La ned familiebedriften – ble for dyrt og komplisert å selge til det offentlige

Det ble så dyrt og komplisert å levere til det offentlige at han rett og slett la ned den familieeide småbedriften i distrikts-Norge. Bokhandelen hadde i en årrekke levert skolebøker på avtale med det offentlige, og kvalitet og pris var konkurransedyktig. Men mengden og kostnadene knyttet til levering av tilbud ble etter hvert så krevende at nedleggelse ble løsningen. Men, for å etterleve avtalen bokhandlene for tiden hadde, drev han bokhandel på kveldstid ved siden av jobb på dagtid.
Are Torgersen drev bokhandel i Namsos frem til påsken i fjor. Da la han ned familiebedriften som ble startet for drøyt 60 år siden. Bokhandelen var på nedleggelsestidspunktet en del av Libris-kjeden, og en typisk familiedrevet småbedrift i distriktene. Nettopp slike som politikere av alle avskygninger og på alle nivåer jevnlig hyller. Vi hører at denne typen bedrifter er grunnstammen i norsk næringsliv, en bærebjelke når det gjelder arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet.
Vi spør Torgersen hvorfor han så seg nødt til å legge ned.
– Bedriften har alltid levert skolebøker – først til grunnskolen, så både til grunnskole og videregående, m.a.o. til både kommuner og fylkeskommuner. Leveransene til det offentlige har utgjort nær halvparten av vår omsetning. Vi har hele tiden vært konkurransedyktige på pris og kvalitet, men de omstendelige prosessene og de tekniske kravene bidro til slutt til at vi ikke orket mer. Det ble rett og slett for mange og for vanskelige krav for en småbedrift, konstaterer han overfor Anbud365.

Ehandelsplattform

Torgersen forteller om krav til etablering av ehandelsplattform, en investering hverken de eller kjeden så seg råd til. Ressurskrevende for øvrig var det også. Når det gjelder omstendelige prosesser, peker han f.eks. på omfattende dokumentasjonskrav, krav til bestemt format på innlevering av tilbudet og en serie detaljer og papirmølle, slik han som sto midt oppe i slike prosesser så det.
– Jeg er tilhenger av rettferdighet og likebehandling, men det må kunne gjøres enklere enn som så, mener han, ikke minst dersom man ønsker å ha god konkurranse, noe de mindre bedriftene kan være med på å sikre.
Bokhandelens leveranser lå i verdi over EU/EØS-tersklene, slik at heving av nasjonal terskelverdi ikke betød noe fra eller til. De var inne på tanken om å vri produktspekteret slik at verdien leveransene – da av andre produkter enn bøker, kunne komme under den nasjonale terskelverdien. Dette slo de imidlertid fra seg etter en nærmere helhetsvurdering.

Bokhandel på kveldstid

Siden nedleggelsen har Torgersen drevet bokhandel på kveldstid for å etterleve den avtalen bedriften hadde med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Den løp ut med 2018, en forlengelse av en rammeavtale som egentlig gikk ut i desember 2017.
– Da fylkeskommunen ikke greide å få til ny avtale innen utløpet av 2018, da opsjonen på den forrige avtalen gikk ut, spurte de meg om jeg kunne levere et par-tre måneder videre. Vilkårene var de samme som lå til grunn for rammeavtalen som gikk ut i 2017, altså faktisk de som gjaldt for fire-fem år tilbake. Mye har endret seg siden den gang, så da takket jeg nei, forteller Torgersen.
Rett nok forstår han at det ikke er så enkelt når de to Trøndelagsfylkene har vært i en prosess om sammenslåing, men likevel: Man blir jo klar over når en avtale løper ut i det man signerer den. Å begynne i god tid med å forberede etterfølgeren, er en god regel. Spesielt fordi man i vel så lang tid hadde vært klar over at man var på vei inn i en så komplisert prosess som en fylkessammenslåing. Slik Torgersen ser det. At næringslivet i en slik situasjon skal komme til unnsetning på nevnte vilkår, er ikke tillitvekkende.