Lærlingkravet i offentlige anskaffelser har bidratt til å øke tallet på lærlingplasser, selv om også andre forhold har spilt inn. Men krav om lærlinger i kontraktene følges i liten grad opp. Det betyr at bedrifter med stor sannsynlighet kan unnlate å oppfylle lærlingkrav i kontrakter med offentlige oppdragsgiver uten at dette får konsekvenser. Dette fremgår av en fersk undersøkelse av effekten av lærlingkravet siden 2017.
Rapporten «Evaluering av lærlingklausulen» er utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Hovedformålet med evalueringen har vært å vurdere om lærlingklausulen har bidratt til å øke antall læreplasser i privat sektor. Dessuten skulle det sees på om regelverket i klausulen følges, og om klausulen har bidratt til urimelig konkurransevridning. Også spørsmålet om klausulen har bidratt til å motvirke økonomisk kriminalitet skulle vurderes, likeledes om terskelverdiene har gitt muligheter eller begrensninger.
Det har vært en vesentlig økning i antall læreplasser i privat sektor etter 1. januar 2017. I samme periode har andelen offentlige kontrakter med krav om bruk av lærlinger økt med elleve prosentpoeng. Fordi disse to forholdene samsvarer, er det sannsynlig at en del av økningen skyldes innføring av lærlingklausulen, ifølge Oslo Economics.
Også andre forhold
Analysene tyder imidlertid også på at utviklingen i antall læreplasser sannsynligvis også er påvirket av andre tiltak enn lærlingklausulen, fremgår det av rapporten. 86% av bedriftene oppgir at de ville hatt like mange lærlinger som de har i dag, også uten krav om lærlinger i offentlige kontrakter. De fleste oppgir at de verken har fått flere eller færre lærlinger siden 2017.
Oppdragsgiverne stiller krav om bruk av lærlinger slik lærlingklausulen etter 2017 spesifiserer. Fra den tid er det stilt krav om bruk av lærlinger i litt under halvparten av alle utlysninger Oslo Economics kjenner til. At lærlingkrav ikke er mer utbredt, skyldes for det første at klausulen bare gjelder for oppdrag over terskelverdier på 1,30/2,05 millioner kroner. Her finnes mellom 50 og 80% kunngjøringene. Plikten til å stille krav om lærlinger i offentlige kontrakter gjelder dessuten bare dersom det finnes «særlig behov for læreplasser innen bransjen».
Følges i liten grad opp
Krav om lærlinger i kontraktene i liten grad følges opp, slås det fast i rapporten fra Oslo Economics. Dette betyr at bedrifter med stor sannsynlighet kan unnlate å oppfylle lærlingkrav i kontrakter med offentlige oppdragsgiver uten at dette får konsekvenser.
Det er enkelte tegn til at klausulen kan ha utilsiktede konkurransevridende effekter. Til en viss grad favoriserer klausulen større bedrifter, som lettere kan oppfylle kravene gjennom bruk av underleverandører. De større kan også ha lettere for å skape læreplasser og tiltrekke seg lærlinger.
Mindre attraktivt for kriminelle
Krav om faglig kompetanse og oppfølging som stilles til lærebedrifter gjør det mindre attraktivt for kriminelle aktører å konkurrere om anskaffelser som er omfattet av lærlingklausulen. Når flere læreplasser har blitt opprettet, kan dette ha hatt gunstige virkninger for omfanget av økonomisk kriminalitet knyttet til oppdragstakere i offentlige anskaffelser. Eventuelle virkninger på dette området blir imidlertid begrenset av manglende kontroll av krav i kontraktene.
Klausulen gjelder bare for oppdrag over visse terskelverdier. Nivået på terskelverdien hindrer til en viss grad påvirker måloppnåelsen med hensyn til effekt på antall læreplasser, heter det i rapporten. Imidlertid innebærer terskelverdien at unødige administrasjonskostnader begrenses, samt at risikoen for uønskede konkurransevridende effekter reduseres – særlig potensielle vridninger i favør av større virksomheter som oftere tar større oppdrag. Lavere terskelverdier vil også kunne gjøre det vanskeligere å oppnå mer tilfredsstillende praksis med hensyn til oppfølging og kontroll. På den andre siden er det mulig at høyere terskelverdier ville kunne sikre en tettere oppfølging og dermed en mer rettferdig etterlevelse i de anskaffelseskontraktene hvor det fortsatt stilles krav.
Ikke overaskende.
For infrastrukturprosjekter er det åpnet for utenlandske selskaper uten bruk av norske lærlinger.
Det norske regelverket er ikke like strengt som det tyske regelverket om bruk av lærlinger.