Kanskje var det laveste pris som ble for fristende, men ulykken var at tilbyderen bak ikke hadde levert egnet skatteattest. Og fristen for å be tilbyderen om å komme med en slik attest var – da evalueringen startet – løpt ut. Da måtte det endte med «den sure svie»: Idømt erstatning til forbigåtte leverandør og revisjonsrefs. Også i en annen anskaffelse vist det seg at kommunen ikke gjennomførte en forsvarlig evaluering. Men kommunen har høstet lærdom, bemerker revisjonen.
Indre Østfold Kommunerevisjon tok for en tid tilbake for seg Rakkestad kommune. Oppdraget var bl.a. å svare på om anskaffelser av rådgivningstjenester, entreprise og ande leveranser i tilknytning til utbyggingsprosjekter i kommunen var i samsvar med anskaffelsesregelverket. Revisjonen kom til at interne rutiner og regelverk var på plass, likeledes forsvarlig kjennskap til rutiner og regelverk hos de ansatte som arbeidet med anskaffelsesspørsmål knyttet til prosjektene.
Krav om avvisning
Men, heter det i revisjonsrapporten, feil kan likevel skje. I Rakkestad kommunes utbyggingsprosjekter var feilene hovedsakelig i tilknytning til krav om avvisning av tilbydere hvor det etter regelverket foreligger plikt til avvisning på grunn av formelle feil ved tilbudene. Her hadde det vært rutinesvikt. At selv små feil, fremholder revisjonen, kan få økonomiske konsekvenser, viser de rettsavgjørelser som foreligger på grunn av manglende avvisning av tilbyder – og hvor kommunen ble pålagt å betale erstatning til den forbigåtte tilbyderen.
I et av prosjektene unnlot kommunen å avvise en leverandør som ikke hadde fremlagt skatteattester som ikke var eldre enn 6 måneder. Kommunen overså en klar feil i det innkomne tilbudet, og man kunne ikke anmode om retting fra leverandørens side da anmodningen ikke ble fremsatt innen de frister regelverket gav muligheter for, skriver revisjonen. Kommunen valgte likevel å inngå kontrakt med leverandøren, som hadde det laveste tilbudet – selv om klage var innkommet. Følgen var at kommunen i lagmannsretten ble holdt erstatningsansvarlig for den positive kontraktsinteressen, dvs. at den forbigåtte skulle få dekket det tap han etter alt å dømme ville ha fått som følge av at han ikke rettmessig ble tildelt kontrakten.
Tatt lærdom, men …
Kommunen har tatt lærdom av dette, heter det, men revisjonen sender likevel med en anbefaling om at man jevnlig ettergår sine rutiner og praksis for å sikre at en løpende praksis i den enkelte sak er i samsvar med tregelverk og fastsatte rutiner.
Også i et annet av de utbyggingsprosjekter revisjonen sjekket, ble ikke evalueringen av leverandørene gjennomført på forsvarlig måte og for leverandørene i samsvar med kjente kvalifikasjonskrav. Kommunen har ikke, heter det, foretatt en forsvarlig totalvurdering av de innkomne tilbudene og av den grunn unnlatt å avvise leverandøren som hadde inngitt tilbud i strid med regelverket. Kommunen avventet imidlertid den rettslige behandlingen av en klage på denne evalueringen, og da tingretten mente avgjørelsen var ulovlig, ble kontrakt tildelt tilbyderen med laveste lovlige tilbud i konkurransen.
Bli den første til å kommentere på "Kanskje var det laveste pris som fristet, men dyrt ble det"