Her er en ny utgave av den månedlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med oppsummering av de viktigste dommer, KOFA-avgjørelser og annen praksis.
I dag: Advokatfullmektig Nina Sørensen
Høyesterett
- HR-2022-1964-A Flage Maskin
Statens vegvesen gjennomførte en anbudskonkurranse om oppgradering av en tunnel, med anslått kontraktsverdi på 197 millioner kroner. Det ble blant annet stilt krav om at leverandørene skulle ha tilstrekkelig erfaring av relevant art og vanskelighetsgrad for hovedfagområdet trafikkavvikling. Flage Maskin ble avvist fra konkurransen grunnet manglende dokumentasjon for oppfyllelse av kravet.
For oppfyllelse av kvalifikasjonskravet viste Flage Maskin til at selskapet hadde hatt ansvaret for «trafikkhåndtering» i tre av fire tidligere oppdrag. For to av disse referanseprosjektene hadde imidlertid ikke selskapet selv stått for kjøring med ledebil, men benyttet underentreprenører til arbeidet. Høyesterett viser til EU-domstolens avgjørelse i sak C-287/14 Esaprosjekt og uttaler at den aktuelle arbeidsdelingen ikke ga Flage Maskin den tilstrekkelige kompetansen som var etterspurt i konkurransegrunnlaget.
Lagmannsretten ga Flage Maskin medhold i at avvisningen var uriktig. Høyesterett kom til motsatt resultat og fant at Statens vegvesen korrekt hadde lagt til grunn at Flage Maskin ikke oppfylte kravet knyttet til trafikkavvikling.
KOFA
Sak 2022/1069 – Sykehusinnkjøp HF
Sykehusinnkjøp (innklagede) kunngjorde en intensjonskunngjøring om å inngå kontrakt om systemavtale for pasientovervåkning for Helse Midt-Norge HRF. Klager anførte at vilkårene for direktetildeling når «konkurranse er umulig av tekniske årsaker», jf. anskaffelsesforskriften § 13-4 bokstav b nr. 2, ikke var oppfylt. Klagenemnda kom til at vilkårene for å bruke unntaksbestemmelsen var oppfylt.
Finnmarkssykehuset (innklagede) inngikk en kontrakt om leie av lokaler. Klager anførte at kontrakten i realiteten var en bygge- og anleggskontrakt, og at innklagede derfor hadde gjennomført en ulovlig direkte anskaffelse ved ikke å kunngjøre kontrakten.
Nemnda kom til at hovedformålet med kontrakten syntes å være leie av lokaler og ikke gjennomføring av bygge- og anleggsarbeid. Den aktuelle bygningen var oppført og i det vesentligste ferdigstilt ved kontraktsinngåelsen, i motsetning til hva som var tilfelle i EU-domstolens sak C-213/12 Impresa Pazzarotti og EFTA-domstolens avgjørelse i sak E 4/17.
Klagenemnda fant at kontrakten korrekt var klassifisert som en leieavtale, og at den dermed var unntatt anskaffelsesregelverket, jf. forskriften § 2-4 bokstav a. Klagers anførsel om at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse førte derfor ikke frem.
Sykehusinnkjøp HF (innklagede) gjennomførte en konkurranse for anskaffelse av rammeavtaler for tømrertjenester for Helse Bergen HF, Helse Stavanger HF og Helse Fonna HF. Klager ble avvist fra konkurransen som følge av at tilbudt pris for prosjektleder var i strid med instruks gitt i prisskjemaet.
Klager anførte at innklagede hadde plikt til å rette eller avklare feilprisingen i klagers tilbud. Subsidiært anførte klager at tildelingskriteriet var ulovlig utformet. Ingen av klagers anførsler førte frem.
Sporveien AS (innklagede) gjennomførte en konkurranse med forhandling etter forsyningsforskriften del I og II for anskaffelse av nytt signalsystem til T-banesystemet i Oslo.
Klagenemnda kom til at innklagedes evalueringsmodell var uegnet, og at innklagede ikke hadde adgang til å endre evalueringsmodellen etter at tilbudene i første tilbudsrunde var åpnet. Ettersom evalueringsmodellen ikke kunne endres lovlig hadde innklagede en avlysningsplikt. Klagenemnda kom også til at innklagede hadde brutt regelverket ved å avvise klagers tilbud.
Sokndal kommune (innklagede) gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse for anskaffelse av vannrenseanlegg i tilknytning til et vannbehandlingsanlegg.
Klagenemnda kom til at det ikke forelå plikt til å avvise valgte leverandør grunnet inhabilitet eller manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav i konkurransegrunnlaget.
Klager fikk imidlertid medhold i at valgte leverandørs tilbud inneholdt et vesentlig avvik fra anskaffelsesdokumentene og skulle vært avvist etter anskaffelsesforskriften § 9-6. Nemnda kom til at prisforbeholdet hadde forrykket konkurranseforutsetningene og medført at tilbudene ikke kunne gjøres sammenlignbare.
Innklagede hadde også brutt prinsippet om etterprøvbarhet ved ikke å redegjøre for hvordan avviket i valgte leverandørs tilbud var priset.
Grenlandskommunenes innkjøpsenhet (innklagede) gjennomførte en konkurranse etter anskaffelsesforskriften del IV (helse- og sosialtjenester) for å inngå rammeavtaler med flere leverandører om kjøp av heldøgns helse- og omsorgstilbud og avlastningstilbud. En av de valgte leverandørene oppfylte ikke kravet til at tjenestetilbudet for barn og unge under 18 år skulle være lokalisert i Grenland. Klagenemnda kom til at avviket var vesentlig og at leverandørens tilbud dermed skulle ha vært avvist.
Meløy kommune (innklagede) gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse om kjøp av slamtømmingstjenester.
Innklagede kunngjorde konkurransen i Doffin iht. anskaffelsesforskriften del II. Den estimerte kontraktsverdien var imidlertid 8 millioner kroner, og dermed over EØS-terskelverdien som på kunngjøringstidspunktet var 2,4 millioner kroner. Kontrakten skulle vært gjennomført som en del III-anskaffelse og skulle vært kunngjort også i TED. Dette innebar et brudd på kunngjøringsplikten og klagenemnda ila kommunen et gebyr på 110 000 kroner for ulovlig direkte anskaffelse av slamtømmingstjenester.
Oppdal kommune (innklagede) gjennomførte en konkurranse for anskaffelse av barnehageadministrativt system. Klager anførte at innklagede ikke hadde forholdt seg til tildelingskriteriene i konkurransegrunnlaget, og at dette utgjorde et brudd på likebehandlingsprinsippet. Det ble også anført at tildelingskriteriene med tilhørende dokumentasjonskrav var utformet så skjønnspregede at de hadde gitt innklagede en ubegrenset skjønnsfrihet.
Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt kravet til forutberegnelighet og etterprøvbarhet i loven § 4.
Innklagede inngikk i 2020 en avtale om drift av to fergelinjer, med oppstart 1. januar 2021. Klager anførte at det var gjort vesentlige endring av kontrakten, og dermed en ulovlig direkte anskaffelse, ved at valgte leverandørens fartøy ikke oppfylte konkurransens krav.
Klagenemnda var ikke enig i klagers påstand om at innklagede hadde akseptert mislighold av kontrakten gjennom mangelfull håndhevelse. Klagers anførsel om at innklagede har gjennomført en ulovlig direkte anskaffelse førte dermed ikke frem.
Bli den første til å kommentere på ""