Uten «pensjons–ryggsekk» styrkes ideelle aktørers konkurransekraft

Et faglig basert utvalg skisserer hvordan de ideelle aktørenes «pensjons–ryggsekk» kan fjernes. Velger de politiske myndighetene å følge det faglige rådet, åpner det seg en mulighet for ideelle aktører å kunne konkurrere om offentlige oppdrag på like vilkår som de kommersielle. Striden om «handlingsrommet» for de ideelle får da et annet innhold.

Det såkalte Hippe–utvalget leverte forleden dag sin innstilling, «NOU 2016: 12 Ideell opprydding — Statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader». Behovet for opprydding og avklaring i hvordan pensjonsforholdene hos leverandører i helse- og sosialpolitikken skal innrettes og organiseres, er utgangspunktet for utvalgets arbeid og konklusjoner.

Utvalget konkluderer med at en pensjonsopprydding er påkrevet, og at en statlig dekning er mulig innenfor EØS–reglene om offentlig støtte. Forslaget berører drøyt 100 virksomheter og i underkant av 16 000 ansatte og pensjonister, og har et samlet omfang på 1,7 mrd. kroner.

Unntak i dag

Innstillingen går direkte inn i diskusjonene om handlingsrommet for ideelle i den nye loven om offentlige anskaffelser. I det nåværende regelverk om offentlige anskaffelser er det gjort unntak ved kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner. Unntaket åpner for å ha skjermede konkurranser for ideelle leverandører.

Med innføring av tre nye EU-direktiver i norsk rett fra 2016, faller muligheten til å gjennomføre skjermede anbud antakelig bort, skriver utvalget i sin innstilling. Dette har skapt en usikkerhet i ideell sektor for hvordan de ideelle organisasjonene, med ekstra pensjonsutgifter pådratt ved tidligere leveranser til det offentlige, skal kunne hevde seg i konkurranse med kommersielle aktører uten slike historiske pensjonskostnader. Kombinasjonen av nye konkurranseforhold og nye prinsipper for premieberegning har skapt en grunnleggende ny situasjon for de ideelle organisasjonene med offentlig tjenestepensjonsordning.

Historiske pensjonskostnader

Utvalget har kategorisert historiske pensjonskostnader i to hovedgrupper: Pensjonskostnader som allerede er påløpt og betalt, og pensjonskostnader som vil påløpe i framtiden, og som relaterer seg til opptjente pensjonsrettigheter fram til et gitt tidspunkt. Utvalget anbefaler at kompensasjonsordningen bare gjelder de framtidige utgiftene.

Spørsmålet er hvilken opptjeningstid som skal kunne inngå i kompensasjonsordningen.Etter utvalgets vurdering er det her to hovedalternativer: Det første alternativet er opptjeningstid fram til tidspunktet tjenestene ble konkurranseutsatt, og det samtidig er rimelig å legge til grunn at det ikke lenger var forutsatt offentlig tjenestepensjonsordning i kontraktsforhold med det offentlige. Utvalget anbefaler at det blir gitt dekning for ikke forfalte historiske pensjonskostnader som knytter seg til opptjeningstid til utgangen av 2009.

Vil fjerne hele «ryggsekken»

Det andre alternativet er dekning for ikke forfalte historiske pensjonskostnader for opptjeningstid fram til det tidspunktet ordningen trer i kraft. Dette innebærer at de ideelle aktørene får en mulighet til å tilpasse seg, slik at det ikke lenger vil påløpe historiske pensjonskostnader som ikke dekkes gjennom kompensasjonsordningen. Et slikt alternativ vil fjerne hele «ryggsekken» fra de ideelle aktørene.