Tre nabokommuner nord i Nordland fylke – Bodø, Sørfold og Fauske – er for tiden mer enn vanlig engasjert i kamper i rettsapparatet. Det gjelder å unngå å måtte betale millioner på millioner i erstatninger som følge av brudd på anskaffelsesreglene. Bodø som i sine saker allerede ligger an til å måtte ut med over 100 mill, vurderer for tiden om de skal anke en av saken til Høyesterett. De to øvrige er allerede i Høyesterett i disse dager i håp om å komme unna et erstatningskrav på drøye tre mill pluss øvrige utgifter i tillegg. Felles for alle tre kommunene at det så langt er tap etter tap i domstolene.
De tre kommunene er alle med i Samordna Innkjøp I Nordland, som i alt består av 21 kommuner. Bodø er «storebror» med sine om lag 53 000 innbyggere, Fauske har nær 9600 og Sørfold ca.1900.
Det er i første rekke Avisa Nordland som har fulgt og skrevet om disse sakene.
I disse dager er ankesaken til kommunene Fauske og Sørfold til avgjørelse i Høyesterett. Motpart er Perpetuum Miljø AS, som har fått medhold i saken i tre instanser – KOFA i 2020, tingretten i 2021 og lagmannsretten i 2022. i lagmannsretten ble de to kommunene dømt til å betale drøyt tre mill til Perpetuum Miljø AS. Lagmannsrettens dom ble avsagt under dissens. Til Avisa Nordland har kommunen gitt uttrykk for at «det ikke er snakk om å betale ut flere millioner kroner, kun en egenandel».
Krav om erstatning
Saken gjelder krav om erstatning for positiv kontraktsinteresse på grunn av anførte brudd på anskaffelsesregelverket. Bakgrunnen er en konkurranse med forhandling. I konkurransegrunnlaget var det gitt motstridende opplysninger om hvorvidt det skulle avholdes forhandlinger. Etter at forhandlinger var avholdt og kontrakten var tildelt, ble konkurransen på grunn av de motstridende opplysningene avlyst. Avlysningen var ulovlig, konstaterte KOFA, fordi feilen ikke hadde kunnet virket inn på konkurransen. Dermed var vilkåret om saklig grunn til avlysning ikke oppfylt.
I den andre saken har Bodø kommune frist til 9. januar med å fremme en anke til Høyesterett etter tapet i Hålogaland lagmannsrett for Braathe Gruppen. Her dreier det seg om en dom der kommunen i to rettsinstanser er dømt for å ha brutt loven om offentlige anskaffelser da de inngikk en stor IKT-avtale med Atea i januar 2017. En avtale med estimert verdi i 2017 på 288 millioner kroner, men der 19 kommuner i Nordland har handlet for over 400 millioner kroner mens avtalen har løpt.
Skulle aldri fått kontrakten
Både tingretten og lagmannsretten kom frem til at Atea aldri skulle fått kontrakten, men at denne skulle vært tildelt det daværende selskapet Itet AS – et selskap som ble kjøpt opp av Braathe Gruppen i 2018.
29. november i fjor avsa Hålogaland lagmannsrett dom i ankesaken som ble reist av Bodø kommune etter tapet i Salten tingrett i januar 2022. I tingrettens dom ble kommunen dømt til å betale 90 mill i erstatning til Braathe Gruppen. Lagmannsretten reduserte selve erstatningsbeløpet fra 90 til 45 millioner kroner. Med renter må kommunen ut med minimum 66,7 mill om lagmannsrettsdommen blir stående. I tillegg kommer Braathe Gruppens saksomkostninger for begge rettsinstanser.
Også i lokalene til Braathe Gruppen gjøres det ankevurderinger.
Kamp på flere fronter
Bodø kommune kjemper også på to andre fronter i samme sak. Kommunen har selv tatt ut søksmål i Oslo tingrett mot Kofa for å få omgjort gebyret på 11,6 mill fra juli 2021. Dette søksmålet har imidlertid retten satt på vent, ifølge Avisa Nordland. Årsaken er at kommunen kjemper imot at Braathe Gruppen skal få reist et nytt søksmål mot kommunen i Salten tingrett.
I dette søksmålet bes retten om å ta stilling til utvidede gebyrer og ytterligere sanksjoner mot Bodø kommune. Søksmålet bygger på bl.a. på at kommunen ikke har fjernet Atea som leverandør når de senest sommeren 2021 måtte forstå at handelen med dem var ulovlig. Også her er Kofa-gebyret på 11,6 mill tema. Det ble utmålt fra fra et langt lavere beløp enn de 400 mill som det er handlet på i avtalen. Om dette siste søksmålet blir reist gjenstår å se. Braathe Gruppen har fått medhold i både tingretten og lagmannsretten for at sakskomplekset inneholder forhold som det må tas rettslig stilling til. Kommunen har på sin side anket og bedt Høyesterett om å avvise hele saken.
PS: Etter at artikkelen ble skrevet og publisert kom meldingen om at Høyesteretts ankeutvalg hadde avvist kommunens anke i denne saken
Bli den første til å kommentere på "Slåss «for livet» i domstolene etter regelbrudd, bare tap så langt"