Ny terskelverdi kan på sikt true mangfold og konkurranse

I 2017 har den mindre Akershus-bedriften sett en klar trend i sin bransje: Den forhøyede nasjonale terskelverdien har ført til at antallet kunngjøringer har falt betydelig, samtidig som gjennomsnittlig kontraktstørrelse øker. Større enkeltkontrakter reduserer antall potensielle leverandører og færre utlysninger gir mindre bredde. Hvor blir det av mangfoldet og konkurransen hvis dette får fortsette? Det spør Axel Øiseth, som driver et mindre selskap innenfor bransjen kaffe og serveringsautomater, Kaffe&Vann AS.

Selskapet, med en omsetning på 15 mill., er lokalisert på Romerike og Bærum, og har en kundemasse med hovedvekt Stor Oslo – Hamar.  I årene 2014, 15’, og 16’ besøkte Øiseth og firmaet Doffin med jevne mellomrom, og fant et godt utvalg av muligheter som ble vurdert som egnet for dem. – Mindre virksomheter kan levere minst like bra som de store, påpeker han, gitt at kontraktens størrelse passer selskapenes kapasitet. Resultatet av konkurransene viste også at vi kunne være konkurransedyktige på totalproduktet vi leverte. Det var derfor med glede og entusiasme vi registrerte at med godt håndverk fikk vi også en og annen tildeling, og kundene er også meget fornøyd.

Situasjonen snudde 

– I 2017 er situasjonen blitt en helt annen, konstaterer han. Vi ser at antall utlysninger totalt sett har falt betydelig, og dessuten at det som kunne passet vår størrelse, omtrent har forsvunnet helt. Når man registrerer at Oslo Kommune utlyser konkurranse for hele kommunen samlet, inkludert tilstøtende kommuner, så forstår man fort at her er det kun ett fåtall av aktører som er i stand til å håndtere en slik leveranse.

Kaffemarkedet er dominert av store internasjonale aktører med veldig store ressurser tilgjengelig. Den nye terskelverdien har helt klart redusert konkurransen for disse store aktørene, samtidig som mange av de mindre blir skjøvet ut i skyggen. – Vi kan vanskelig se at markedet og mangfoldet totalt sett er tjent med å utelate mindre aktører på denne måten, fremholder Øiseth. I det offentlige snakker man til stadighet om viktigheten av å legge til rette for verdiskapning i ett bredt format. Den nye terskelverdien bygger ikke oppunder dette.

De store oftest kontaktet 

En sak er at antall konkurranser minker, men det gjør jo ikke det offentliges totale behov. Hva skjer med alle de avtalene som før måtte varsles, men som nå bare trenger konkurranse etter innbydelse? Naturlig nok vil det være de store som oftest blir kontaktet. Ikke overraskende, da de synes best på nett, på søkemotorer og i markedet generelt, samtidig som de sannsynligvis har en organisasjon som har best kapasitet til å påvirke. Vi er ikke naive, og vi forstår både intensjonen bak justeringen og realitetene i næringslivet. Poenget er at slik det nå har blitt, jobber det offentlige mot mangfold kontra for, poengterer Øiseth.

Om han er enig med Nærings- og fiskeridepartementet som på Anbud365 for noen dager siden ente at leverandørene i større grad enn før måtte være «på selger’n» også overfor det offentlige? Øiseth er ikke overrasket, og heler ikke kategorisk uenig: – Det er innlysende at offentlig innkjøp må og skal være effektive. Poenget er at heving av terskelen har negative konsekvenser for veldig mange potensielle leverandører, samt at det innskrenker utvalget til oppdragsgiver, og det er vel ikke ønskelig.

Mer på hugget?

Han mener imidlertid at det er unyansert å svare at man må være mer på hugget:

– Omtrent uten unntak er graden av hvor mye på hugget man kan være, korrelert med størrelsen på budsjettene. En mindre virksomhet har naturlig nok en større utfordring med å finne tid og penger til å gjøre seg synlig i diverse kanaler. Optimalt sett skulle man hatt mange salgsfremmere og markedsførere, man skal være øverst på søkemotorer, man skulle vært tilgjengelig og aktive på alle sosiale medier, hatt profesjonelt digitalt salgsmateriale, vært registrert i alle innkjøpsregister og hatt alle miljøsertifiseringer.  Dette er dessverre ikke mulig for veldig mange.

Kan leveres bedre av SMB

Øiseth påpeker at dette dessuten varierer fra bransje til bransje: – I noen bransjer dekker man muligens utvalget godt nok med 2-3 leverandører, mens i andre bør flere få sjansen. Tenk bare på hvor fort den teknologiske utviklingen går, og hvor mange mindre virksomheter som til stadighet presenterer nye løsninger. Selv om det er mye store leveranser til det offentlige, er det sikkert en rekke varer og tjenester som kan leveres bedre av SMB-markedet enn av de største virksomhetene.

– En tilbake justering av terskelverdiene mener Øiseth er fornuftig, men det er ikke sikkert at en reversering er eneste utvei sier han. Kanskje kunne man ha en varslingsplikt ved nyanskaffelser, der interessenter kunne få mulighet til å prekvalifisere seg gjennom en kort presentasjon av selskap og produkt. Dette ville gi oppdragsgiver en mulighet til å orientere seg om hva som er tilgjengelig i markedet, uten at man må gjennomgå komplette besvarelser. Deretter kan innkjøper velge 3 som inviteres til å komme med tilbud? Andre gode alternativer finnes helt sikkert også, og en diskusjon rundt dette bør i hvert fall komme.