Skal man få flere distriktskommuner til å kjøpe mer fra lokale næringsdrivende, må man øke kompetansen og ressursene kommunen bruker på innkjøp. Det er et av forslagen det i en fersk utredningsrapport. Manglende innkjøpsstrategi og risikovilje hindrer også kommunene i å handle lokalt. Et tiltak som kan hjelpe, er å legge inn kriterier som favoriserer lokale leverandører. Miljøhensyn som krever kortreiste leveranser eller leveransehyppighet er noen eksempler i utredningsrapporten.
Distriktssenteret er et faglig uavhengig forvaltningsorgan opprettet i september 2008 og tilknyttet Kommunal- og distriktsdepartementet. Distriktssenteret forvalter også Merkur-programmet som er et utviklings- og kompetanseprogram for butikker i Distrikts-Norge.
Sammen med Oslo Economics har Inventura nå utarbeidet en rapport for Merkur for å klargjøre hvilket handlingsrom kommunene har for å legge til rette for anbud slik at små og mellomstore bedrifter i distriktene kan delta i konkurranser og få kommunen som kunde. Kommunale innkjøp er viktig for distriktsbutikker og andre lokale virksomheter. Men, heter det, de kommer i økende grad tapende ut når kommunen legger opp til store interkommunale innkjøp tilrettelagt for store regionale eller nasjonale leverandører.
Betydelig andel kjøp hos lokale
Ifølge et oppslag i Dagligvarehandelen strekker lokale innkjøp seg fra kommuner med nesten ingen lokale innkjøp til dem som kjøper inn det aller meste lokalt. Utrederne har funnet at en rekke distriktskommuner foretar en betydelig andel av innkjøpene lokalt. I Ringebu i Gudbrandsdalen kommer 63% av innkjøpt volum fra bedrifter i kommunen. I Tana i Finnmark utgjør andelen 59%, i Beiarn i Nordland 52%.
Tross krav om konkurranse og likebehandling av leverandører i de offentlige anbudene, har kommunene et større handlingsrom enn mange tror. Dette er imidlertid vanskelig å navigere i, og konsekvensene ved å trå feil kan oppleves som dramatiske for mange i kommunene, heter det. Usikkerheten kan lett få kommunalt innkjøpsansatte til å velge den sikreste veien: Å følge reglene til punkt og prikke og få prisen så lav som mulig, blir de avgjørende ledestjernene. Tas man for feil, kan det vanke bøter i millionklassen.
Barrierer
Utredningsrapporten peker på flere barrierer for kommunale innkjøp fra lokale bedrifter:
- Mangel på innkjøpsfaglig kompetanse og ressurser. Skal man overkomme den, må man øke kompetansen og ressursene kommunen bruker på innkjøp.
- Manglende innkjøpsstrategi og risikovilje hindrer også kommunene. De trenger en innkjøpsstrategi som tillater en viss risiko.
- Å dele opp kontraktene på ulike innkjøpssteder, for eksempel innkjøp til én skole eller ett sykehjem, er en måte å tilrettelegge på.
- En annen måte er å legge inn kriterier som favoriserer lokale leverandører. Miljøhensyn som krever kortreiste leveranser eller leveransehyppighet er noen eksempler.
At kommuner samarbeider om innkjøp, er ikke uvanlig. Innkjøpssamarbeid involverer flere parter, og kan være en barriere. Da kan man dele opp kontraktene på ulike innkjøpssteder, eller holde bestemte innkjøpsområder utenfor, fremgår det av utredningsrapporten.
Lære opp lokalt næringsliv
Å øke kompetansen hos det lokale næringslivet er ikke forbudt. Mangel på kunnskap om offentlige anskaffelser gjør det vanskelig å komme i posisjon. Kommunene kan bøte på dette ved å gjennomføre fagdager eller andre tiltak for å lære opp leverandørene:
- Ta kontakt med kommunen, både politikere og administrasjon, ikke vent på å bli invitert.
- Synliggjør verdien av at kommunen handler lokalt. Det dreier seg om arbeidsplasser og skatteinntekter.
- Utfordre kommunens innkjøpsstrategi. Kom med forslag til løsninger.
Bli den første til å kommentere på "Økt kompetanse og mer ressurser nøkkel til mer lokale kjøp i distriktene"