Egentlig var det ingen formelle, avgjørende grunner til at meddommeren i en erstatningssak ikke kunne godtas. Men Hålogaland lagmannsrett la vekt på hvordan forholdet tar seg ut for allmennheten, og da ble resultatet at en annen meddommer måtte finnes. Det var noen bindinger mellom meddommerens arbeidsgiver og vinneren av anskaffelsen som denne erstatningssaken dreide seg om. Disse ønsket ikke meddommeren å gå inn på. Det var avgjørende.
Det var i en sak som gjaldt i Bodø kommunes kjøp av IKT-driftstjenester at habilitetssaken dukket opp i Hålogalands lagmannsrett (LH-2020-149635). En av tilbyderne hadde nedlagt påstand om erstatning som følge av brudd på regelverket for offentlige anskaffelser fra kommunens side.
Denne tilbyderen fremsatte i forbindelse med erstatningssaken habilitetsinnsigelser mot en sakkyndig meddommer som kommunen hadde fremsatt forslag om.
Tilbyderen mente at det var flere tilknytningsforhold som gjorde at denne meddommeren måtte være inhabil. Det gjaldt bl.a. til selskapet som kapret kontrakten med kommunen (Atea) i tillegg til andre forhold. Hans arbeidsgiver Trondheim kommune har dessuten forretningsmessig forhold til selskapet som vant Bodø-konkurransen, i tillegg til et annet selskap som imidlertid bare har bistått med konsulenttjenester til kommunen under anskaffelsesprosessen.
Inhabilitet
Det var spørsmål om inhabilitet etter domstolloven § 108, som lyder: «Dommer kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette, når en part av den grunn krever, at han skal vike sete.»
Lagmannsretten slår fast at ansatte i det vinnende selskapet skal vitne i rettssaken. Men fordi det dreier seg om et selskap med flere tusen ansatte, er det lite trolig at noen av de ansatte der som den aktuelle meddommeren har arbeidsmessige relasjoner til, vil være aktuelle som vitner.
Objektiv tilnærming
Men:
Den objektive tilnærmingen til habilitetsspørsmålet – hvordan forholdet tar seg ut for allmennheten – har imidlertid fått økende vekt i rettspraksis i de senere år, jfr. dom i Høyesterett (HR-2020-2079-P avsnitt 18). Det er viktig at både partene og allmennheten har tiltro at domstolenes avgjørelser treffes av upartiske dommere.
Meddommerens opplysninger om at det er forhold mellom Atea AS og Trondheim kommune som han ikke ønsker å gå nærmere inn på, kan skape mistanke både hos allmennheten og motparten om at det er bindinger mellom han og Atea og at han derfor vil kunne opptre partisk i favør av Atea. Det bør være mulig å finne andre meddommere med adekvat kompetanse som er habil, fremgår det av domspremissene. I samsvar med domstolloven § 108 andre punktum legges det også vekt på at en av partene har krevd at dommeren skal vike sete.
Med dette som begrunnelse finner retten at den aktuelle, foreslåtte meddommeren må vike, dvs. ikke kan benyttes som meddommer i denne saken.
Bli den første til å kommentere på "Hvordan det tok seg ut for allmennheten avgjorde en habilitetssak"