For å komme ikke-bærekraftige plastprodukter til livs trengs innsats fra det offentlige som kjøper inn varer og tjenester. Offentlige innkjøpere har en viktig rolle i å øke etterspørselen etter mer bærekraftige plastprodukter og løsninger, heter det i regjeringens nylig fremlagte plaststrategi. Der blir det også minnet om at offentlige enheter er forpliktet på alle nivåer til å redusere skadelig miljøpåvirkning. Veiledning finnes – og er varslet.
Med statsminister Erna Solberg i spissen la regjeringen tirsdag denne uken fram «Noregs plaststrategi». Strategien inneholder tiltak for mer bærekraftige verdikjeder for plast og tiltak for å sikre at farlige stoffer blir tatt ut av kretsløpet , for å øke materialgjenvinning av plastavfall og sikre trygge produkter.
Regjeringen vil styrke verktøyene for å gjøre sirkulære valg i markedene, lette tilgangen på relevant markedsinformasjon, og bl.a. øke andelen grønne og innovative offentlige innkjøp, slås det fast i strategien. Offentlig virkemiddelbruk kan og bør legge til rette, understøtte og fremme sirkulære forbruksmønster, men det kan ikke erstatte den markedsmakten som forbrukere, offentlige oppdragsgivere og kommersielle markedsaktører selv råder over. Alle forbrukere, både private, offentlige innkjøpere og alle deler av produksjons- og tjenesteytende næringer har derfor en viktig rolle i å øke etterspørselen etter mer bærekraftige plastprodukter og løsninger, heter det.
Markedsmakt og innovasjon
I strategidokumentet trekkes det frem at Staten, fylkeskommunene og kommunene årlig kjøper inn varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeid for om lag 595 mrd. kroner. Gjennom å stille krav i offentlige innkjøp til bærekraftige egenskaper ved plastprodukter, materiale til erstatning for plast eller andre løsninger som gjør bruk av plastprodukter overflødige, kan offentlige etater endre forbruket sitt av plast i mer bærekraftig retning. Det kan òg bidra til å fremme innovative løsninger i næringslivet.
Gjeldende anskaffelseslovgivning pålegger statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer å «innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant». Denne miljøbestemmelsen gir de offentlige enhetene forpliktelser både på virksomhetsnivå og med hensyn til samlet innkjøpsportefølje. Det gir fleksibilitet i gjennomføringen, fremgår det av plaststrategien.
Veiledning og forutsigbarhet
Både offentlige oppdragsgivere og private leverandører trenger veiledning og forutsigbare vilkår, slik at man kan innrette seg på sikt. Tydeligere prioriteringer av hvor det er viktigst å sette inn innsats, sammen med hva det offentlige spør etter, vil gi bedre resultater i sum, blir det konstatert, og:
- Regjeringen har signalisert at den vil utarbeide en handlingsplan som skal bidra til å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp og grønn innovasjon, med særlig vekt på transportsektoren, lav- og nullutslippsløsninger, bygg- og anleggssektoren, sirkulær økonomi, plast, mat og matsvinn, og miljøgifter.
- Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har også utviklet en innkjøpsfaglig veiledning for plast.
- DFØs veiledning for «grønne og sirkulære anskaffelser av møbler» vil dessuten være et nyttig bidrag til å oppnå mer gjenbruk av møbler og inventar i offentlig sektor. Dette er kostnadseffektive tiltak som også vil redusere mengden plastavfall fra slike kilder, heter det.
Bli den første til å kommentere på "Plaststrategi med klare forventninger og forpliktelser til offentlige innkjøpere"