Offentlige anbudsprosesser og statsstøtte

Anbud365: Offentlige anbudsprosesser og statsstøtteI offentlige anbudskonkurranser vil staten ha samme interesse, ikke for å maksimere utbyttet til aksjonærer, men for å unngå å sløse med skattepengene. Det kan staten få til gjennom å sikre best mulig konkurranse i anbudet, skriver artikkelforfatteren.

Skriv ut artikkelen

Av Hans-Petter H. Hanson, økonom i ESAs sjeføkonomteam

Konkurransedirektøren skriver i en kronikk 8. juni at oppdragsgiver må gjøre en konkret vurdering av om det skal lyses ut en stor eller flere små kontrakter i anbudskonkurranser. Det kan være en god ide.

Staten kjøper inn varer og tjenester for milliarder av kroner hvert år. Heldigvis for norske forbrukere og bedrifter bidrar EØS-reglene til god og rettferdig konkurranse slik at disse pengene forvaltes på en fornuftig måte. 

EØS-reglene håndheves blant annet av Eftas overvåkningsorgan, ESA. Grovt sett består reglene av to ulike virkemidler. For det første finnes det lovgivning som skal sikre at bedriftene som opererer i Norge ikke opptrer på en måte som kan skade konkurransen. Denne lovgivningen håndhever ESA i nært samarbeid med Konkurransetilsynet i Bergen. For det andre inneholder EØS-loven regelverk som blant annet hjelper staten til å benytte offentlige midler på en mest mulig effektiv måte. Dette omtales gjerne som regelverket om statsstøtte. På dette feltet har ESA en mer velutstyrt verktøykasse enn norske konkurransemyndigheter, fordi det bare er ESA som kan håndheve disse reglene.  

Regelverket om statsstøtte gjelder også når staten opererer som innkjøper, for eksempel ved utlysning av offentlige anbudsprosesser. I utgangspunktet har da staten interesse av å opptre som hvilken som helst annen markedsaktør som lyser ut et anbud. På knusktørt økonomspråk sier man gjerne at bedrifter i slike tilfeller vil prøve å maksimere profitten for sine aksjonærer.

I offentlige anbudskonkurranser vil staten ha samme interesse, ikke for å maksimere utbyttet til aksjonærer, men for å unngå å sløse med skattepengene. Det kan staten få til gjennom å sikre best mulig konkurranse i anbudet. Det er derfor viktig at staten ikke tar snarveier, men i størst mulig grad utformer anbudene slik at alle potensielle leverandører kan delta på en hensiktsmessig og likeverdig måte. Dersom staten ikke gjør det, risikerer man å ta beslutninger i strid med EØS-reglenes forbud mot ulovlig statsstøtte. De samme anbudsreglene gjelder også for kommunale myndigheter og formålet er det samme.

Denne problemstillingen er ikke ny for ESA. I en sak fra 2017 konkluderte ESA med at staten i et anbud om sjøtransport langs kysten hadde utformet anbudet slik at det i realiteten kun var mulig for et selskap å delta i anbudskonkurransen. I etterkant måtte dette endres, nettopp fordi økt konkurranse i anbudsprosesser kommer oss som kunder og forbrukere til gode. 

Bli den første til å kommentere på "Offentlige anbudsprosesser og statsstøtte"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*