Offentlige anbud må varsles som “kode grønn”. Innkjøpere, se på mer enn bare prislappen!

Anbud365: Offentlige anbud må varsles som “kode grønn”. Innkjøpere, se på mer enn bare prislappen!Jeg vil slå et slag for at innkjøpere og det offentlige Norge ser på mer enn bare prislappen når de kjøper inn et produkt. Husk at miljøhensyn ofte er synonymt med kvalitet, og at kvalitet betyr økt levetid, påpeker artikkelforfatteren.

Skriv ut artikkelen

Av Emilie Halland Braathen (28)

Artikkelforfatteren jobber som fagsjef i Norsk Industri med bærekraft, sirkulærøkonomi og kvalitetsarbeid, men uttaler seg her som privatperson.


I butikken er det fristende å velge det billigste. Men for å ta de beste valgene, må vi vurdere produktet ut fra både pris og miljø. Produkter som varer lengre, øker besparelsen på lang sikt. Et håndverk som er lagd med omhu, vil trenge færre reparasjoner. Ergo kan det redusere innkjøpsprisen på sikt. La oss derfor varsle «kode grønn» for offentlige anbud!

“Kode rød” for miljø i innkjøp

Det offentlige Norge kjøper inn for om lag 600 kr milliarder i året. Det er et svimlende høyt tall. I følge DFØ (Direktoratet for forvaltning og IKT) bidrar offentlige anskaffelser til 16% av Norges klimafotavtrykk. Det er betydelig. Forskrift om offentlige anskaffelser som skal sikre at miljø vektes minimum 30 % er ikke forpliktende nok. Det heter at oppdragsgiver “kan stille miljøkrav og kriterier (…) der det er relevant”. Med tanke på at FN nettopp har slått “kode rød” for menneskeheten, bør miljøkrav alltid være relevant i innkjøp. Prislappen vinner fremdeles i offentlige anskaffelser og det er etter min mening bare trist. Kvalitet og miljø bør vektes høyere enn pris, hvis miljø skal vinne frem i anbud. Slå derfor “kode rød” for miljø i offentlige anbud.

Norsk eksport av ferdigvarer er kun 6 %

Da jeg gikk på videregående, skrev jeg en eksamensoppgave i norsk om innovasjon. Spørsmålet handlet om hvordan Norge skal bli mer innovative. Jeg tenkte at det var merkelig at vi ikke er like innovative som Sverige og Danmark. Jeg skal være forsiktig med å generalisere. Vi har kommet en lang vei siden. Men fremdeles domineres norsk eksport av råvareproduksjon. Norske ferdigvarer omsetter for 121 milliarder årlig (Menon Economics, 2021). Svenskene og danskene eksporterer for 24 % og 25 %. I konkurransen mot våre naboland taper Norge med 6 % eksport av norsk ferdigvarer. Det er altfor dårlig! Hvorfor kan vi ikke selge inn budskapet om grønnere merkevarer og således øke vår innovasjonskraft i verden?

Offentlige rom må bli et utstillingsvindu for grønt, norsk design

Virkemidlene bør øke norsk eksport forutsatt at det er et miljøfokus i produktporteføljen. I et bibliotek eller på en offentlig plass må det være norske produkter som vises frem. Det er norske innkjøpere som skal sikre at innholdet i utstillingsvinduene er bærekraftig, norsk design. For å få til det trengs økt kompetanse om grønne innkjøp. Men også incentiver som er forpliktende.

Det ble varslet i stortingsmeldingen om smarte innkjøp (Meld. St. 22, 2018-2019) at regjeringen vil komme med en handlingsplan for økt andel grønne og innovative anskaffelser. Vi får håpe at miljø vektes mer enn pris og at den vil sette av midler til at innkjøpere får gått på obligatoriske kurs for å øke kompetansen sin på miljø og norsk design.

En felles dugnad for inkluderende og bærekraftige anbud!

Industrien ønsker å utvikle verdens mest miljøvennlige produksjon av produkter. En stor del av jobben må gjøres av bedriftene selv, og jeg vil tørre å påstå at norske bedrifter er fremoverlente. Et eksempel er møbelprodusenten Vestre som ønsker å eksportere sosiale møteplasser. Det betyr at stedene vi møtes skal være inkluderende i tråd med FNs bærekraftsmål. Denne tankegang er helt unik for Norge som velferdsstat. Allerede på 70-tallet var Brundtland ute med visjonen «Vår felles fremtid». Bærekraftig utvikling ble satt på agendaen. Det er på høy tid at krav i offentlige anbudskonkurranser er basert på den triple bunnlinjen, det vil si økonomiske, økologiske og sosiale resultater. Det bør stilles krav til at karbonfotavtrykket i offentlige innkjøp kan dokumenteres. Videre bør det finnes gode C02-merkinger av produkter. Vi må trå til og lage en felles dugnad for å skape inkluderende og bærekraftige anbud!

La oss varsle “kode grønn” for offentlige innkjøp!

For å konkludere, vil jeg slå et slag for at innkjøpere og det offentlige Norge ser på mer enn bare prislappen når de kjøper inn et produkt. Husk at miljøhensyn ofte er synonymt med kvalitet, og at kvalitet betyr økt levetid. Det er på tide at vi varsler “kode grønt” for innkjøpspolitikken her til lands. Jeg gleder meg til å se den overskriften om noen år, selv om jeg helst skulle ha sett den i går.

Referanser:

  • Direktoratet for forvaltning og IKT (2021). Det offentliges pengebruk.
  • Menon Economics (2021). RAPPORT EKSPORTMELDINGEN 2021 Et årlig dypdykk i Norges eksport.
  • Det kongelige Nærings- og fiskeridepartementet. Meld. St. 22 (2018-2019). Melding til Stortinget. Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser.

Bli den første til å kommentere på "Offentlige anbud må varsles som “kode grønn”. Innkjøpere, se på mer enn bare prislappen!"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*