Å sikre alle de 1500 snøskredpunktene langs norske veier med vanlig brukte måter vil koste om lag 70 milliarder, viser beregninger. I tillegg kommer hva klimaendringene vil føre til når det gjelder fare for snøskred. Nå har Troms og Finnmark fylkeskommune satt i gang et innovasjonspartnerskap med sikte på å finne smarte måter å oppdage skredet og stenge vegen før noen kjører inn i det. Markedet for slike innovative løsninger er stort, både nasjonalt og internasjonalt, heter det.
Fylkeskommunen har en strategi som går ut på å ta i bruk forebyggende skredkontroll, varsling og ny teknologi for å få mest mulig sikring for pengene. Som en del av dette har fylkeskommunen fått 10,3 mill fra Innovasjon Norge til å gjennomføre et innovasjonspartnerskap, hvor fylkeskommunen i samarbeid med kommersielle aktører skal utvikle et system som presist og effektivt kan detektere snøskred som har truffet vei, om det er kjøretøy inne i skredområdet og varsle om dette.
Det er inngått en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Nasjonalt program for leverandørutvikling og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Konkurransen skal etter planen kunngjøres på Doffin i løpet av februar 2021. Da skal den eller de mest egnede samarbeidspartnerne for prosjektet velges. Målet er at endelig produkt skal være klar til kommersialisering og anskaffelse høsten 2023.
Bruker årlig 2 mrd på skredsikring
Det er rundt 1500 snøskredpunkter langs norske veier og omtrent 170 av disse er langs fylkesveiene i Troms og Finnmark. Skred er en stor samfunnsutfordring og årlig bruker vi i Norge nærmere 2 milliarder kroner på ulike skredsikringstiltak. Troms og Finnmark fylkeskommune bruker 175 millioner av disse midlene.
Det finnes så mange snøskredpunkter at sikring med konvensjonelle tiltak vil ta flere tiår. En sikring av snøskredpunktene langs norske veger er beregnet å koste rundt 70 milliarder kroner. Det forventes i tillegg en økning i snøskredaktivitet på grunn av klimaendringene.
Skred og naboskred
Omtrent halvparten av de 1.500 skredpunktene har det som kalles naboskredløp, det vil si at det er to eller flere nærliggende skredpunkt. Dette utgjør en særlig risiko fordi kjøretøy kan kjøre inn i et snøskred og deretter bli tatt av et naboskred. Det skaper også risiko ved at en sender søke- og redningsmannskaper inn i skredområdet fordi en ikke med sikkerhet vet om det er trafikanter som er tatt.
Så langt vi har klart å avdekke eksisterer det ikke tilfredsstillende løsninger på dette, verken nasjonalt eller internasjonalt, skriver fylkeskommunen på sine nettsider.
Bli den første til å kommentere på "Innovasjonspartnerskap: Smarte måter å hindre katastrofe ved snøskred langs veiene"