Utgjør den nye loven om forretningshemmeligheter en trussel for det gode offentlige innkjøp?

Anbud365: Utgjør den nye loven om forretningshemmeligheter en trussel for det gode offentlige innkjøpEtter vårt syn bør innkjøpere rette fokus mot sin plikt til selvstendig å vurdere hvorvidt innsyn skal nektes, og tilstrebe at anskaffelsesregelverkets formål ivaretas ved at det ikke aksepteres at forhold som ikke utgjør forretningshemmeligheter unntas fra innsyn, skriver artikkelforfatterne - advokat/partner David Brambani (t.v.) og advokat Runar Bråthen i Advokatfirmaet Schjødt.

Skriv ut artikkelen

Av advokat/partner David Brambani og advokat Runar Bråthen, Advokatfirmaet Schjødt

Anskaffelsesregelverket skal sikre at skattebetalernes penger utnyttes best mulig, og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. Et viktig virkemiddel er reglene om rett til innsyn i tilbud. Den nye loven om forretningshemmeligheter trådte i kraft 1. januar 2021. Loven er ment å styrke beskyttelsen av forretningshemmeligheter og gjøre det enklere for rettighetshaverne å beskytte sine rettigheter og å sanksjonere brudd på disse, men innebærer den nye loven at innsynsretten begrenses?

Et praktisk viktig område for beskyttelse av forretningshemmeligheter er offentlige anskaffelser. Leverandører skal kunne inngi tilbud i konkurranser uten å risikere at tilbudets beskrivelse av forretningshemmeligheter kommer konkurrentene i hende. Hensynet til beskyttelse av forretningshemmeligheter kommer her i konflikt med behovet for å kunne etterprøve at beslutninger er tatt på riktig grunnlag.

Ved offentlige anskaffelser foreligger det rett til innsyn i tilbudene, så snart valget av leverandør er gjort. Innsynsretten har ikke bare en viktig funksjon ved at gjennomføringen av den enkelte konkurranse gjøres etterprøvbar. Innsynsretten er også viktig for at leverandørene skal ha tillitt til at konkurransene gjennomføres i samsvar med grunnleggende krav til likebehandling og at det ikke tas avgjørelser basert på nepotisme/korrupsjon eller andre utenforliggende hensyn.

Vår erfaring er at flere innkjøpere tilbakeholder opplysninger fra innsyn i langt større grad enn det det er adgang til. Innsynsbegjæringer besvares ofte ved at tilbud utleveres i en versjon hvor nært sagt all informasjon om tilbudenes faktiske innhold er sladdet ut. Realiteten synes å være at det for flere slike tilfeller i liten eller ingen grad er gjort en selvstendig vurdering fra innkjøperens side av hva som skal sladdes ut. Dette oppfattes gjerne som provoserende, og blir ikke sjelden tolket som om oppdragsgiver søker å hindre at vurderinger og begrunnelser blir etterprøvd. I seg selv er dette uheldig da det kan lede til mistanke om regelbrudd og at tildelingen ikke bygger på korrekte og forsvarlige vurderinger, uavhengig av om så er tilfellet eller ikke. I flere tilfeller ender man opp med at sladdingen fører til at leverandørene ikke får tilstrekkelig mulighet til å foreta en forsvarlig etterprøving av gjennomføringen av konkurransen. En slik praksis bør avskaffes, da den kan resultere i at leverandører velger ikke å bruke ressurser på å delta i offentlige anskaffelsesprosesser.

Begrensningen av innsynsretten følger av offentlighetsloven, jf. forvaltningsloven, som pålegger innkjøperne taushetsplikt om informasjon som gjelder “tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde for tilbyderne”. Denne informasjonen omtales gjerne som forretningshemmeligheter. Den nye loven om vern av forretningshemmeligheter benytter imidlertid ikke samme ordlyd som det foran siterte fra forvaltningsloven. I stedet lar den nye loven det være avgjørende for om man står overfor forretningshemmeligheter om opplysningene “a) er hemmelige, i den forstand at opplysningene ikke som helhet, eller slik de er satt sammen eller ordnet, er allment kjent eller lett tilgjengelig”, ” b) har kommersiell verdi fordi de er hemmelige” og som “c) innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde hemmelige”. Om ulikhetene i ordlyden til bestemmelsene i praksis vil medføre noen endring av hvilket innsyn som gis er uklart. Innkjøpere bør imidlertid være bevisst på at det følger av forarbeidene til den nye loven om vern av forretningshemmeligheter, at den ikke har hatt til hensikt å utvide taushetsplikten i forvaltningsloven. Etter vårt syn bør innkjøpere tvert imot rette fokus mot sin plikt til selvstendig å vurdere hvorvidt innsyn skal nektes, og tilstrebe at anskaffelsesregelverkets formål ivaretas ved at det ikke aksepteres at forhold som ikke utgjør forretningshemmeligheter unntas fra innsyn.

Bli den første til å kommentere på "Utgjør den nye loven om forretningshemmeligheter en trussel for det gode offentlige innkjøp?"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.