Anbud365: Nytt og nyttig fra anskaffelsesretten - desember 2022

Skriv ut artikkelen

Her er en ny utgave av den månedlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med oppsummering av dommer, KOFA-avgjørelser etc. siden sist. I løpet av desember 2022 er det avsagt to dommer fra EU-domstolen og flere KOFA-avgjørelser.

I dag: Advokat Guro Skar Forseth

EU-domstolen

Saken gjaldt spørsmål om et offentlig eid selskap, SLSP Sambre & Biesme, sammen med kommunen Farciennes i Belgia, kunne gjennomføre en direkteanskaffelse fra et offentlig eid selskap, Igretec, som drev innen bygg og forvaltning. Formålet med samarbeidet til SLSP Sambre & Biesme og kommunen var å gjennomføre et felles prosjekt om opprettelse av et økokvarter (bebyggelse) i Farciennes. Anskaffelsen ble stanset av en offentlig myndighet som drev tilsyn med SLSP Sambre & Biesmes. Tilsynsmyndigheten mente at vilkårene for direkteanskaffelse, herunder unntaket i direktivets art. 12 om samarbeid i offentlig sektor, ikke var oppfylt for samarbeidet mellom SLSP Sambre & Biesmes og Igretec.

SLSP Sambre & Biesmes (C-383/21) og Farciennes kommune (C-384/21) påklaget beslutningen om å stanse anskaffelsen, og fremholdt at vilkårene i direktivets art. 12 nr. 3 om felles kontroll var oppfylt. Videre gjorde Farcienne kommune gjeldende at direktivets art. 12 nr. 4 om samarbeidsavtaler kom til anvendelse.

I EU-domstolens vurdering av om vilkårene i direktivets art. 12 nr. 4 var oppfylt, uttales det blant annet i premiss 81:

«Det skal derimod bemærkes, at ordlyden af denne bestemmelse giver begrebet »samarbejde« en helt central plads i den undtagelsesordning, som bestemmelsen fastsætter. I denne henseende fremgår kravet om et effektivt samarbejde ligeledes af præciseringen i 33. betragtning, tredje afsnit, til dette direktiv, hvorefter samarbejdet bør »baseres på en samarbejdsmetode«. En sådan tilsyneladende cirkulær formulering må fortolkes som henvisende til et krav om, at det samarbejde, der således etableres eller gennemføres, skal være reelt (…)«.

Det ble i forbindelse med vurderingen av vilkåret lagt vekt på at kontrakten utelukkende gjaldt erverv av ytelse mot betaling av vederlag, og at Igretec ikke delte samme samarbeidsmål (opprettelse av et økokvarter) som sine oppdragsgivere.

EU-domstolens konklusjon i saken var at vilkårene etter direktivets art. 12 nr. 3 om felles kontroll og art. 12 nr. 4 om samarbeidsavtaler ikke var oppfylt.

Saken gjaldt en beslutning om å avslutte en prosedyre om tildeling av en offentlig tjenesteytelseskontrakt om en helseforsikring.

Flere budgivere innga tilbud i konkurransen, inkludert Baltic Insurance Company (Baltic) og Compensa Life Vienna Insurance Group (Compensa).

I utgangspunktet ble Compensea tildelt kontrakten, og Baltic havnet på andreplass i konkurransen. Compensa nektet imidlertid å inngå kontrakt, og kontrakten ble dermed tildelt Baltic. I tråd med gjeldende regelverk ba oppdragsgiver imidlertid Baltic om å bekrefte og godtgjøre at Baltic og Compensa ikke var å anse som én og samme økonomiske aktør.

Som svar på denne forespørselen uttalte Baltic at selskapet skulle vurderes sammen med Compensa som én enkelt økonomisk aktør, men at Baltic hadde utarbeidet sitt bud uavhengig av Compensa.

Under disse omstendighetene avsluttet oppdragsgiver konkurransen, da dette ikke var ansett som tillatt, og lyste konkurransen ut på nytt. Baltic påklaget beslutningen om å avslutte konkurransen.

EU-domstolen kom til at den latviske regelen om å avslutte konkurransen uten å be om og vurdere en redegjørelse fra leverandøren først, er i strid med proporsjonalitetsprinsippet i direktivets art. 18, og uttalte i den sammenheng:

«Overholdelsen af proportionalitetsprincippet kræver således, at den ordregivende myndighed er forpligtet til at foretage en undersøgelse og vurdering af de faktiske omstændigheder med henblik på at afgøre, om det eksisterende forhold mellem de to enheder har haft en konkret påvirkning af det respektive indhold af de bud, der er afgivet som led i den samme offentlige udbudsprocedure, idet konstateringen af en sådan påvirkning, hvilken form den end har haft, er tilstrækkelig til at udelukke virksomhederne fra den pågældende procedure (…)«.

KOFA

Ulovlig direkteanskaffelse – ikke brudd på regelverket

På vegne av regionale og underliggende helseforetak, kunngjorde Sykehusinnkjøp HF 10. mai 2019 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler om levering av ambulansebiler.

Klager anførte at enkelte helseforetaks avrop på rammeavtalen var gjort på en måte som måtte likestilles med en vesentlig endring av kontrakten, og at disse kjøpene dermed var ulovlige direkte anskaffelser.

KOFA uttaler i saken at:

«Dersom oppdragsgiver endrer kontrakten vesentlig, skal dette anses som en ny anskaffelse som skulle vært kunngjort i henhold til regelverket. Tilsvarende vil manglende håndhevelse av en kontrakt etter omstendighetene kunne bli likestilt med at kontrakten er vesentlig endret, se eksempelvis sak 2017/344, premiss 32 med videre henvisning til sak 2015/27

Endringsvurderingen etter § 28-2 må ta utgangspunkt i den inngåtte kontrakten, sett opp mot den faktiske kontraktsoppfyllelsen. KOFA konkluderte med at kontraktens økonomiske balanse ikke var endret til fordel for leverandøren, og heller ikke på annet grunnlag kunne likestilles med en vesentlig endring av kontrakten jf. § 28-2. Helseforetakene hadde således ikke foretatt ulovlige direkte anskaffelser.

Avvisning av leverandør. De generelle prinsippene i § 4. Avlysning av konkurransen.

Forsvarsmateriell (innklagede) gjennomførte en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring for anskaffelse av satellittankerterminaler, med integrasjon i det eksisterende norske forsvarssatellittsystemet på Eggemoen.

Klager anførte at det forelå en rekke brudd på regelverket, herunder at både valgte leverandørs første og reviderte tilbud skulle vært avvist, at tilbudsevalueringen var vilkårlig, og at tildelingskriterieriene og poengskalaen var ulovlig. I forbindelse med vurderingen av poengskalaen uttalte KOFA:

«Terskelen for å tilsidesette en evalueringsmetode som uegnet er høy i de tilfellene hvor oppdragsgiver har gjort fremgangsmåten kjent i anskaffelsesdokumentene, jf. blant annet klagenemndas avgjørelse i sak 2020/296 avsnitt 47. Temaet for rettslig kontroll er ikke om fremgangsmåten er optimal, men om den er lovlig. Dette avhenger av om metoden gir lovlige utslag i den aktuelle konkurransen

KOFA kom til at tildelingskriteriet «Technical» var i strid med de klarhetskrav som regelverket stiller, og at innklagedes poengskala var uegnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Det forelå dermed avlysningsplikt, og nemnda tok derfor ikke stilling til klagers øvrige anførsler.

Ulovlig direkteanskaffelse- vedtak om overtredelsesgebyr

Saken gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse i forbindelse med Storfjord kommunes kjøp av vintervedlikeholdtjenester.

Hovedtemaet i saken var beregning av anskaffelsens verdi, når det har blitt inngått flere delkontrakter. KOFA uttalte i den sammenheng:

«Utgangspunktet er at én kontrakt må anses som én anskaffelse, og at det er verdien av den aktuelle kontrakten som skal legges til grunn ved vurderingen av anskaffelsens verdi, jf. forskriften § 5-4 (1). Det følger imidlertid av forskriften § 5-4 (8) at dersom oppdragsgiveren planlegger å anskaffe tjenester ved separate delkontrakter, skal den samlede verdien av alle delkontraktene legges til grunn

KOFA gjorde deretter en konkret vurdering av delkontraktene som var inngått, og kom til at samtlige brøytekontrakter utgjorde én anskaffelse, og at det var den samlede verdien av delkontraktene som skulle legges til grunn ved verdiberegningen av anskaffelsen. Basert på dette ble oppdragsgiver ilagt et gebyr på fem prosent av anskaffelsens verdi for ulovlig direkteanskaffelse.

Avvisning av leverandør, Begrunnelse, Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav

Sandnes kommune (innklagede) kunngjorde 25. juni 2022 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtaler for vedlikehold av svakstrømanlegg.

Et av kvalifikasjonskravene i konkurransen var tilknyttet leverandørens kapasitet og gjennomføringsevne, hvor det het at «[l]everandør skal ha tilstrekkelig kapasitet og gjennomføringsevne for oppfyllelse av kontrakt som beskrevet i konkurransegrunnlaget, i forhold til de deler av oppdraget som tilbudet gjelder

Kvalifikasjonskravet skulle dokumenteres med følgende dokumentasjon:

«En beskrivelse av personell og enheter som leverandøren råder over til å utføre kontrakten, dvs. personell og enheter i eget foretak, og dersom aktuelt, personell og enheter til andre foretak som leverandør støtter seg på for å oppfylle tekniske og faglige kvalifikasjoner

Videre var blant annet angitt i konkurransegrunnlaget at «[a]lle hasteoppdrag/utrykninger skal være igangsatt innen 4 timer fra bestillingstidspunkt med mindre annet er avtalt

Klager ble avvist fra konkurransen da innklagede fant at klager ikke hadde dokumentert oppfyllelse av kvalifikasjonskravet knyttet til leverandørens kapasitet og gjennomføringsevne. Nærmere bestemt vurderte innklagede det slik at klager ikke ville være i stand til å gjennomføre utrykninger/hasteoppdrag i de aktuelle kontraktsområdene.

Klager anførte at det ikke var grunnlag for å avvise klager fra konkurransen, og at innklagedes tolkning av kvalifikasjonskravet var ulovlig og diskriminerende. I sin vurdering uttalte KOFA blant annet at det er lovlig å oppstille et kvalifikasjonskrav om at tilbyder må ha ressurser i tilstrekkelig nærhet til å kunne utføre kontrakten, og konkluderte til slutt med at ingen av klagers anførsler førte frem.

Ulovlig direkteanskaffelse- vedtak om overtredelsesgebyr

KODE Kunstmuseer og komponisthjem (innklagede) inngikk kontrakt med en leverandør om drift av innklagedes fartøy «MS Ole Bull» for utføre passasjertransport til og fra Lysøen, etter å ha kontaktet et konsulentselskap for å få nærmere opplysninger om markedet, herunder om potensielle leverandører. Innklagede forespurte også eksisterende leverandør om å inngi tilbud i konkurransen. Innklagede inngikk 19. november 2020 kontrakt om «Drift av rutebåt til Lysøen 2021-2025» i sesong, med en av leverandørene som ble foreslått av konsulentselskapet.

I sesong fulgte avtalens regler om økonomisk godtgjørelse av punkt 12:

«Oppdragsgiver dekker alle direkte kostnader ved driften i Sesong, samt betaler Leverandøren en fast driftsrate på kr. 25.000 («Driftsraten») per måned som skal dekke Leverandørens indirekte kostander knyttet til tjenestene samt Leverandørens fortjeneste

Videre fremgikk det:

«Ved uforutsette kostnader i Sesong kan Leverandøren be Oppdragsgiver om tilleggsbevilgninger etter behov. Alle billettinntekter fra rutekjøring i Sesong tilfaller Oppdragsgiver. Leverandøren skal bistå med billettsalg og benytte Oppdragsgivers systemer for dette. Leverandøren vil være behjelpelig med å få leverandører/ tjenesteytere til båten til å rette sine fakturaer til Leverandøren og ikke Oppdragsgiver

KOFA tok stilling til om kontrakten var en konsesjonskontrakt, og herunder om driftsrisikoen faktisk var overført fra oppdragsgiveren til leverandøren. Konsesjonskontraktforskriften har ingen nasjonal terskelverdi, og kunngjøringsplikt inntrer derfor først for anskaffelser som overstiger EØS-terskelverdien på 51,5 millioner kr. ekskl. mva.

Etter en konkret gjennomgang av saken kom KOFA til at anskaffelsen ikke gjaldt en tjenestekonsesjon, og at den fulgte reglene i forskrift for klassisk sektor. Anskaffelsen oversteg terskelverdien for kunngjøringsplikt, og det forelå derfor en ulovlig direkte anskaffelse. Nemnda ila et overtredelsesgebyr på 350 000 kr.

Ulovlig direkteanskaffelse – ikke brudd på regelverket

Innherred Innkjøp kunngjorde i mai 2019 etableringen av en dynamisk innkjøpsordning om leasing, leie og kjøp av biler. Det fremgikk av kunngjøringen at anskaffelsen ble gjort på vegne av flere oppdragsgivere, herunder Verdal kommune (heretter innklagede).

I juni 2022 kjøpte innklagede ut fire bruktbiler etter endt leasingavtale. Innklagede erkjente i ettertid at utkjøp av de leasede bilene utgjorde en ny anskaffelse, og at man dermed skulle ha invitert alle leverandørene i den dynamiske innkjøpsordningen til å gi tilbud på fire bruktbiler. Innklagede gjennomførte senere en minikonkurranse mellom leverandørene i innkjøpsordningen, som ledet til en anskaffelse av 13 bruktbiler.

Klager anførte at innklagede foretok en ulovlig direkte anskaffelse av totalt 17 biler. KOFA uttalte blant annet:

«Ifølge forskriften § 21-2 (1) skal innføring av en dynamisk innkjøpsordning kunngjøres ved en alminnelig kunngjøring. Anskaffelsesdirektivet 2014/24/EU bilag V del C fastsetter nærmere krav til innholdet i en alminnelig kunngjøring, jf. artikkel 49. Det følger av del C punkt 7, at kunngjøringen blant annet skal angi en beskrivelse av kontrakten, herunder «arten og mængden eller værdien af de varer, der skal leveres». Anskaffelsens art og omfang skal beskrives tilstrekkelig presist til at potensielle leverandører vil kunne vurdere om anskaffelsen er av interesse for dem, se i denne retning Rt. 2008 s. 982 (Catch Communication) og klagenemndas avgjørelse i sak 2017/142. Oppdragsgiver kan i forlengelsen av dette, ikke benytte en dynamisk innkjøpsordning til å anskaffe ytelser som etter sin art eller omfang faller utenfor ordningen. En anskaffelse som mangler forankring i den kunngjorte innkjøpsordningen må derfor kunngjøres som en egen anskaffelse såfremt den overstiger terskelverdiene, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3

KOFA konkluderte med at anskaffelsen av 13 bruktbiler var hjemlet i den dynamiske innkjøpsordningen, og at den dermed var lovlig. Anskaffelsen av de fire bilene oversteg ikke terskelverdiene for kunngjøringsplikten, og utgjorde dermed ikke en ulovlig direkte anskaffelse.

Ulovlig direkteanskaffelse- vedtak om overtredelsesgebyr

Saken gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse i forbindelse med Hitra kommune (innklagede) sin anskaffelse av barnehagebygg.

I forbindelse med planlagt anskaffelse av midlertidig modulbygg til barnehagedrift tok innklagede direkte kontakt med en aktuell leverandør med forespørsel om pristilbud for kjøp eller leie av midlertidige barnehagefasiliteter. Tilbudet som ble gitt var på brukte modulbygg uten at øvrige kostnader var tatt med, og denne tilbudsprisen var under terskelverdi.

Innklagede forespurte deretter om tilbud fra fire leverandører uten å foreta en kunngjøring. Leverandøren som opprinnelig ble forespurt innga tilbud på brukte moduler, og ble avvist fra konkurransen. Den leverandøren som innga det dyreste tilbudet, som besto av nye moduler, vant kontrakten. Avtalens totalsum utgjorde 8 319 000 kr. ekskl. mva.

KOFA uttalte at avgjørende for om anskaffelsen er en ulovlig direkte anskaffelse, er om innklagedes beregning av anskaffelsen til under terskelverdi var forsvarlig da anskaffelsesprosessen startet, jf. forskriften § 5-4 andre ledd andre punkt. Videre ble det uttalt at en «forsvarlig» verdiberegning innebærer at «oppdragsgiver plikter å foreta en grundig og solid verdiberegning, som er lojal mot anskaffelsesregelverket og basert på et forsvarlig grunnlag, se LH-2018-99424«, samt at det er innklagede som må dokumentere at det er foretatt en forsvarlig verdivurdering.

I denne saken var kontraktssummen over seks ganger terskelverdi på 1,3 MNOK. Ved et slikt avvik må det påvises uforutsette forhold eller andre sterke grunner hvis verdivurderingen likevel skal kunne anses forsvarlig. KOFA kom til at innklagede ikke hadde gjort en forsvarlig vurdering av anskaffelsens totale verdi, og at innklagede hadde kunngjøringsplikt. Innklagede ble dermed ilagt et gebyr på 998 280 kr. for ulovlig direkte anskaffelse av barnehagebygg.

Ulovlig direkteanskaffelse – ikke brudd på regelverket

Sykehusinnkjøp HF kunngjorde 30. juni 2021 en åpen anbudskonkurranse for kjøp av legemidler til behandling av betennelsessykdommer i hud, ledd og tarm. Konkurransen ble gjennomført på vegne av de fire regionale helseforetakene, gjennom et såkalt «LIS-anbud». Basert på LIS-anbudet inngikk Helse-Nord RHF parallelle rammeavtaler om levering av legemidler til behandling av betennelsessykdommer i hud, ledd og tarm, på vegne av innklagede, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN).

Klager anførte at UNN i løpet av kontraktsperioden foretok en endring av fordelingsnøkkelen for tildeling av kontrakter under rammeavtalen, ved at UNN endret instruksen for behandling av pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom. Klager mente at UNN på denne bakgrunn gjorde en vesentlig endring av avtalen, og dermed foretok en ulovlig direkte anskaffelse.

KOFA gjorde en konkret vurdering av saken, og kom til at klagers anførsel ikke kunne føre frem.

Bli den første til å kommentere på ""

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.