Fra 1. januar vil ikke EØS-avtalen lenger gi norske leverandører rettigheter til å gi tilbud på offentlige kontrakter i Storbritannia. Men de kan få rettigheter etter GPA, uavhengig av om det foreligger en frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia som omfatter offentlige anskaffelser. Noen kontrakter er likevel ikke dekket under GPA. Dette gjelder konsesjonskontrakter, særlige tjenester, slik disse er definert i anskaffelsesregelverket, og enkelte kontrakter på forsyningsområdet. Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er heller ikke omfattet av GPA, fremgår det av en redegjørelse fra regjeringen.
31. januar 2020 forlot Storbritannia EU. Samtidig startet en overgangsperiode. I denne overgangsperioden er Storbritannia blitt behandlet som om landet fortsatt var med i EU og EØS. Det har derfor vært få praktiske endringer i Norges forhold til Storbritannia. Denne overgangsperioden tar slutt 31. desember i år.
Fra 1. januar 2021 er Norges forhold til Storbritannia ikke lenger regulert av EØS-avtalen. På noen områder vil det derfor bli endringer forholdet mellom våre to land. På andre områder blir ting som før.
Regjeringen har opprettet en egen side – Brexit: Hva skjer 1. januar 2021? – der interesserte kan finne svar på spørsmål knyttet til hva som skjer. Siden oppdateres etter hvert som ny informasjon blir klar. Om offentlige anskaffelser gjøres det rede for
Hva som blir betingelsene for offentlige anskaffelser i Storbritannia etter 1. januar:
Ikke EØS, men WTO-avtale
Norske leverandører har i dag rettigheter til Storbritannias marked for offentlige kontrakter gjennom EØS-avtalen. Fra 1. januar, når overgangsavtalen utløper, vil ikke EØS-avtalen lenger gi norske leverandører rettigheter til å gi tilbud på offentlige kontrakter i Storbritannia. Storbritannia har samtidig fått klarsignal for at de kan bli selvstendig medlem av WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA) når overgangsavtalen løper ut. Det betyr at norske leverandører vil få rettigheter etter GPA, uavhengig av om det foreligger en frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia som omfatter offentlige anskaffelser.
GPA dekker innkjøp av de fleste varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Avtalen har også omtrent tilsvarende terskelverdier som etter EØS-avtalen. Noen kontrakter er likevel ikke dekket under GPA. Dette gjelder konsesjonskontrakter, særlige tjenester slik disse er definert i anskaffelsesregelverket, og enkelte kontrakter på forsyningsområdet.
Forsvar og sikkerhet
Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er heller ikke omfattet av GPA. Leverandører som leverer varer og tjenester på disse områdene, vil da ikke lenger ha rett til å delta i britiske anskaffelser på lik linje med britiske leverandører, dersom ikke disse områdene inkluderes i frihandelsavtalen. Blant annet vil leverandører som leverer forsvarsmateriell og varer- og tjenester med graderte komponenter, ikke lenger ha rett til å delta i britiske konkurranser slik de har i dag. Det samme gjelder leverandører til forsyningsaktiviteter, som jernbane og posttjenester. GPA-avtalen gir dermed en dårligere markedsadgang enn det vi per i dag har gjennom EØS-avtalen.
Bli den første til å kommentere på "Slik blir det for norske leverandører til britiske offentlige kontrakter etter 1. januar"