Nærings- og fiskeridepartementets heving av den nasjonale terskelverdien til godt det dobbelte av hva de dristigste i forenklingsutvalget kunne tenke seg, kom som en stor overraskelse. Hadde utvalget visst om dette på forhånd ville innstillingen kunnet se noe annerledes ut – med mer vekt på veiledning. Det erkjente utvalgets leder, advokat Inger Roll-Matthiesen i et foredrag på Kofa-konferansen nylig. Hun manet oppdragsgivere til å bruke mer energi både på konkurransegrunnlag og dialog med leverandørmarkedet.
Roll-Matthiesen ledet det statlig oppnevnte forenklingsutvalget som avgav innstilling for fem år siden. Utvalgets konklusjoner skulle danne grunnlag for modernisering av det nasjonale anskaffelsesregelverket under EU/EØS-terskelverdiene. Målet var at næringslivet og det offentlige skulle bruke mindre tid på kompliserte regler og mer tid på verdiskaping.
Sett i bakspeilet kunne hun fastslår at noe av det som var hensikten med det nye regelverket, er innfridd, men at det er et godt stykke igjen. Hun ønsket seg ikke et nytt regelverk, men heller at offentlige oppdragsgivere ville tilegne seg bruk av konkurranse. Det er i dag ikke, fastslo hun, kultur og tradisjon for bruk av konkurranse i forvaltningen.
Jobbes mer med konkurransegrunnlaget
Dette med konkurranse gjaldt både bruken av verktøyet, ikke minst under EU/EØS-terskelverdiene, men også i forberedelser til konkurranser – og underveis. Det bør jobbes mer med konkurransegrunnlagene i erkjennelse av konkurransenes strategiske verdi for bruk av fellesskapets midler. Har oppdragsgiverne et bevisst forhold til kvalifikasjonskravene, spurte hun, og tvilte på om leverandørene generelt sett leser konkurransegrunnlagene godt nok.
I utvalget drøftet man også hvor den nasjonale terskelverdien skulle ligge. I det tidligere regelverket lå den på 500 000 kroner. På Kofa-konferansen røpet hun at de dristigste i utvalget – blant disse henne selv – tok til orde for å heve den til 600 000 kroner. Stor var da overraskelsen da det ble kjent at regjeringen hevet den til nivået for EU/EØS-terskelverdi, dvs. opp til – i dag – 1,3 mill.
Behovet for veiledning
På spørsmål svarte Roll-Matthiessen at dersom det var kjent for utvalget at den nasjonale terskelverdien skulle heves såpass, ville de nok vurderte nærmere flere av sine forslag i tillegg til å ha lagt mer vekt på behovet for veiledning.
Hun var av den oppfatning av det fremdeles brukes for lite tid på dialog. I det regelverket som kan benyttes under den nasjonale terskelverdien, fins alternativer som åpner for dialog før, underveis og etter anskaffelsen. Forhandlinger skulle, ifølge utvalget, være en mulig og valgfri del av alle konkurranser, – og beslutninger om eventuelle forhandlinger skulle kunne tas etter tilbudsfristens utløp. Er det noe det ikke kan forhandles om, spurte hun og slo fast at «alt er tillatt»: Dialog favner om ettersending, avklaringer, forhandlinger.
Psykologien i dialogen
Hun pekte også på den psykologiske siden av dialog. Å få avslag i en anskaffelseskonkurranse er et hardt slag for mange, ikke minst små og mellomstore bedrifter. De kan komme i skade for å tenke om hele deres forretningskonsept er uten verdi. God dialog kan bøte noe på det, ikke minst å få seg forklart hvorfor man ikke nådde opp.
Når det gjelder forhandlinger, er det ikke godt nok bare å forhandle med nr. 1 blant de som har levert tilbud. Også nr. 2 bør få forhandle. Da slipper oppdragsgiver å oppleve at den som til syvende og sist hadde det mest treffsikre tilbudet ikke får anledning til å forhandle, poengterte hun.
Bli den første til å kommentere på "Manet oppdragsgivere til å bruke mer energi på dialog og konkurransegrunnlag"