Anbud365: Nytt og nyttig - april 2022

Skriv ut artikkelen

Her er en ny utgave av den månedlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med oppsummering av dommer, KOFA-avgjørelser etc. siden sist.

I dag: Advokatfullmektig Nina Sørensen

KOFA

Arbeids- og velferdsetaten (innklagede) gjennomførte en anbudskonkurranse for anskaffelse av kjøreramper. For den ene delkontrakten kom klagenemnda til at innklagede hadde fastsatt poengberegningsmetoden etter at tilbudene var åpnet, og dermed at metoden var fastsatt i strid med regelverket. Klagenemnda uttalte at innklagede hadde beholdt en så stor handlefrihet ved valg av sekundær beregningsmetode, at det medførte en reell risiko for favorisering av leverandører basert på innholdet i tilbudet. Klagenemnda kom til at bruddet på regelverket kan ha påvirket utfallet av konkurransen.

For den tredje delkontrakten kom klagenemnda til at innklagede hadde brutt regelverket ved å gi en mangelfull begrunnelse, ettersom begrunnelsen ikke satt klager i stand til å bedømme om de kvalitative fordelene ved vinnende tilbud veide opp for klagers lavere pris.

Klagers øvrige anførsler førte ikke frem.

Samordna Innkjøp i Salten (nå Samordna Innkjøp i Nordland) gjennomførte i 2015 en begrenset anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale med én leverandør om kjøp av IKT-driftstjenester, bredbåndstjenester, konsulenttjenester og tilhørende utstyr. Bodø kommune var vertskommune og ledet innkjøpssamarbeidet, og konkurransen ble kunngjort på vegne av blant annet Steigen kommune.

En forutsetning for å kunne gjøre avrop i medhold av en rammeavtale, er at prisvilkårene for de aktuelle produktene er fastsatt i rammeavtalen. Den aktuelle rammeavtalen inneholdt ikke kontraktsvilkår om pris på kontorutstyr, og Steigen kommunes avrop på kontorutstyr kunne dermed ikke forankres i rammeavtalen. Klagenemnda kom til at Steigen kommunes kjøp av kontorutstyr utgjorde en ulovlig direkte anskaffelse, idet rammeavtalen var blitt vesentlig endret.

Kommunene i innkjøpssamarbeidet hadde blant annet fått beskjed om at prisene i nettportalen som ble benyttet, til enhver tid var i henhold til inngitt tilbud fra leverandøren. Salten kommune hadde gjort avrop i denne portalen, hvor produktene fremgikk med oppført pris. Nemnda kom til at Steigen kommunes avrop skulle karakteriseres som uaktsom, men sett hen til sakens spesielle omstendigheter, fant nemnda at det ikke skulle ilegges overtredelsesgebyr i saken. Steigen kommune hadde innrettet seg etter den informasjonen Bodø kommune hadde gitt.

Samordna Innkjøp i Salten (nå Samordna Innkjøp i Nordland) gjennomførte i 2015 en begrenset anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale med én leverandør om kjøp av IKT-driftstjenester, bredbåndstjenester, konsulenttjenester og tilhørende utstyr. Bodø kommune var vertskommune og ledet innkjøpssamarbeidet, og konkurransen ble kunngjort på vegne av blant annet Hamarøy kommune.

Klager i denne saken var den samme som i sak 2019/593 Steigen kommune (Braathe Gruppen AS), og sakene gjelder den samme rammeavtalen.

Tilsvarende som i sak 2019/593 kom nemnda i sak 2019/367 til at kommunen hadde gjort avrop på kontorutstyr uten at rammeavtalen inneholdt kontraktsvilkår om pris for de aktuelle produktene. Hamarøy kommunes kjøp av kontorutstyr utgjorde dermed en ulovlig direkte anskaffelse, ved at rammeavtalen var blitt vesentlig endret.

Kommunene er ansvarlig for å overholde regelverket ved avropene de selv gjennomfører, og nemnda uttaler at det må forventes at kommunen setter seg inn i avtalens prisvilkår før det foretas avrop, spesielt i en situasjon som denne hvor det allerede var pågående konflikter rundt rammeavtalen. Nemnda kom til at Hamarøy kommunes avrop på kontorutstyr var uaktsom, men etter en konkret vurdering av omstendighetene i saken, kom nemnda til at det ikke skulle ilegges overtredelsesgebyr overfor kommunen (tilsvarende som i sak 2019/593). Nemnda la til grunn at Hamarøy kommune var i faktisk villfarelse om innholdet i prisvilkårene.

Klagenemnda har allerede ilagt vertskommunen Bodø kommune et betydelig gebyr for sin ulovlige direkte anskaffelse av kontorutstyr, nærmere 12 millioner kroner (kr. 11 599 000), jf. sak 2018/568. I begge sakene omtalt overfor viser nemnda til dette gebyret, og uttaler at den eventuelle preventive virkningen av nye overtredelsesgebyr overfor Salten og Hamarøy vil være lav, jf. anskaffelsesloven § 12 tredje ledd.

Denne problemstillingen, og KOFA-saken mot Bodø kommune, er nærmere omtalt i Anskaffelsespodden episode 13 om lovlig bruk av rammeavtaler:

https://svw.no/webinarer/anskaffelsespodden-episode-13-gir-rammeavtaler-oppdragsgivere-falsk-trygghet/

https://www.anbud365.no/regelverk/anskaffelsespodden-episode-13-gir-rammeavtaler-oppdragsgivere-falsk-trygghet/

Linja AS (innklagede) gjennomførte en konkurranse med forhandling etter forsyningsforskriften del I og II for anskaffelse av kontrakt for bygging og leveranse av materiell til prosjektet «132 kV Angelshaug – Deknepollen».

Klager hevdet at innklagede hadde brutt loven § 4 ved å innhente kvalifikasjonsdokumentasjon etter kontraktstildeling. Denne anførselen førte frem. Klagers anførsel om at ettersendingen var i strid med avklaringsadgangen i forsyningsforskriften §19-5, og anførsel om at valgte leverandør skulle ha vært avvist fra konkurransen, førte ikke frem.

I konkurransegrunnlaget var det blant annet stilt krav om at leverandørene skulle ha et kvalitetssikrings-/styringssystem og et miljøstyringssystem. Leverandørene skulle dokumentere dette ved å gi en redegjørelse for systemene. Leverandørene skulle, sammen med tilbudet, levere ESPD-skjema som foreløpig dokumentasjon på oppfyllelse av kvalifikasjonskravene. Oppdatert kvalifikasjonsdokumentasjon skulle i henhold til konkurransegrunnlagets fremlegges før kontraktstildeling.

I etterkant av tildelingsbeslutningen, ble valgt leverandør bedt om å ettersende dokumentasjon på systemene som tidligere var bekreftet ved egenerklæring. Valgte leverandør ble deretter vurdert å oppfylle de aktuelle kvalifikasjonskravene. Nemnda uttalte at det i og for seg utgjør et brudd på prinsippet om forutberegnelighet å ikke innhente oppdatert kvalifikasjonsdokumentasjon før kontraktstildeling, jf. loven § 4. Nemnda fant likevel ikke at innklagede var forhindret fra å gjennomføre en kvalifikasjonsvurdering etter kontraktstildeling, og uttalte også at regelverket ikke stenger for at oppdragsgiver kan innhente dokumentasjonen etter til tildelingsbeslutningen er meddelt tilbyderne. Videre fant nemnda at bruddet på loven § 4 ikke kunne ha påvirket resultatet av konkurransen.

Gjemnes kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av prosjektering av nytt Helsehus i Batnfjordsøra. Klagers anførsel om at det forelå en rekke feil ved kvalifikasjonskravet om «god erfaring fra prosjektering med tilsvarende kompleksitet og omfang» førte ikke frem.

For å oppfylle det aktuelle kvalifikasjonskravet, skulle leverandørene dokumentere tre referanseprosjekter med entreprisesum på minimum 150 millioner kroner. Klager fikk medhold i sin anførsel om at valgte leverandør ikke oppfylte dette kravet. Valgte leverandør skulle derfor vært avvist fra konkurransen og nemnda kom til at bruddet på regelverket kan ha påvirket utfallet av konkurransen.

Harstad kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for vaskeritjenester. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved at tildelingskriteriet «Miljø» var ulovlig. Kriteriet var formulert slik at innklagede skulle vurdere om leverandørene «har, eller er i ferd med å innføre, et miljøledelsessystem i henhold til ISO 14001, EMAS, Miljøfyrtårn eller tilsvarende som er sertifisert av tredjepart».

Klagenemnda kom til at et sertifiseringsbevis eller en sertifiseringsprosess isolert sett ikke tilfører noe når det ikke er knyttet til konkrete miljøparametre som ytelsen skal evalueres på. Etter klagenemndas syn var kriteriet ikke egnet til å bedømme sterke og svake sider ved de tilbudte ytelsene. Tildelingskriteriet hadde dermed ikke den nødvendige tilknytning til leveransen, og innklagede hadde med dette brutt anskaffelsesforskriften § 18-1 fjerde ledd.

Klagenemnda kom til at feilen ikke hadde påvirket utfallet av konkurransen, og klagers anførsel om at innklagede hadde plikt til å avlyse konkurransen førte derfor ikke frem.

Volda kommune (innklagede) gjennomførte en begrenset anbudskonkurranse for bygging av ny svømmehall. Klagers anførsel om at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist, førte ikke frem. Klagenemnda konkluderte det med at det forelå feil i tildelingsevalueringen, ved at klager skulle hatt noe høyere score på to underkriterier. Dette utgjorde brudd på likebehandlingsprinsippet, men nemnda kom til at bruddene ikke hadde påvirket utfallet av konkurransen. 

Kystverket (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om en utførelsesentreprise til gjennomføring av prosjektet «Hammerfest Ren Havn». Klagenemnda kom til at innklagede ikke hadde plikt til å avvise valgte leverandør på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om erfaring fra tilsvarende eller relevante oppdrag. Herunder hadde innklagede anledning til å få ettersendt forpliktelseserklæring fra en underleverandør.

Nemnda kom til at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud fra konkurransen på grunn av et vesentlig avvik.

Innklagede kunngjorde en intensjonskunngjøring om inngåelse av kontrakt for anskaffelse av toppsystem for driftsanlegg, med hjemmel i eneleverandørunntaket. Bestemmelsen skal tolkes restriktivt, og det er oppdragsgiver som må bevise at vilkårene for at unntaket kommer til anvendelse er oppfylt. Klagenemnda kom til at oppdragsgiver hadde rimelige alternativer, og fant at vilkårene for bruk av eneleverandørunntaket ikke var oppfylt.

Bli den første til å kommentere på ""

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*