Kontraktsoppfølging og kontroll av leverandørene er den klart viktigste forutsetningen for å fremme seriøsitet. Men dette nedprioriteres gjerne, ikke minst fordi det krever en spisskompetanse som ofte mangler. Nå kommer Regjeringen med en hel rekke nye krav i forslag til Norgesmodellen, som skal følges opp av oppdragsgiverne. Slik tilstanden er nå, mener KS i sin høringsuttalelse at det virker usannsynlig at oppdragsgivere skal kunne følge opp ytterligere krav på en bedre måte enn hva tilfellet er. I tillegg er kravene særlig ressurskrevende og vanskelige å følge opp.
Flesteparten av forslagene fra Regjeringen om Norgesmodellen, fase 1, skal ta sikte på å styrke håndhevingen av eksisterende regler i annen lovgivning. Norgesmodellen skal inneholde krav til bruk i offentlige anskaffelser for å bekjempe useriøse aktører. Kontraktsoppfølgingen skal også styrkes, et arbeid som bl.a. omfatter veiledning og utvikling av digitale virkemidler som kan bidra til å lette håndhevingen av regelverket for oppdragsgiverne. En «beste praksis» skal være klar innen sommeren.
KS mener det er et stort behov for praktisk veiledning, heter det i deres høringsuttalelse. Flere revisjonsrapporter har avdekket at det er mangelfull oppfølging av kontraktsvilkår. For å bedre etterlevelsen må det fremgå tydelig hvilke plikter og ansvar som følger av ulike krav, samt hvordan kontrakter skal følges opp rent praktisk.
Digitale virkemidler
Likeledes er det også behov for at digitale virkemidler utvikles slik at mest mulig informasjon kan samles på samme sted. F.eks. bør informasjon som skal kontrolleres på personnivå fremgå av HMS-kortet som benyttes i renholdskontrakter og bygge- og anleggskontrakter. Men, understreker KS, tilgangen til personopplysninger må begrenses i størst mulig grad. E-bevis bør også videreutvikles og inneholde all informasjon som er nødvendig for å kunne bruke avvisningsbestemmelsene i anskaffelsesforskriften effektivt, samt foreta kontroller underveis i kontraktsperioden.
En annen del av kontraktoppfølgingen gjelder eventuelle sanksjoner ved brudd på de tiltakene som blir vedtatt. Her mener KS at det bør fastsettes konkrete retningslinjer for hvilke sanksjoner som kan og bør benyttes for det enkelte krav. Det bør også fremkomme hvordan brudd skal sanksjoneres for å sikre noenlunde ensartet kontraktsoppfølging. Det sikrer en større grad av forutsigbarhet for leverandørene, heter det, og sikrer også at oppdragsgivere ikke fastsetter uforholdsmessige strenge sanksjoner som kan gjøre det vanskelig å håndheve kontrakten, f.eks. hvis et hvert brudd fører til heving.
Vesentlig endring
Manglende oppfølging kan utgjøre en vesentlig endring av kontrakten og sanksjoneres av Klagenemnda for offentlige anskaffelser («KOFA»). Oppdragsgivere kan også få tilsyn og sanksjoner fra Arbeidstilsynet. Det er uklart etter forslaget hva som er konsekvensen dersom oppdragsgiver etter en risikovurdering ikke gjennomfører kontroll, og andre oppdragsgivere – eller Arbeidstilsynet – finner brudd på bestemmelsene.
Kontraktsoppfølging og kontroll av leverandørene er den klart viktigste forutsetningen for å fremme seriøsitet, samtidig som dette arbeidet prioriteres ned i virksomhetenes praksis til fordel for andre mål og oppgaver. Ressurs- og kapasitetsmangel er viktige årsaker til nedprioriteringen, samt at kontraktsoppfølging krever en spisskompetanse som ofte verken innkjøpsfunksjonen eller kontrakts- eller prosjekteier innehar.
– Det virker usannsynlig at oppdragsgivere da skal kunne følge opp ytterligere krav på en bedre måte, konstaterer KS i sin høringsuttalelse. Hertil kommer at kravene som foreslås fordrer en annen kompetanse enn det innkjøpsmiljøene besitter. Kravene er dessuten særlig ressurskrevende og vanskelige å følge opp. Tiltakene fremstår derfor ikke som forholdsmessige eller formålstjenlige.
Bli den første til å kommentere på "Sterk KS-skepsis til hvordan oppfølging av nye seriøsitetskrav blir"