Innkjøpere skal får bedre skatteverktøy til å avsløre useriøse leverandører

Anbud365: På vei til nytt hjem og til nye muligheter for anskaffelsesområdetDifis anskaffelsesmiljø skal flytte til et direktorat under – for tiden - finansminister Siv Jensens auspicier, Direktoratet for økonomi, styring, ledelse og organisering (DFØ). Det gir muligheter – og økt prestisje (foto: Tor Audun Gram).

Skriv ut artikkelen

Nå skal det bli lettere for offentlige innkjøpere å avgjøre om en leverandør er seriøs eller ikke. Skatteopplysninger skal gjøres mer tilgjengelig, og i et høringsnotat skisserer Finansdepartementet to mulige løsninger: Et «obligatorisk» alternativ der opplysningene blir tilgjengelig om leverandøren vil eller ei. I det andre – det «valgfrie» – er det opp til leverandøren selv å bestemme. Departementet mener i utgangspunktet at det «obligatoriske» alternativet er best egnet.

Høringsnotat gjelder forslag til endringer i reglene om Skatteetatens informasjonsbehandling. Flere av forslagene er en oppfølging av Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet og to anmodningsvedtak som Stortinget har fattet.

I høringsnotatet vurderer Finansdepartementet om allmenheten skal få tilgang til opplysninger som viser om en virksomhet opptrer i samsvar med skattelovgivningen. Formålet med at allmenheten skal få denne tilgangen er at det skal bli enklere for private og profesjonelle innkjøpere å velge seriøse leverandører. Det vil da bli vanskeligere for kriminelle aktører å få innpass i arbeidslivet.

Taushetsplikten står i veien

Det er i dag vanskelig for innkjøpere å skaffe seg informasjon om hvilke leverandører som følger skattelovgivningen og hvilke som ikke gjør det. Taushetsplikten er til hinder for at Skatteetaten gir ut opplysninger om den enkelte virksomhet, heter det.

Det finnes enkelte ordninger som gir innkjøpere en viss mulighet til å undersøke om en leverandør har oppfylt sine skatteforpliktelser. Disse ordningene har imidlertid hver for seg og samlet svakheter som gjør at de ikke gir kjøperne noen god oversikt over hvilke leverandører som opptrer i samsvar med regelverket, fremgår det av høringsnotatet. Svakhetene består som oftest av at ordningene er basert på at leverandøren samtykker til at opplysningene utgis, at det gis for få opplysninger, at opplysningene kan manipuleres og at ordningene i praksis bare retter seg mot profesjonelle innkjøpere (ikke forbrukere) eller noen utvalgte bransjer.

Flere hensyn

Flere hensyn gjør seg gjeldende ved vurderingen av hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelig for allmenheten. På den ene siden, fremholder departementet, må det legges vekt på å oppnå formålet med selve ordningen, at innkjøpere skal få hjelp til å velge leverandører som oppfyller pliktene etter skattelovgivningen. På den annen side må det legges vekt på personvernet til de virksomhetene som drives av selvstendig næringsdrivende, og konkurransemessige hensyn (alle typer virksomheter). Opplysningene det er aktuelt å gjøre tilgjengelige, gir et relativt detaljert bilde av den enkelte virksomheten. Offentliggjøring av opplysningene medfører risiko for at opplysningene brukes til andre formål enn det ordningen skal fremme.

To løsninger

Departementet ser for seg at opplysningene kan gjøres tilgjengelig på to ulike måter.

I det første alternativet lager Skatteetaten en allment tilgjengelig nettside der innkjøperne kan søke på virksomhetens navn eller organisasjonsnummer og få tilgang til skatteopplysningene. Den enkelte leverandør vil ikke kunne reservere seg mot at opplysninger gis ut via nettsiden. Rettslig sett skaper dette «obligatoriske» alternativet et behov for regler om unntak fra taushetsplikt i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven.

Det andre alternativet innebærer at Skatteetaten gir opplysningene til den enkelte virksomhet som selv bestemmer om opplysningene skal gjøres tilgjengelig for allmenheten. Rettslig sett medfører ikke dette «valgfrie» alternativet behov for regelendringer i form av unntak fra taushetsplikt fordi det er leverandøren selv som bestemmer om opplysningene skal være offentlig tilgjengelig, ifølge høringsnotatet. Det er grunn til å tro at det «valgfrie» alternativet er det mest administrativ krevende ettersom det forutsetter mer kommunikasjon mellom Skatteetaten og den enkelte virksomhet.

Går for det «obligatoriske»

Departementet legger i utgangspunktet til grunn at det «obligatoriske» alternativet er best egnet til å forhindre skatteunndragelser. Den enkelte virksomhet kan der ikke velge om opplysningene skal være offentlig tilgjengelig eller ikke. Innkjøpere som vil velge en seriøs leverandør, vil dermed til enhver tid ha mulighet til å sjekke potensielle leverandørers skattemessige forhold.

Bli den første til å kommentere på "Innkjøpere skal får bedre skatteverktøy til å avsløre useriøse leverandører"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.