• Leverandører
  • Hegnar Media Event / Positiv Opplæring
    Isobar Norge AS
    First Rent A Car Norway AS (Hertz)
    Imatis AS

To BVP-prosjekter studert: Lovende metode med «barnesykdommer»

Anbud365: To BVP-prosjekter studert Lovende metode med «barnesykdommer»Byggingen av Flatåshallen i Trondheim er ett av de to casene i en mastergradsoppgave ved NTNU. Hallen var et BVP-prosjekt, og sto ferdig sist høst. Den inneholder flerbrukshall, innendørs fotballbane og mellombygg med kontorer, vestibyle og kiosk.

Skriv ut artikkelen

Mye positivt, men også en god del «barnesykdommer». Slik er konklusjonen i en nylig publisert masteroppgave fra NTNU om praktisk bruk av Best Value Procurement (BVP). Utgangspunktet er to første BVP-prosjektene i Midt-Norge. Bruk av BVP gjør at anskaffelsen kan gjennomføres raskere, heter det, og kvalifikasjonsfasen gir forutsigbarhet for gjennomføringen og budsjettaket har vist seg som en god indikator for prosjektkostnadene. Samtidig mener entreprenørene at de i større grad kan trekke på egen kompetanse.

Mastergradstudenten Glumur Orri Högnason ved NTNU har publisert en rapport «Best Value Procurement: Erfaringer fra bygge- og anleggsprosjekter i Norge». Det dreier seg om erfaringene fra et byggeprosjekt og et mellomstort infrastrukturprosjekt i Trondheim kommune. I masteroppgaven skriver han at hans funn tilsier at BVP er en effektiv og lovende metode for leverandøranskaffelse og prosjektstyring.

Det er imidlertid enkelte utfordringer, heter det. Erfaringene indikerer at det er en usikkerhet på metoden hos byggherrene og entreprenørene, bl.a. har tilbudene fra entreprenørene ikke vært så entydige, konkrete og verifiserbare som BVP-metoden krever. Konkretiserings- og gjennomføringsfasen har vært preget av tradisjonell tankegang; entreprenørene har vansker med å lede konkretiseringsfasen, samtidig som byggherrene har vansker med å gi slipp på kontrollen.

Mangel på forankring

Likeledes er det indikasjoner på manglende forankring av BVP-metoden i byggherrens organisasjon, slås det fast i masteroppgaven. Forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser er dessuten utfordrende, og forhandlingsforbudet ved offentlige anbudskonkurranser setter strenge krav til partene i konkretiseringsfasen. Mangelen på BVP-rettede kontraktsbestemmelser kan dessuten gi utfordringer i gjennomføringsfasen.

Både oppdragsgivere og entreprenører vil dra fordel av mer opplæring og kompetanse i BVP-metoden. For fremtidige prosjekter anbefales det å starte BVP-anskaffelsen på et tidlig nok stadium, slik at entreprenøren får større muligheter til å påvirke løsningsvalgene. Oppdragsgivere bør være forbeholdne med å bruke BVP til prosjekter med liten frihet i løsningsvalg, ettersom dette gir mindre utbytte av entreprenørenes ekspertise.

Samspillfase

For fremtidige prosjekter bør muligheten til å innføre en samspillfase etter konkretiseringsfasen utredes, og det kan også vurderes å sette et formelt krav i konkurransegrunnlaget om at tilbyderne må ha eller leie inn BVP-ekspertise for å inngi tilbud, fremgår det av masteroppgaven.

Resultatene fra studiet av de to prosjektene har gitt et grunnlag for å komme med anbefalinger til hvordan BVP bør gjennomføres i fremtiden. Anbefalingene knytter seg til valg av kontraktstrategi og bruk av BVP-elementer. Anbefalingene må imidlertid ses i lys av at prosjektene enda ikke har fullført gjennomføringsfasen, og de derved er begrenset til erfaringene som er gjort til dette stadiet.

Det er ikke blitt identifisert et behov for å etablere en egen kontraktstandard for BVP-metoden, men det bør likevel implementeres spesielle kontraktsbestemmelser – særlig av hensyn til å avklare ansvarsforholdene i gjennomføringsfasen, heter det.

Be the first to comment

on "To BVP-prosjekter studert: Lovende metode med «barnesykdommer»"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*