• Leverandører
  •  

Anbud365-kommentatorene (V) om stortingsmeldingen: Plukker de 6 viktigste tiltakene

Anbud365: Anbud365-kommentatorene (V) om stortingsmeldingen Plukker de 6 viktigste tiltakeneSverre Svensen har vært innkjøpsdirektør i Telenor Nextra, seksjonssjef med ansvar for anskaffelser i Skatteetaten, seksjonssjef for leverandørstyring i NAV, samt konstituert direktør for Statens Innkjøpssenter i Difi. Idag er han midlertidig ansatt som avdelingsleder for innkjøp og kontrakt i Fjellinjen AS. I tillegg har han undervist i innkjøp ved BI-Agder og underviser nå for NIMA.

Skriv ut artikkelen

Med bakgrunn i 26 års erfaring som innkjøper i så vel privat som offentlig sektor vurderer her Sverre Svensen regjeringens 35 foreslåtte tiltak i stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser. Og han plukker ut de 6 viktigste for anskaffelser på vegne av NORGE AS med vekt på det operative, besparelser og det rent kortsiktige. Jeg gjør dette ut fra tro på at dette blir noe annet enn en skrivebords øvelse som vil ta x-antall år, poengterer han. 

Anbud365 har oppfordret medlemmene i sitt kommentatorkorps til å kommentere innholdet i den stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser som nettopp er lagt frem. I korpset er det innkjøpere, leverandører, advokater og andre som arbeider med offentlige anskaffelser i praksis. Med andre ord dem som skal leve med resultatet av Stortingets behandling av meldingen – leve med hva som myndighetene setter som retning for offentlige anskaffelser i årene fremover. Vi har spurt hva som er gledelig i meldingen, hva som ikke er så gledelig og hva som burde vært med, men som ikke er det. Denne gang

Sverre Svensen, daglig leder Svensen Consulting

Jeg har delt inn de 35 tiltakene i stortingsmeldingen tre kategorier og lagt til punktene under hver kategori hvor jeg mener disse hører hjemme. Stikkord for inndelingen er operativt/praktisk, besparelsesmuligheter og tidshorisont.

Prioritet 1 – Bør gjøres for å lykkes kortsiktig, samt kontrollfunksjon (1-2 års plan)

  • Videreføre Leverandørutviklingsprogrammet. I forbindelse med Nærings- og fiskeridepartementets næringsrettede virkemiddelgjennomgang vil innretningen på programmet bli vurdert.
  • Styrke samarbeidet mellom oppdragsgiverne og kontroll- og tilsynsmyndighetene i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet
  • Evaluere fellesføringen til alle statlige virksomheter om arbeidslivskriminalitet, og med bakgrunn i denne vurdere behovet for ytterligere tiltak
  • Integrere ivaretakelsen av sosialt ansvar i veiledning om anskaffelser hvor det er høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter
  • Bidra til bevisstgjøring om sosialt ansvar i relevante nettverk for innkjøpere
  • Videreutvikle kompetansetilbudet for innkjøpere, inkludert veiledning, maler og eksempeldokumenter, særlig rettet mot planleggingen og oppfølgingen av anskaffelsene.
  • Utvikle flere fagplaner som et grunnlag for å videreutvikle og styrke en sertifiseringsordning innen offentlige anskaffelser
  • Utvikle et bedre kompetansetilbud om offentlige anskaffelser for ledere av offentlige virksomheter.
  • Utrede behovet for sektorvise tiltak for bedre styring, ledelse og organisering av statlige innkjøp.
  • Vurdere om Statens innkjøpssenter skal videreføres som en permanent ordning og om senterets kapasitet og kompetanse skal styrkes.
  • Vurdere rollen og oppgavene til Statens innkjøpssenter, og organiseringen og finansieringen av senteret
  • I samarbeid med fylkeskommunene og kommunene utrede samordning av fylkeskommunale og kommunale innkjøp.
  • Starte arbeidet med å etablere en innkjøpsordning for skytjenester rettet mot offentlig sektor.
  • Tilrettelegge for økt innkjøpssamarbeid gjennom utvikling av veiledning og beste praksis.
  • Ha som mål at alle offentlige virksomheter innen utgangen av 2024 skal bruke digitale verktøy i hele anskaffelsesprosessen og at det skal være sømløs informasjonsflyt mellom ulike digitale løsninger.
  • Vurdere om det skal stilles krav til bruk av digitale verktøy i flere delprosesser ved offentlige anskaffelser.
  • Sørge for bedre uthenting og tilgjengeliggjøring av data fra Doffin som grunnlag for utarbeidelse av statistikk om offentlige innkjøp.
  • Se på muligheten for å få bedre tilgang til offentlig tilgjengelig regnskapsinformasjon om statlige innkjøp.

Prioritet 2 – Greit nok rent innkjøpsfaglig

  • Videreutvikle og styrke veiledningen om antikorrupsjon og åpenhet i forvaltningen.
  • Fortsette satsingen på risikoavlastning gjennom ordningen med innovasjonskontrakter.
  • Styrke Difis rolle innen veiledning og oppbygging av kompetanse på innovative anskaffelser.
  • Se på muligheten for å utvikle verktøy for å identifisere effekter og kostnader av å stille miljøkrav i offentlige anskaffelser.
  • Utarbeide en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon.
  • Bidra til økt etterlevelse av regelverket ved å videreføre arbeidet med, og sørge for spredning av, veilederen til forskrift om lønns- og arbeidsvilkår
  • Utarbeide overordnet veiledning til oppdragsgivere som ønsker å ta i bruk strengere krav mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet enn det anskaffelsesregelverket krever.
  • Vurdere nærmere behovet for kriterier for når og hvordan det bør stilles krav til digital sikkerhet i offentlige anskaffelser.
  • Utrede nærmere hvordan innhenting, lagring, tilgang og bruk av data på anskaffelsesområdet kan forbedres både på kort og lang sikt Bra
  • Styrke rollen til KOFA ved at nemnda i større grad følger opp oppdragsgivernes etterlevelse av nemndas avgjørelser.

Prioritet 3 – Ikke essensielt kortsiktig for å lykkes de neste 3-5 år

  • Vurdere arbeidsdelingen mellom privat og offentlig sektor, og statlige virksomheters bruk av markedet på ulike områder, herunder se nærmere på hva som gjøres internt og hva som overlates til markedet innen IKT i offentlig sektor.
  • Evaluere hevingen av nasjonal terskelverdi i anskaffelsesregelverket.
  • Foreta en todelt utredning av de markedsmessige konsekvensene av store offentlige anskaffelser og oppdragsgivernes etterlevelse av «del opp eller begrunn-prinsipp», for utvalgte områder der vi vet at det er utfordringer med store kontrakter.
  • I samarbeid med næringslivet og oppdragsgivere utarbeide felles kjøreregler for offentlige anskaffelser.
  • Etablere eBevis på anskaffelsesområdet og videreutvikle tjenesten slik at det gis tilgang til flere datakilder og for flere brukergrupper
  • Foreta en evaluering av plikten til å stille krav om bruk av lærlinger.
  • Utarbeide en klar og brukervennlig presentasjon av statistikken over når det foreligger særlig behov for læreplasser i en bransje.

De seks viktigste

Her er det mye som kan tas med, men under vurderingen av punktene er det etter min mening viktig å tenke operativt, taktisk og strategisk på et kort- og langsiktig nivå.  Inndelingen min over kan selvfølgelig diskuteres og skulle jeg plukket ut de 6 viktigste for anskaffelser på vegne av NORGE AS med fokus på operative, besparelser og rent kortsiktig så ville jeg ha fokusert på:

  • Videreutvikle kompetansetilbudet for innkjøpere, inkludert veiledning, maler og eksempeldokumenter, særlig rettet mot planleggingen og oppfølgingen av anskaffelsene.
  • Utrede behovet for sektor vise tiltak for bedre styring, ledelse og organisering av statlige innkjøp.
  • Vurdere om Statens innkjøpssenter skal videreføres som en permanent ordning og om senterets kapasitet og kompetanse skal styrkes.
  • I samarbeid med fylkeskommunene og kommunene utrede samordning av fylkeskommunale og kommunale innkjøp.
  • Starte arbeidet med å etablere en innkjøpsordning for skytjenester rettet mot offentlig sektor.
  • Tilrettelegge for økt innkjøpssamarbeid gjennom utvikling av veiledning og beste praksis.

Felles kjennetegn her er samarbeid/koordinering/sentralisering og kompetansebygging. Dette igjen vil gi bedre kontroll og styring over felleskapets midler.

Det jeg savner, er hvem som skal gjøre hva og når skal dette gjøres? Her er det også mange «tiltak» som i min bok er en selvfølge (sosialt ansvar, arbeidslivs-kriminalitet, antikorrupsjon). Her blir det fort planer, men ingen føringer for hvem som skal gjøre dette. Er redd for at man bruke lang tid på redegjøringer og vurdere hvem som skal gjøre hva og andre «selvfølgeligheter».. Det har vi ikke tid til når vi bruker 500 mrd årlig, og pengene flyr ut.

På tide å ruste opp Statens Innkjøpssenter

Videre så er det på tide å ruste opp Statens Innkjøpssenter og gi Difi den rollen de skal ha inkludert mandat og styringsverktøy. Husk at det ble vedtatt at man skulle ha et Statens innkjøpssenter i 2008, men ble ikke startet før 2016. Så bruk tiden på hva som er etablert. For i dag foreligger det et stort forbedringspotensial – det er verre med viljen enkelte steder. Her kunne man gjort mye med rett mandat, støtte (fra departementet til linjeledelse) og ressursene – da skulle det blir levert.
Jeg kunne også ha nevnt innhenting av felles data for innkjøp, men det foreligger nok informasjon så lenge de som er involvert er villig til å dele dette med seg (for øvrig offentlig informasjon). Et felles regnskap vil ikke fungere kortsiktig.

Avslutningsvis savner jeg at et punkt hvor lederne i det offentlige blir målt på besparelser i form av fastsatte KPIèr. Uten fokus fra ledelse kommer dette til å ta lang tid uavhengig hva våre folkevalgte måtte foretas seg og mene om dette.

Tidligere artikler i denne serien finner du her:
Gode intensjoner, men er det nok?
Ingen fasit, men en marsjordre
Advarer mot maler og veiledning uten oppfølging
Noe puslete, men lovende

Be the first to comment

on "Anbud365-kommentatorene (V) om stortingsmeldingen: Plukker de 6 viktigste tiltakene"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*