– Å inngå horisontale offentlige samarbeid innebærer ofte ressursbesparelser og effektivisering av offentlige oppgaver. Anskaffelsesforskriften § 3-3 hjemler et unntak fra anskaffelsesregelverket for slike samarbeid. Det er imidlertid behov for tydeligere rammer og retningslinjer for dette unntaket, og jeg håper min masteroppgave kan bidra til nettopp dette. Det understreker Jennifer Shi, som står bak masteroppgaven.
Jennifers masteroppgave ved Det juridiske fakultet i Oslo handler altså om horisontalt offentlig-offentlig samarbeid: «En analyse av vilkårene for horisontalt offentlig-offentlig samarbeid, med hovedvekt på kravet til «reelt samarbeid».
Anskaffelsesforskriften § 3-3 hjemler et unntak fra anskaffelsesregelverket, for kontrakter (samarbeidsavtaler) som utelukkende er inngått mellom to eller flere oppdragsgivere, og som etablerer eller gjennomfører et samarbeid. Oppgaven gir en sammenfattende analyse av rettstilstanden på området og kartlegger innholdet i unntaket, da særlig hva som ligger i kravet til reelt samarbeid.
Reelt samarbeid?
– Kravet til reelt samarbeid, konkretiserer Jennifer, innebærer at det må foreligge særlige aspekter ved samarbeidet som kan føre samarbeidsavtalen utenfor kontraktsbegrepets grenser – og dermed utenfor anskaffelsesregelverkets anvendelsesområde. På bakgrunn av det tilgjengelige rettskildematerialet belyser oppgaven de mest sentrale betingelsene og retningslinjene for anvendelsen av unntaket. Utover de eksplisitte kravene som er fastsatt i § 3-3, er det særlig plikten til å yte bidrag til felles gjennomføring av samarbeidets offentlige oppgaver som skiller et reelt samarbeid fra en ordinær kontrakt.
Selv om oppgavens hovedvekt ligger på kravet til reelt samarbeid, er samtlige vilkår i § 3-3 behandlet relativt grundig. Oppgaven tar også for seg unntakets forhold til egenregidoktrinen (utvidet egenregi, jf. anskaffelsesforskriften § 3-1) og unntakets to sentrale motstridende hensyn.
Uklar avgrensning
Jennifer forteller at hun valgte dette temaet fordi hun gjennom arbeidet som juridisk rådgiver ble kjent med problemstillingene:
– Jeg oppdaget raskt at den nærmere avgrensningen av unntaket var uklar etter gjeldende rett. Temaet var heller ikke i særlig grad blitt behandlet i juridisk teori.
Horisontale samarbeidsavtaler mellom offentlige organer har blitt mer utbredt, på tross av den juridiske usikkerheten rundt unntaksbestemmelsen. Jeg tenkte derfor at det var på tide at det ble skrevet en masteroppgave om dette temaet.
- Hvilken betydning håper du at oppgaven kan få innenfor offentlig anskaffelser?
– Å inngå horisontale offentlige samarbeid innebærer ofte ressursbesparelser og effektivisering av offentlige oppgaver, påpeker Jennifer. En feilaktig oppfatning av at unntaket kommer til anvendelse kan imidlertid utløse strenge sanksjoner og hindre rettferdig konkurranse på det indre marked. Det er derfor behov for tydeligere rammer og retningslinjer for unntaket. Jeg håper min masteroppgave kan bidra til nettopp dette. Forhåpentligvis vil masteroppgaven kunne gi oppdragsgivere og jurister flere knagger å henge vurderingene sine på, i tillegg til å fremheve behovet for avklaringer.
- Hvilke konklusjoner fra oppgaven vil du trekke frem?
Jennifer poengterer at ordlyden i anskaffelsesforskriften § 3-3 reiser flere krevende tolkningsspørsmål. – Dessverre trekker ikke rettskildematerialet alltid i samme retning når det gjelder hvordan disse ulike tvilstilfellene skal avgrenses, slår hun fast. Det kan imidlertid som nevnt, legges til grunn enkelte betingelser og retningslinjer for anvendelsen av unntaket utover det som følger av ordlyden.
– Det er særlig plikten til å yte bidrag til felles gjennomføring av samarbeidets offentlige oppgaver som utgjør den klareste av de omstendighetene som skiller et reelt samarbeid fra en ordinær kontrakt, fortsetter hun. I denne sammenheng er det viktig å merke seg at man i dag har gått vekk fra et krav om at samarbeidets felles gjennomføring må gjelde løsningen av «en fælles public service-opgave». Det er dermed tillatt å bidra til utføringen av forskjellige offentlige oppgaver så lenge de realiserer et felles mål.
Hun trekker også frem at Nærings- og fiskeridepartementet og klagenemndene åpner for en lempeligere forståelse av kravet til reelt samarbeid ved å anse forpliktelser i samarbeidets styrende organer som reelle bidrag. Det ser derfor ut til at utviklingen går i retning av en noe mer fleksibel forståelse av kravet, som igjen vil innebære et videre anvendelsesområde for unntaket. En ren forpliktelse til å kjøpe samarbeidets ytelser kan imidlertid per i dag ikke anses som et reelt bidrag.
Bli den første til å kommentere på "Masteroppgave: Dypdykk i horisontalt offentlig-offentlig samarbeid"