Bruk av private aktører i helse- og sosial blir hett valgkamp-tema

Det politiske Norge er i stor grad enige om hva offentlige anskaffelser skal benyttes til, men på ett punkt står de to regjeringsalternativene steilt mot hverandre: Skal man eller skal man ikke slippe private aktører inn som tjenesteyter i helse- og sosialsektoren. Det kom frem på NHOs Anskaffelseskonferanse i dag, der stortingsrepresentant Else-May Botten (a) og statssekretær Lars Jacob Hiim (h) i Nærings- og fiskeridepartementet holdt foredrag.

Botten sitter i Stortingets næringskomite, og mente i sitt foredrag at det er bra å få en stortingsmelding om offentlige anskaffelser. Hun understreket at det er viktig å stille krav slik at kjøpene blir best mulige, og ikke bare tenke på pris, også på kvalitet. Vi må, sa hun, fremme seriøsitet, utslippsreduksjon osv. Det offentlige må bidra til å skape nasjonale markeder for næringslivet, bidra til å redusere risiko og heve kompetansen.

Botten bad regjeringen sørge for at oppdragsgivere følger opp kravene til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det er ikke minst, påpekte hun, et spørsmål om kompetanse og ressurser i kampen mot sosial dumping.

Risiko og terskelverdi 

Likeledes er det viktig å evaluere hevingen av terskelverdien, særlig mht til SMB og lærlinger, sa Botten. Det gjelder også å bruke virkemiddelapparatet i forbindelse med innovasjon, f.eks. utvikling av utslippsfrie enheter. Hun mente dessuten at vi må få en ordning som tar risikoen det er å komme med innovative løsninger. Her mente hun at regjeringen har brukt vel lang tid med å komme i gang. Arbeiderpartiet lagt inn 250 mill. til dette formålet i sine alternative budsjetter.

Bestillerkompetansen må styrkes, understreket hun, likeledes bør muligheten til å splitte kontrakter brukes for å sørge for at alle småbedriftene kan delta i offentlige konkurranser.

Bedre tjenester, effektiv offentlig sektor, omstilling, innovasjon, seriøsitet og samfunnsansvar er stikkord for regjeringens formål med bruk av offentlige anskaffelser. Det sa statssekretær Hiim, som også bl.a. la vekt på muligheten til å bruke innovasjonspartnerskap. Noen pilotprosjekter er etablert, f.eks. i Stavanger.

Vurderer risikoavlastning

Departementet er i gang med å vurdere risikoavlastning. Hiim antydet at det i statsbudsjettet for 2018 kunne være muligheter for å få inn en slik ordning. Han bemerket dessuten at det i Stortinget har vært en tendens til å bruke offentlige anskaffelser til svært mange gode formål. I tillegg kritiserte han dem som vil detaljstyre anskaffelsene.

Når det gjelder hevingen av terskelverdien, har et samlet storting bedt om å få en evaluering. Hiim ville komme tilbake til dette etter at det nye regelverket har virket ennå en stund.

Stortingsmeldingen

Statssekretæren skisset nøkkelstikkord for innholdet i den kommende stortingsmeldingen: Bedre organisering, økt kompetanse, styrket deltakelse av små og mellomstore bedrifter, økt digitalisering og samfunnshensyn.

Det er viktig å få til best mulig konkurranse, fortsatte Hiim. Regjeringen og Arbeiderpartiet er uenige om hvor mye vi skal slippe til andre aktører inn på f.eks. helsetjenesten. Han gav uttrykk for at han trodde det var dårlig politikk f.eks. å rekommunalisere – av hensyn til næringslivet og innovasjon. Og konkurranse skal være på mest mulig like vilkår, sa statssekretær Hiim.