NHO har langt på vei rett i sine kraftige angrep på hevingen av terskelverdien. Det viser kommentarer fra det praktiserende offentlige innkjøpsmiljøet: Oppdragsgiver vil i større grad velge tre potensielle leverandører og invitere disse – de man kjenner til fra før – til å gi tilbud. Men: Større handlingsrom er en forbedring for virksomheter med en moden og profesjonell innkjøpsfunksjon.
Anbud365 har invitert medlemmene av vårt kommentatorkorps til å kommentere dette: I en kommentar til de nye terskelverdiene skriver NHO på sin nettside bl.a.: «NHO mener denne endringen er en forenkling for innkjøpere og hoffleverandører, men en katastrofe for småbedrifter. – Nå må småbedriftene selv oppsøke offentlige myndigheter og fortelle hvor fortreffelige de er – i stedet for at planlagte innkjøp kunngjøres. Det er ikke forenkling, men en forverring, sier NHOs ekspert på offentlige anskaffelser, Arnhild D. Gjønnes.» Dette er hva de svarte:
Gunn-Sølvi Arveschoug, seksjonssjef Anskaffelser, Politiets Fellestjenester:
Endringen vil påvirke store og små bedrifter/leverandører likt. Og det er for enkelt å si at endringen er en forverring. Innkjøperen vil få større handlingsrom, noe som følgelig gir leverandørene mindre gjennomsiktighet/oversikt mht kundenes innkjøpsbehov. Større handlingsrom er en forbedring for virksomheter med en moden og profesjonell innkjøpsfunksjon. De proffe forbereder konkurransen med det formål å tilrettelegge for effektiv prosess, god konkurranse og de beste løsningene. Regelverket har aldri vært til hinder for det – og endringene som trer i kraft 1/1-2017, er heller ikke det. Regelverkets formål er først og fremst å sikre effektiv bruk av det offentliges ressurser. Etter min mening er kompetente innkjøpsfaglige ressurser av større betydning for resultatet av en anskaffelsesprosess enn de endringene som blir innført. Innkjøpere i det private klarer seg jo bra – eller? For en umoden innkjøpsfunksjon kan det å heve terskel for kunngjøring føre til en forverring. De får større handlingsrom til å ta feil beslutninger.
Øystein Sætrang, Innkjøpsleder, Hedmark fylkeskommune;
Økt terskelverdi fra NOK 500.000 til MNOK 1,1 vil medføre at færre konkurranser blir utlyst. Oppdragsgiver vil i større grad velge tre potensielle leverandører og invitere disse til å gi tilbud. Og hvem blir invitert? Jo, nødvendigvis de man kjenner til fra før. Konsekvensene blir mindre konkurranse, og at den potensielt beste leverandøren kanskje aldri vil få vite at konkurransen er avholdt. Ja, dette er en forenkling på grunn av reduserte formaliakrav, men et tilbakeskritt for næringsutvikling og arbeidet med å sikre et konkurransedyktig lokalt næringsliv. Det offentlige vil kunne få dårligere avtaler, mindre innovasjon og mindre nytenkning ved bare å henvende seg til kjente leverandører. MNOK 1,1 er en grense som favner mange konkurranser i det offentlige Norge som har mange små innkjøpende enheter. En annen side av saken er at offentlige innkjøpere får mindre innkjøpstrening. Skal du bli god, må det øves jevnt og trutt – mangel på øvelse kan dermed også påvirke resultatet når de store konkurransene skal kjøres. Konklusjon: Både næringslivet, offentlig sektor og samfunnet taper på denne «forenklingen».
Bli den første til å kommentere på "Innkjøpsmiljøet (I): Gir NHO langt på vei rett i hardkjør mot nye terskelverdier"