Høringsnotat fra regjeringen om skjerpede miljøkrav til offentlige anskaffelser

Anbud365: Artikkel 1: 10 råd til offentlige innkjøpere som kan bidra til et langt og lykkelig livDen formidable rettsliggjøringen som har funnet sted innenfor offentlige anskaffelser skyldes også virksomhetenes mangelfulle arbeid ved å identifisere forbedringsområder og iverksette tiltak som skal redusere uønskede hendelser, skriver artikkelforfatteren.

Skriv ut artikkelen

Av Jacob M Landsvik, spesialrådgiver, Ressurser på avveie AS

Anbud365: Vesentlige avvik og mangelfull kontraktsoppfølging

Det er på høring «Forslag til endring av forskrift om offentlige  anskaffelser § 7-9, forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6». Regjeringen lanserer i alt tre alternativer til endringer. Det gjelder offentlig høring av forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser. Det er sannsynlig at forslaget til skjerpede miljøkrav kommer etter en lengre diskusjon i ulike medier om at politikerne i enda større grad ønsker å bruke den offentlige innkjøpsmakten på 650 milliarder årlig til å påvirke så vel offentlige oppdragsgivere som leverandørmarkedet til å bli enda bedre til å påvirke klima og miljø i riktig retning. Det er fullt forståelig. Det er ikke mere enn tiden og veien om kloden skal reddes.

Anbud365 har vært så heldige å ha fått Jacob M Landsvik knyttet til oss som bidragsyter. Han skal, når han har noe på hjertet om offentlige anskaffelser, være å finne i våre spalter – til beste for våre lesere. Landsvik har nylig troppet av som innkjøpssjef ved Universitetet i Oslo, og har tidligere bl.a. vært å finne i Oslo kommune og Difi, i dag DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). I tillegg er han mye benyttet i foredrag, kurs og deltaker i ulike utredninger og komiteer. Vi tror Jacobs synspunkter og erfaringer i våre spalter vi være bidrag til refleksjon og kompetanse. I likhet med i dagligvarebransjen har tatt i bruk vignetten «Jacobs utvalgte», fordi det signaliserer kvalitet, og det er jo hans varemerke. God lesning!

I debatten savner jeg problemstillingen om hvorvidt offentlige oppdragsgivere skal fortsette å kjøpe i samme tempo og omfang som de siste 10-15 årene. Hvert eneste år siden tusenårsskiftet har det offentlige satt stadig nye rekorder i innkjøpsandelen. Det kan være betimelig å spørre om når det offentlige skal redusere forbruket. Det er undersøkelser som er gjort når det gjelder både offentlige og private anskaffelser som viser at vi anskaffer varer og tjenester for mellom 2-5 % av anskaffelsesandelen som ikke dekker noen behov, eller som fører til noen forbedringer. Offentlige oppdragsgivere kunne begynne å verifisere behovene på en langt mere tilfredsstillende måte enn hva som er tilfelle i dag. Potensialet for besparelser er i så måte i milliardklassen sett i forhold til innkjøpsandelen på 650 milliarder kroner. Den mest miljøvennlige anskaffelsen kan være den anskaffelsen som ikke gjennomføres.  Men over til høringsnotatet.

Etter en rask gjennomlesning er det å håpe at regjeringen faller ned på alternativ 2 som er i finnes i pkt 5.4 Forslag 2: «Vekting av miljøkriterier ved ikke uvesentlig miljøbelastning. Forslag 2 innebærer å stille krav om at alle offentlige oppdragsgivere skal ta hensyn til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser. Samtidig gis det en fleksibilitet til den enkelte oppdragsgiver i hver enkelt anskaffelse å velge på hvilket trinn av anskaffelsesprosessen det er best egnet å inkludere miljøkrav eller kriterier. I tillegg foreslås det å regulere vektingen av miljøkrav for del III-anskaffelser på områder med ikke uvesentlig miljøbelastning. Del III-anskaffelser er de anskaffelser som gjennomføres etter forskrift om offentlige anskaffelser del III, og som må kunngjøres i hele EØS-området. Dette er anskaffelser over en forskriftsfestet beløpsgrense, f.eks. er EØS-terskelverdi for statlige myndigheters vare- og tjenestekontrakter 1,4 millioner kroner, og 2,2 millioner kroner for andre oppdragsgivere. Siden del III-anskaffelser er av en viss verdi, er tanken at dette er områder der klima- og miljøvennlige anskaffelser kan ha særlig stor betydning for å nå fastsatte klima- og miljømål.»

Krevende hverdag og politiske mål

Det er veldig bra at regjeringen også i denne sammenhengen er opptatt av forholdsmessighets-prinsippet ved at alternativ 2 setter inn kreftene på miljø- og klimasiden der kravene til miljø kan gi best resultater. Den enkelte innkjøper har en krevende hverdag hvor en rekke politiske mål er bakt inn i krav og kriterier når anskaffelser skal planlegges, gjennomføres og ikke minst følges opp. Alternativ 2 må mer enn gjerne kombineres med plikt til å protokollere begrunnelse dersom oppdragsgiver ikke gjør noe i forhold til miljøkrav, eller dersom oppdragsgiver har lavere vekt enn 30 % i de tilfeller du velger miljø som kriterium, jfr. alternativ 1 i høringsnotatet.

Regjeringen gir selv i høringsnotatet, en forbilledlig begrunnelse for nettopp dette alternativet: «Siste halvdel av forslag 2 regulerer vektingen av miljøkrav, men begrenser dette til større anskaffelses-prosesser med ikke uvesentlig miljøpåvirkning. Dersom forslag 2 inneholder tilstrekkelig presis avgrensning av hvilke kategorier det er relevant å stille miljøkrav, kan det øke forståelsen av regelverket og gi reduserte administrative kostnader for oppdragsgiverne. En tydeliggjøring kan øke etterlevelsen av miljøkravene, og dermed både gi økte kostnader og miljøgevinster. En positiv nettogevinst for samfunnet forutsetter at oppdragsgiverne legger til grunn at anskaffelsene skal fremme effektiv offentlig ressursbruk når de stiller miljøkrav. Når miljøkrav begrenses til større anskaffelser som kan ha særlig stor betydning for å nå klima- og miljømål, vil det kunne gi samfunnet en høyere miljøeffekt for en gitt ressursinnsats, og være enklere for oppdragsgiverne å fremme effektiv ressursbruk.

Løsningen motvirker at det stilles miljøkrav i anskaffelser som har liten betydning for å nå klima- og miljømål.»

Det vil åpenbart være i tråd med en bedre ressursutnyttelse av fellesskapets ressurser å legge miljøkrav til de anskaffelsene som gir best uttelling for klima og miljø. Det blir også lettere å forstå regelverket, samt at det reduserer de administrative konsekvensene for oppdragsgiverne. Derfor alternativ 2. å øke forståelsen, for et i utgangspunktet krevende regelverk, må absolutt være i tråd med at regjeringen også ønsker et enklere og kanskje mer forståelig regelverk. Det samme gjelder å begrense og kanskje redusere de administrative kostnadene som for øvrig er blant de høyeste i Europa. Dette kan skje om man går for alternativ 2 i regjeringens høringsforslag til skjerpede miljøkrav til offentlige anskaffelser. 

Det er også grunn til å minne om at samfunnsansvar i stort som omfatter klima, miljø, menneskerettigheter, etisk handel og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og korrupsjon, kan gjøres ved å stille minstekrav til ytelsen, ved kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktkrav. Det blir spennende å følge med på høringsrunden og kravene til miljø kan ikke lenger håndteres som venstrehåndsarbeid.

Bli den første til å kommentere på "Høringsnotat fra regjeringen om skjerpede miljøkrav til offentlige anskaffelser"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.