Regjeringens forslag til nasjonal forsvarsindustriell strategi har truffet forsvarsindustrien hjemme. Adm.dir. Torbjørn Svensgård i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening/NHO peker overfor Anbud365 bl.a. på i strategien er det en rekke nye tiltak som industrien har etterspurt: Mer helhetlig tilnærming fra forskning og utvikling frem til gjennomføring av anskaffelser, og regelverk, prosesser og prosedyrer for investeringer og anskaffelser skal forenkles. Krav om forpliktende industrisamarbeidsavtaler, som en integrert del av anskaffelseskontrakten, vil bli videreført ved materiellkjøp fra utenlandske leverandører.
Regjeringen har nylig lagt frem Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar (Meld St. 17 (2020-2021)). Strategien tydeliggjør i enda større grad enn gjeldende strategi (Meld. St. 9 (2015-2016)), sammenhengen mellom forsvarsindustrien, nasjonale sikkerhetsinteresser, forsyningssikkerhet og materiellberedskap. Svensgård trekker frem at forsvarsministeren uttalte i forbindelse med at meldingen ble lagt frem, at: «Norge trenger en forsvarsindustri for å ta vare på vår egen sikkerhet. Vi skal styrke forsvarssektorens evne til å dra nytte av norsk industris kompetanse og innovasjon, for å bidra til et framtidsrettet forsvar og til nasjonal teknologisk utvikling.» Derfor skal samarbeidet mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien videreutvikles og styrkes.
Strategien legger opp til å videreføre hovedlinjene i gjeldene strategi (Meld. St. 9 (2015 – 2016)), gjennom å forsterke tiltak som har dokumentert virkning. – I tillegg introduseres en rekke nye tiltak som industrien har etterspurt, fremholder Svensgård. Det legges opp til en mer helhetlig tilnærming fra forskning og utvikling frem til gjennomføring av anskaffelser, levetidsunderstøttelse og videreutvikling. Regelverk, prosesser og prosedyrer for investeringer og anskaffelser skal forenkles. Dette er viktige tiltak som kan bidra til mer forutsigbarhet, kortere gjennomføringstider og lavere kostnader. Det vil komme både Forsvaret og industrien til gode.
Trekantsamarbeid styrkes
Svensgård trekker fem at regjeringen foreslår å videreutvikle og styrke trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, akademia og industrien. Modellen har vært helt avgjørende for å ta frem løsninger Forsvaret har etterspurt og en produktportefølje som nå skaper over 5 milliarder i årlige eksportinntekter. – At trekantsamarbeidet nå skal videreutvikles blant annet gjennom økt satsning på konseptutvikling og eksperimentering, i samvirke med brukermiljøene i Forsvaret, lover derfor godt, slår han fast.
Et annet viktig tema er strategisk samarbeid mellom Forsvaret og industrien. – Relevant kompetanse er et knapphetsgode på mange områder, understreker Svensgård, og det er derfor viktig at vi finner samarbeidsmodeller som legger til rette for å utnytte den totale nasjonale kompetansen mest mulig effektivt, uavhengig av om den befinner seg i Forsvaret eller i industrien. Da er strategisk samarbeid en god tilnærming, også fordi det kan frigjøre ressurser internt i Forsvaret som kan omprioriteres til operativ virksomhet. Sett fra industriens ståsted er det avgjørende at det etableres langsiktige og forutsigbare rammer for slikt samarbeid, med tydelig avklaring av ansvar, roller og grensesnitt. Det fordrer stor grad av tillit mellom partene og at det inngås langsiktige forpliktende avtaler som sikrer de strategiske partnerne til Forsvaret kontinuerlige utviklings- og integrasjonsoppdrag som gjør det mulig, over tid, å opprettholde og videreutvikle relevant kompetanse som Forsvaret behøver i Norge.
Forpliktende industrisamarbeidsavtaler
At det er viktig med eksport, både av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser og forsvarsindustriens behov for kontinuerlig aktivitet, står sentralt i strategien. Støtten til eksport av forsvarsmateriell fra Norge skal videreføres og styrkes, gjennom blant annet målrettet bruk av nye virkemidler. I denne forbindelse slås det fast at krav om forpliktende industrisamarbeidsavtaler, som en integrert del av anskaffelseskontrakten, vil bli videreført ved anskaffelser av forsvarsmateriell fra utenlandske leverandører. Svensgård fremhever at dette er svært viktig, både fordi eksport er en forutsetning for å kunne opprettholde en nasjonal forsvarsindustri og fordi det bidrar til at levetiden til materiellet blir lengre og levetidskostnaden for Forsvaret går ned.
Regjeringen varsler også særlige tiltak for å legge til rette for at Forsvaret i større grad skal kunne samhandle med små- og mellomstore bedrifter. SMBene er en viktig del av norsk forsvarsindustri, både som en del av leverandørkjeden til de større produsentene og som leverandører av egne produkter og løsninger til sluttbrukere i Forsvaret. Disse bedriftene står også for nesten halvparten av det Forsvaret kjøper fra norske forsvarsbedrifter. De eksporter for milliardbeløp (30% av eksporten) til utenlandske markeder og aktører.
Viktig å legge til rette for SMB
– SMBers bidrag til innovasjon er også viktig, påpeker Svensgård. Både fra politisk og militært hold oppfordres det til å utnytte denne kompetansen og innovasjonskraften. Hurtige endringer i trusselbildet innebærer skiftende utfordringer som raskt må kunne møtes med innovasjon og ny teknologi. Forsvarsmarkedet, som generelt er preget av lange ledetider, byråkratiske prosesser og mangel på kontinuitet fra utvikling til anskaffelse, virker avskrekkende på mange mindre bedrifter. Det kan bety at Forsvaret mister muligheten til å dra nytte av innovasjonskraften og fleksibiliteten som mange små og mellomstore teknologibedrifter har. Det er derfor viktig å legge til rette for at SMBene får en enklere hverdag i dialogen med Forsvarssektoren.
Svensgård mener at strategien som regjeringen har foreslått, er et godt utgangspunkt for å legge til rette for at norsk forsvarsindustri forblir en viktig bidragsyter til nasjonal sikkerhet og verdiskapning med interessante og attraktive høyteknologiske arbeidsplasser i små og store bedrifter i hele landet. Det er en ambisiøs strategi som forutsetter endringer i måten industrien og Forsvaret samhandler på, betydelige investeringer i forskning og utvikling, at både personell og materiell stilles til disposisjon for konseptutviklings- og eksperimenteringsaktivteter og mer ressurser til å støtte eksport av forsvarsmateriell. – Forutsatt at tilgangen på ressurser står i forhold til ambisjonene og at tiltakene iverksettes hurtig og med tilstrekkelig kraft, ligger det godt til rette for at strategiens målsetting kan bli oppfylt, konstaterer adm.dir. Torbjørn Svensgård i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening/NHO.
Bli den første til å kommentere på "Forsvarsindustrien: Fornøyd med forslag til ny forsvarsindustriell strategi"