• Leverandører
  •  

Forvirrende og mengder av miljømerker, hvilket skal man benytte?

Anbud365: Forvirrende og mengder av miljømerker, hvilket skal man benytte- Med forskriftenes krav til miljøhensyn og det livssyklusperspektivet vi må jobbe etter og oppfylle, mener jeg en EPD gir nok informasjon til å si at et produkt er miljøvennlig og bærekraftig. Både Svanen og en EPD innfrir på hver sin måte, konstaterer Arve Sandvoll, rådgiver – anskaffelser, fellesenhet i Gjøvikregionen

Skriv ut artikkelen

Både fra myndighetene og andre fagmiljøer hevdes det at bruk av miljømerker er enkelt og effektivt. Men, spør Arve Sandvoll, rådgiver – anskaffelser, fellesenhet i Gjøvikregionen, hvilket skal man benytte i de forskjellige innkjøpene?  Det finnes en mengde: Svanen, Svensk Møbelfakta, EPD, FSC, PEFC, Greenguard, EU Ecolabel, Blå Engel, GH, ISO, EMAS Fairtrade, Miljøfyrtårn. Det er forvirrende, sier han, og bedre blir det ikke om man spør: Hva er egentlig miljø som krav i våre prosesser og hvordan følger vi opp, måler og kontrollerer?

Anbud365 inviterte for en tid tilbake kommentatorkorpset og enkelte andre sentrale aktører til å bidra med synspunkter til spørsmålet om hva man bruker, Svanen eller EPD. Medlem av vårt kommentatorkorps, Arve Sandvoll, en veteran fullastet med erfaring fra tallrike år i innkjøpsbransjen, lot seg friste.

I tillegg til antallet av tilgjengelige miljømerker og den forvirringen som følger av det, minner Sandvoll om kostnadene dette påfører produsent/leverandør – hvem skal betale disse?

– Hvorfor skal man stille krav til for eksempel Svanen når man får en like god dokumentasjon gjennom EPD, spør Sandvoll. En slik deklarasjon gir en innkjøper det man trenger av opplysninger hva angår produktet materialer, hvor mye som er brukt av resirkulert materiale i produksjon og hvor stor andel av det ferdige produktet som er resirkulerbart, altså fra «vugge til grav».

Både EPD og Svanen innfrir

EPD oppsummerer et produkts miljøprofil, beskriver produksjonsprosessen, energiforbruk, CO2 avtrykket, materialvalg, miljøpåvirkning, ressursbruk, avfall og produktets levetid. – Med forskriftenes krav til miljøhensyn og det livssyklusperspektivet vi må jobbe etter og oppfylle, mener jeg en EPD gir nok informasjon til å si at et produkt er miljøvennlig og bærekraftig. Både Svanen og en EPD innfrir på hver sin måte, konstaterer han, og gir et eksempel:

Tildeling av avtaler skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris, kostnad, kvalitet, miljø og service/support, ressursbruk/logistikk/prosjektledelse, basert på bl.a. følgende:

  • Lavest pris/kostnad (totalkostnad):         20 – 30 %
  • Kvalitet, herunder LCC beskrivelse:         20 – 40 %
  • Miljø, herunder sertifikater/EPD:             10 – 30 %
  • Service og support:                                          5 -10 %
  • Ressursbruk/logistikk/prosjektledelse        5 -10 %

De angitte «miljørelaterte kriterier skal beskrives, dokumenteres og presenteres i egne rapporter ifm. ferdigstillelse».

Tar ikke kostnaden

Sandvoll peker på at også mange produsenter/leverandører ivaretar mange av kravene og kriteriene til for eksempel Svanen, men er ikke villig til å ta kostnaden med sertifiseringen.

Dessuten er, etter hans syn, myndighetenes krav til 30% vekting av miljø som tildelingskriterium urealistisk i seg selv hvis man ikke benytter krav til miljø i tekniske spesifikasjoner eller som kontraktskrav. Hvor mye bedre blir det med min. 30% vekting av miljø når mange ikke er i stand til å følge opp og etterlever kravene, spør Sandvoll, og fortsetter: – At våre innkjøpsprosesser stemples som passive er direkte feil. De som påstår det, må nok ta en tur ut i det praktiserende InnkjøpsNorge. Vi trenger mer kunnskap og veiledning. Man skal også huske på at alt handler ikke om miljøkrav i offentlige innkjøpsprosesser!

Kvalifikasjonskrav

Det er mange forhold som ivaretar miljøaspektet, det er ikke godt nok å bare referere til at miljø skal vektes min. 30%. Sandvoll minner om at utover dette og som standard kommer selvfølgelig kvalifikasjonskravene:

  • Miljø og kvalitetssikringssystem

Tilbyder skal ha implementert et fungerende miljø og kvalitetssikringssystem.

  • Dokumentasjonskrav

Tilbyder skal dokumentere og redegjøre for sitt miljø og kvalitetssikringssystem på avtaleområdet. Hvis rutinene er beskrevet i virksomhetens kvalitets- eller miljøledelsessystem i henhold til NS-EN, ISO 9001 eller 14001, eller tilsvarende 3.-parts verifiserte systemer er det tilstrekkelig å legge ved gyldig sertifikat på dette.

Be the first to comment

on "Forvirrende og mengder av miljømerker, hvilket skal man benytte?"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*