Det som er sendt ut på høring om Norgesmodellen mot useriøse, er ikke godt nok når det gjelder små og nystartede bedrifter. Det fremgår av en uttalelse fra det statlige Regelrådet. Oppfyllelsen av dokumentasjonskravene som foreslås i høringsnotatet vil være særlig krevende for disse, heter det, de vil få økte administrative kostnader. Regelrådet skulle gjerne sett at det var gitt et tydeligere bilde av hva dette konkret betyr i praksis for små og nystartede bedrifter.
Regelrådet – underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) – er et norsk rådgivende forvaltningsorgan som skal kontrollere statlige utredninger og sikre bedre etterlevelse av utredningsinstruksen. Målet med rådet er hindre at nye lover og regler blir mer tyngende for norske bedrifter enn det som er nødvendig, så også forslag til endringer i regelverket for offentlige anskaffelser og byggherreforskriften. NFD og Arbeids- og inkluderingsdepartementet står bak forslagene.
Forslaget er på høring frem til 4. februar, og begrenser seg til anskaffelser innenfor bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen. Formålet med endringene er å bekjempe sosial dumping, useriøsitet og arbeidslivskriminalitet (Norgesmodellen).
Regelrådet har mye godt å si, men gir gult lys. Det betyr at forslaget til regelendringer har svakheter. En av disse er at rådet savner et nullalternativ det vil si forventet utvikling dersom de tiltak som foreslås ikke innføres. En slik beskrivelse gjør en evaluering enklere, heter det.
Svakheter
Det er heller ikke gitt en beskrivelse av antallet leverandører og underleverandører som forventes å berøres av tiltakene. Dette innebærer at det også er uvisst hvordan fordelingen av store og små leverandører og underleverandører er. En nærmere beskrivelse av berørt næringsliv ville styrket utredningen, mener Regelrådet.
Det er grunn til å anta at kostnadene for næringslivet ved anbudsprosesser i offentlig sektor i utgangspunktet er betydelige og at endringer i reglene derfor bør utredes nøye. Regelrådet kan ikke se at forutsetningene for en vellykket gjennomføring for næringslivet er utredet. Rett nok er det bedt om innspill på tiltak som kan lette på gjennomføringen av kontrollen av språkkrav. Og det vurderes om det bør utformes standardiserte begrunnelser for bruk av de ulike tilknytningsformene som kan benyttes av leverandørene. Også her bes det om innspill, men Regelrådet anbefaler at spørsmålene vurderes i den videre prosessen.
Små og mellomstore
Tiltakenes virkninger for små virksomheter er omtalt i forslaget til regelendringer. Regelrådet: – Departementene skriver at oppfyllelsen av dokumentasjonskravene som foreslås i høringsnotatet vil være særlig krevende for små og nystartede bedrifter, som vil få økte administrative kostnader. Regelrådet skulle gjerne sett at departementene hadde gitt et tydeligere bilde av hva dette konkret betyr i praksis for små og nystartede bedrifter. Rådet viser til at en utredning av hvor store disse kostnadene vil være og hvor mange små og nystartede bedrifter som vil berøres ville styrket utredningen.
Heller ikke er det, fremholder rådet, tallfestet eller anslått hvor store nytte- og kostnadsvirkningene vil være for berørte leverandører og underleverandører. Etter Regelrådets syn er dette særlig viktig for små aktører.
Og det fremgår ikke av høringsnotatet om det er planlagt en fremtidig evaluering av regelverket som foreslås. Ei heller er det foreslått konkrete forenklinger for næringslivet, bemerker Regelrådet. Departementene skriver imidlertid at forslagene på sikt vil bidra til besparelser for næringslivet ettersom forslagene antas samlet sett å bidra til å styrke et seriøst arbeidsliv.
Den dama her har jeg litt sansen for. Hun sier fra og finner feil.. litt som vaktbikkja vår Schjøtten i Riksrevisjonen. Muy bien.