• Leverandører
  • Inventum Tromsø AS
    Leaseplan Norge AS
    Agenda Kaupang AS
    Zone Security AS
    NHD AS
    Dedicare AS

Strøm av milliardkontrakter gir nye utfordringer for hjemlig anleggsbransje

Anbud365: Strøm av milliardkontrakter gir nye utfordringer for hjemlig anleggsbransjeVegdirektør Terje Moe Gustavsen i Statens vegvesen og adm. dir. Ingrid Dahl Hovland i Nye Veier AS er i gang med veiprosjekter for tilsammen flere titalls milliarder.

(En Anbud365-kommentar) Det hagler for tiden med milliard-kontrakter fra Nye Veier og Statens vegvesen. Rene anleggsbonanzaen. Så måtte Nye Veier avlyse en konkurranse. Her var forøvrig det norske bidraget var relativt lite. Det var mange grunner til at store norske og nordiske aktører ikke meldte seg på. Her er flust med dilemmaer – politikk, juss og penger. Som det heter: Det er nye tider nå, og med dem nye utfordringer.

Trolig er gigantkontraktene på veianlegg i det siste en vel så stor snakkis i bygge og anlegg-sektoren som den stor jubileumskonferanse Difi gjennomførte med glans i går. Et eksempel er Nye Veier som har forhåndskunngjort konkurranse for utbygging av ny firefelts E6 fra Ranheim til Værnes. Kontraktsverdien er ca. 4 milliarder kroner ekskl. mva. Statens vegvesen forbereder kunngjøring av kontrakten for Nordøyvegen i Møre og Romsdal – kontraktsverdi anslått til om lag to milliarder. OPS-kontrakten på riksvei tre – Løten-Elverum, i regi av vegvesenet har en antatt verdi på fire milliarder, og statsetaten skal, ifølge bygg.no, starte en 10-milliarderskonkurranse til våren. Det gjelder Sotrasambandet.

Gjeldende Nasjonal Transportplan borger for mer av samme. Men, i denne uken kom meldingen om at Nye Veier måtte avlyser konkurransen om å bygge ny E39 fra Kristiansand vest til Mandal øst. Totalentreprisen er Nye Veiers hittil største, med en ramme på 3,6 milliarder kroner. For få kvalifiserte tilbydere gjør at den utlyses på ny. Det kom inn fem bud, ingen norske eller nordiske bortsett fra en deltaker i et konsortium.

Forhåndstilsagn fra Konkurransetilsynet

EBA-sjef Kari Sandberg peker på, overfor bygg.no, at E39-avlysningen til Nye Veier viser at kontraktene nå begynner å nærme seg et maksnivå – og at det er viktig at disse utformes slik at også de nordiske aktørene ønsker å legge ressurser i å bli med i konkurransene. Hun etterlyser også forhåndstilsagn fra Konkurransetilsynet rundt bruken av arbeidsfellesskap.

Fra Maskinentreprenørenes forbund (MEF) lyder det at Nye Veier-avlysning viser at de norske blir for små for gigantkontraktene. MEF-leder Julie Brodtkorb mener norske myndigheter må ta grep etter Nye Veier-avlysning. Det er lite lønnsomt å kun vær underentreprenør for noen få store var budskapet fra entreprenører i bergensområdet, som er bekymret for svulmende anleggskontrakter.

Hvorfor meldte de seg ikke?

Hvorfor meldte ikke norske/nordiske entreprenører seg på Nye Veier-konkurransen, spurte bygg.no, og fikk svar – oppsummert – aktørene trekker blant annet frem for lav makspris, timing, andre kommende storjobber og frykt for Konkurransetilsynets inngripen som årsaker til at de valgte ikke å bli med i konkurransen.

Dilemmaet er til å ta og føle på, og det er en blanding av jus, økonomi og politikk. I så måte antar vi at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen følger nøye med, i allefall en av hans nærmeste på hans vegne.

Selvsagt kan norske entreprenører lage arbeidsfellesskap og konkurrere med store utenlandske. Men regelverket tilsier at dersom selskap hver for seg har mulighet til å inngi tilbud i en anbudskonkurranse, da er det ulovlig å samarbeide. Veidekke, AF-gruppen, Skanska og øvrige i samme divisjon kan selvsagt utmerket godt konkurrere om et fire-milliarders oppdrag. At det er mange milliardoppdrag for tiden, er neppe noen formildende omstendighet, men kanskje en kapasitetsmessig forklaring på at man må prioritere. Konkurransetilsynet vil neppe gi forhåndstilsagn, men det fins mange gode jurister på bygg- og anleggsområdet.

Stordrift er i tiden

Store kontrakter med god konkurranse og med bruk av Best Value Procurement er en fristende plan for byggherrer. Her kan så vel økonomi som leveringsfrister holdes, samt at prisnivået kan komme til å ligge vesentlig under hva det blir med oppdeling av kontraktene. Stordrift er in for tiden: Statens innkjøpssenter, Sykehusinnkjøp og Forsvarsmateriell er tre nyetableringer (relativt sett) som dokumenterer hva som er gjeldende lære. Ikke rart at man også innenfor bygg og anlegg tenker stort. Norge er en god betaler, m.a.o. et fluepapir for utenlandske giganter med kanskje litt plass i sin ordrereserve.

Politikken kommer inn på flere måter. Alle de små må få sitt. Det er i og for seg i pakt med det nye anskaffelsesregelverkets intensjon og bestemmelser. SMB kan være underleverandører, riktignok, men så hører vi at det ikke er så lønnsomt. Så da så. Dernest er det norske arbeidsplasser om å gjøre. Vi skal ikke alle være i oljen, andre næringer må sterkere med. Som f.eks. anleggsbonanzaen.

Miljø, etikk, samfunnsansvar

Vi har også alle hensynene til lønns- og arbeidsvilkår, uvilje mot useriøse og korrupte, ønske om etterlevelse av menneskerettigheter og kamp mot alt som smaker av sosiale dumping. Etikk og miljø, samfunnsansvar. Kanskje vi kan bidra til å høyne nivået på disse viktige områdene ved å slippe flere utenlandske selskap inn i landet, og kanskje kan de sysselsette en del nordmenn i stedet for å ta med seg alt hjemmefra? Vi vet ikke, men ser dilemmaene.

300 x 300

Be the first to comment

on "Strøm av milliardkontrakter gir nye utfordringer for hjemlig anleggsbransje"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*