Av DLA Piper Norway v/ Partner Line Voldstad, advokatfullmektig Oda Uggen og senioradvokat Morten Gullhagen-Revling, med bidrag fra: DLA Piper Sweden v/ Special Counsel Charlotte Brunlid og associate Niels Fonseca, DLA Piper Denmark v/ Lawyer Trine Louise Larsen og DLA Piper Finland v/ Partner Tuija Kaijalainen og associate Emmi Tunturi
Som mange har fått med seg har det vært en høringsrunde på tre alternative forslag til revisjon av anskaffelsesforskriften § 7-9 og det er nedsatt et lovutvalg for å utarbeide et forslag som skal styrke klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.
Gitt de enorme summer det offentlige bruker på offentlige innkjøp, hvert eneste år, har det offentlige et særlig ansvar for å ta hensyn til det ytre miljø ved gjennomføring av sine anskaffelser. Det er på det rene at det er adgang til å inkludere hensyn til det ytre miljø i krav og kriterier i en offentlig anskaffelse. Anskaffelsesdirektivets fortale uttrykker eksempelvis følgende i avsnitt 123:
“For at udnytte potentialet ved offentlige udbud fuldt ud med henblik på at nå målene for Europa 2020-strategien for intelligent, bæredygtig og inklusiv vækst vil miljømæssige, sociale og innovative udbud også skulle spille en rolle“
Praksis viser at det kan være utfordrende å ta hensyn til miljø i offentlige anskaffelser. Eksempelvis startet Fosen-saken med et tildelingskriterium om miljø som var utformet på en måte som ikke sikret at tilbudene kunne sammenlignes. KOFA-sakene 2015/17 og 2022/277 kan også trekkes frem som eksempler på gode intensjoner om å oppstille tildelingskriterium hvor miljøvennlighet skulle premieres, men hvor de aktuelle kriteriene ble ansett å være ulovlige grunnet manglende tilknytning til kontraktsgjenstanden.
Derfor er det interessant å se nærmere på om forslagene løser disse utfordringene, samt hvorvidt og hvordan hensyntagen til det ytre miljø er inkludert i regelverket hos våre nordiske naboland; Danmark, Finland og Sverige.
Regjeringens forslag
Dagens § 7-9 i anskaffelsesforskriften angir at der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel “vektes minimum 30 prosent”. Regelen kan sies å være fleksibel, og gir samtidig en klar oppfordring til å vekte et tildelingskriterium knyttet til miljø relativt høyt når det først oppstilles.
Tre alternative forslag for endring av anskaffelsesforskriften § 7-9 ble sendt på høring 8. desember 2022:
- Alternativ 1) Det skal stilles miljøkrav og kriterier i anskaffelsesprosessen, og miljø skal alltid vektes med minimum 30 prosent.
- Alternativ 2) Det skal tas hensyn til miljø ved anskaffelser, og det skal settes krav til miljø i minst en av følgende deler av anskaffelsen: 1) kvalifikasjonskrav, 2) Kravspesifikasjon, 3) Tildelingskriterium, 4) Kontraktskrav. I tillegg foreslås det at miljø skal vektes minst 30 % på områder med ikke uvesentlig miljøbelastning.
- Alternativ 3) På områder med ikke uvesentlig miljøbelastning skal det enten stilles miljøkrav knyttet til ytelsen i den aktuelle anskaffelsen, eller miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent.
Høringsfristen var 8. mars 2023 og aktørene reiste som forventet flere spørsmål om i hvor stor utstrekning oppdragsgiver skal låses når det gjelder måten man tar hensyn til det ytre miljø på i offentlige anskaffelser. I etterkant er det også skrevet flere artikler, blant annet løfter NHO frem at det er på tide med å skjerpe miljøkrav, Miljødirektoratet mener forslagene ikke treffer blink og Konkurransetilsynet advarer mot 30 % vekting. Av forslagene synes det å være mest enighet tilknyttet alternativ 3.
Regulering hos våre nordiske naboer
I Danmark har anskaffelsesloven nylig blitt endret. En av endringene bestod i en ny paragraf 194 (4) som innebærer at det relevante departement er gitt kompetanse til å gi regler om at oppdragsgiver må begrunne hvorfor det ikke er inkludert krav og kriterier knyttet til miljø- eller klima i anskaffelsen, også kalt “shop green or explain”. Intensjonen er å støtte en dynamisk utvikling av miljøkrav som også vil kunne modne markedet i riktig tempo i stedet for å pålegge strenge plikter. Departementet har imidlertid ikke benyttet denne kompetansen enda, og per i dag gjelder derfor intet “shop green or explain”-prinsipp for danske oppdragsgivere.
I Sverige bestemmer anskaffelsesloven (2016:1145) at oppdragivere bør ta hensyn til det ytre miljø dersom anskaffelsens karakter tilsier det. Intensjonen er å fremheve viktigheten av å ta hensyn til det ytre miljø og samtidig ha en fleksibel regulering. Det er altså ingen plikt til å hensynta det ytre miljø i noen del av anskaffelsen. I 2021 ble det foreslått en ny regel som skulle innføre plikt til å oppstille kriterier om miljø. Grunnet ny regjering i 2022 ble det ikke noe av forslaget, men dagens regjering har nylig gjort kjent at den svenske nasjonale anskaffelsesstrategien vil gjennomgås og at det i den vil stilles strengere krav til oppdragsgivers hensyntagen til det ytre miljø ved gjennomføringen av anskaffelser.
I Finland inneholder anskaffelsesloven (1397/2016) flere bestemmelser som oppfordrer til å vektlegge hensyn til det ytre miljø i ulike faser av en anskaffelsesprosess, men ingen forpliktelse. Den finske regjeringen kom 25. august 2022 med et forslag om å endre anskaffelsesloven for å ytterligere forsterke ønsket om å hensynta miljø, samt å innføre visse pliktige avvisningsgrunner der leverandøren er dømt for miljøkriminalitet. Endringsforslaget er ikke gjennomført og med ny regjering er det ikke gitt at forslaget vil bli vedtatt.
Refleksjoner
Oppdaterte bestemmelser om miljø er velkomment og prinsipielt bra, men løser ikke utfordringene knyttet til å stille konkrete og egnede miljøkrav og kriterier. Ingen av forslagene bringer til torgs løsninger på utfordringene som materialiserte seg i eksemplene angitt innledningsvis; veiledning og kunnskap er viktig og her vil kriterieveilederen til DFØ nok være mer til hjelp enn en oppdatert bestemmelse.
Vel så viktig som det å ha bestemmelser som løfter frem at miljø skal hensyntas, er anerkjennelsen av at:
- jussen må kombineres med relevant miljøekspertise for det som kjøpes, og
- oppdragsgivere har forskjellige ressurser og muligheter for å stille krav og følge dem opp
Oppstillingen av miljøkrav og kriterier kan med andre ord ikke bli venstrehåndsarbeid kun for å imøtekomme en politisk bestilling for at miljø må vektlegges. Det ytre miljø må behandles med mer respekt enn det.
Bli den første til å kommentere på "Er ny forskriftsbestemmelse om miljø løsningen på dagens utfordringer? Finnes tilsvarende bestemmelser hos våre nordiske naboer?"