestfold offentlige innkjøpssamarbeid

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om «El-kraft – fysisk levering og porteføljeforvaltning». Klager fikk medhold i sin anførsel om at innklagede hadde brutt regelverket ved å oppstille et absolutt og ulovlig krav til fakturanummerering i kravspesifikasjonen. Klager fikk også medhold i at innklagedes vektlegging av byttekostnader ga en urimelig konkurransefordel som gjorde det umulig for andre enn eksisterende leverandør å vinne konkurransen. Klagenemnda tok ikke stilling til klagers anførsler om at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å avklare med klager om kravet til fakturanummerering var oppfylt, eller at kontraktens lengde på åtte år var for lang.

2021/954 – GKI Grenlandskommunenes innkjøpsenhet

Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling om innkjøp av telefonitjenester. Klager anførte at konkurransegrunnlaget var uklart og at prisskjemaet ikke var egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, og at disse feilene medførte avlysningsplikt. Klager anførte også at innklagede hadde brutt forskriftens § 26-1 (4) om en rammeavtales lengde. Nemnda fastslo at prisskjemaet var ulovlig, at innklagede ikke hadde godtgjort at det forelå særlige forhold som åpnet for en rammeavtale utover fire år, og at innklagede brøt regelverket ved ikke å begrunne rammeavtalens lengde i kunngjøringen. De andre anførslene førte ikke frem.

Sak 2021/1457 Jernbanedirektoratet

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale for konsulentbistand til kjøp av persontogtjenester. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt regelverket ved tilbudsevalueringen, ved å vurdere andre forhold enn det som skulle vurderes iht. i konkurransegrunnlaget under tildelingskriteriet «Kvalitet».

Sak 2021/1148 Oslo kommune ved Utviklings- og kompetanseetaten

Innklagede gjennomførte en konkurranse for inngåelse av rammeavtale om kjøp av legemidler, multidose og farmasøytiske tjenester. Klager anførte at innklagede hadde brutt de generelle prinsippene i loven § 4 ved utformingen av konkurransegrunnlaget, som etter klagers syn manglet opplysninger som satte tilbyderne i stand til å konkurrere på like vilkår. Klager mente at innklagede hadde brutt plikten til å utjevne eksisterende leverandørs konkurransefordel. Klagenemnda kom til at ingen av klagers anførsler førte frem.

Sak 2020/119 Øygarden kommune, gebyrsak

Innklagede gjennomførte i 2015 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler innenfor fagområdene «Elektrikar», «Filter og ventilasjon», «Service og vedlikehald av heis», «Røyrleggar», «Malar/golvleggar», «Tømrar», «Grunnarbeid og vegvedlikehald» og «Glasmeistar». Differansen mellom det kunngjorte estimerte beløpet og det beløpet som oppdragsgiver hadde kjøpt for, medførte at rammeavtalens faktiske verdi var mer enn 15 ganger så høy som det øvre nivået på den estimerte verdien. Rammeavtalens omfang var dermed betydelig utvidet. KOFA uttaler i avsnitt 47 at en ulovlig direkte anskaffelse er «en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt», jf. bl.a. merknadene til anskaffelsesloven § 12 i Prop. 51 L (2015-2016), og at dette også gjelder «tilfeller hvor innholdet i kontrakten er vesentlig endret sammenlignet med det som ble kunngjort». Videre uttaler KOFA i samme avsnitt at man i «slike tilfeller står overfor en ny kontrakt, som oppdragsgiver skulle ha kunngjort i henhold til regelverket». Klagenemnda konkluderte med at det forelå en ulovlig direkte anskaffelse som følge av at oppdragsgiver hadde utført en vesentlig endring av rammeavtalens opprinnelige omfang, også fordi andre leverandører potensielt kunne ha deltatt i konkurransen. Innklagede ble ilagt et gebyr på kr. 9 130 000.

2020/974 – Sykehusinnkjøp HF, gebyrsak

Innklagede inngikk to avtaler om levering av antigen hurtigtester, henholdsvis 25. september og 1. oktober 2020. Klager anførte at avtalene utgjorde en ulovlig direkte anskaffelse. Klagenemnda fant at avtalene kunne unntas kunngjøring, jf. forskriften § 13-3 bokstav e, og at inngåelsen av disse avtalene dermed ikke utgjorde en ulovlig direkte anskaffelse. Klagers anførsel om at innklagede hadde brutt kravet til konkurranse i loven § 4 ved ikke å henvende seg til flere leverandører, førte ikke frem.

2021/648 – Smøla kommune

Innklagede gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse om totalentreprise for bygging av omsorgsboliger. Klager anførte at tildelingskriteriet «Fremdrift» var ulovlig, og at det var benyttet en ulovlig evalueringsmetode ved evalueringen av tildelingskriteriet. Klagenemnda kom til at innklagede ikke hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

Sak 2021/615 – Tromsø kommune, gebyrsak

Innklagede inngikk i 2018 rammeavtaler med flere leverandører om levering av prosjektledelse, byggeledelse og arkitekttjenester. Rammeavtalen skulle ha en varighet på inntil fire år, hvor det var opsjoner på forlengelse for de to siste årene. Innklagede utløste opsjonen uten å gi skriftlig varsel innen tre måneder før utløpsdato, slik det var forutsatt i rammeavtalen. Klagenemnda kom til at forlengelsen ikke utgjorde en vesentlig endring. Klagers anførsel om at innklagede hadde brutt regelverket ved å gjennomføre en minikonkurranse uten at det var fastsatt nærmere spesifiserte vilkår for å avholde minikonkurranse, førte frem. Innklagede hadde derimot ikke foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved å tildele kontrakt gjennom å holde minikonkurranse. Klagers øvrige anførsler ble ikke behandlet.

Sak 2021/1374 – Rogaland Fylkeskommune

Innklagede kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om service og vedlikehold av heiser, samt modernisering og utskiftning. Rammeavtalen var delt inn i to deler, og konkurransegrunnlaget la opp til at hver del skulle tildeles to ulike tilbydere. Etter at innklagede hadde mottatt to tilbud, ble konkurransen avlyst fordi konkurransen ble ansett mislykket. Klagenemnda kom til at innklagede sin begrunnelse for avlysningen var saklig ut fra økonomiske hensyn. Klager sin anførsel om at innklagede hadde brutt regelverket ved å avlyse konkurransen førte derfor ikke frem.

Sak 2021/1053 – Rogaland Fylkeskommune

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av drifts- og veivedlikeholdstjenester på veinettet i Indre Ryfylke. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved å stille ulovlige kvalifikasjonskrav og ved å avvise klager fra konkurransen. I tillegg anførte klager at innklagedes rådgiver i klagesaksbehandlingen var inhabil. Klager fikk medhold i at innklagede har brutt regelverket ved å stille et ulovlig kvalifikasjonskrav om sertifisering av kvalitetsstyringssystem. Klagers øvrige anførsler førte ikke frem.

Bli den første til å kommentere på ""

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*