(En Anbud365-kommentar) Å fjerne alt «grums» på områder der penger står i sentrum, har vel aldri lyktes. Det har noe med hvordan vi mennesker er utstyrt. Men noe kan likevel gjøres, ikke minst på området offentlige anskaffelser. KS og leverandør-foreningene med NHO i spissen kan f.eks. komme seg opp av sine respektive skyttergraver og sette i gang «Aksjon opprydding». Det dreier seg om å få til kompetanseløft og ressurser til effektiv oppfølging av kontrakter. Da blir det vesentlig vanskeligere for «brodne kar» i begge leirer. Også regjeringen trenger noe slikt: Om deres Norgesmodell skal føre til noe, er kompetanse og kontraktsoppfølging avgjørende.
Den svenske regjeringen ønsker å gi Konkurrensverket utvidede fullmakter til å drive tilsyn med hva som skjer på området offentlige anskaffelser. Det dreier seg om en rekke tiltak, som f.eks. Konkurrensverket selv skal få ilegge overtredelsesgebyr, at fristen for å kunne ilegge slikt gebyr forlenges, og at taket for gebyret skal heves fra 10 til 20 mill. De som unndrar seg forpliktelsen til å kunngjøre kontraktstildeling, skal også kunne ilegges overtredelsesgebyr, ikke bare de som gjør en ulovlig direkteanskaffelse.
Forslaget har vært på høring, og høringsuttalelsene viser et mønster som vi gjenkjenner fra vår egen tilsynsdiskusjon. Sveriges Kommuner och Regioner – søsterorganisasjonen til KS – raser og vender tommelen ned for en slik økt tilsynsmyndighet. En lang hale av kommuner følger i samme spor. På den annen side hyller Svenskt Näringsliv – dvs. den svenske utgaven av NHO – at Konkurrensverket får nye og økte muligheter.
En enkelt emoj hadde vært nok
I begge tilfeller er det ikke snakk om spesielt fremtredende nyanser – det er bom nei og bastant ja. Egentlig kunne de to organisasjonene ha nøyd seg med hver sin emoj – tommel opp og tommel ned. Men, man er jo fylt av faglig og saklig respekt og begrunner sine holdninger.
Her hjemme er det også tidvis debatt om å få etablert en tilsynsmyndighet, slik man allerede har i Sverige. Initiativet kommer gjerne fra NHO med støtte fra Konkurransetilsynet, men KS-miljøet rykker ganske raskt ut og skyter ned ideen. Regjeringene i Norge har hittil ikke vist noen særlig entusiasme for forslaget, i motsetning til deres kollegaer i Sverige som altså vil ha mer av samme.
Brodne kar
At fersk svensk forskning viser at tilsynet man har i Sverige, har hatt liten effekt, hører med i bildet. Kanskje er det derfor regjeringen i vårt naboland i øst mener tilsynet må styrkes.
Det er sikkert at det finnes en god del i det offentlige med mer eller mindre dårlig samvittighet for å ha balansert på regelverkets yttergrense når det gjelder å gi oppdrag til leverandører. Noe norsk fenomen er jo ikke dette, det hører med til kategorien «menneskelig svakhet». Samtidig er det mange som gjør samme balansekunst fordi de rett og slett ikke vet bedre.
På den annen side har Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) nylig levert en rapport som forteller at det er en rekke ute i leverandørmarkedet som mer eller mindre er uten rent mel i posen. Og det er ikke få som klager på avgjørelser i det offentlige fordi de ikke får oppdraget de ønsket seg, men gjør det på bakgrunn av sviktende kunnskap om reglene.
Felles interesse?
Med andre ord kunne man anta at næringsliv og det offentlige hadde felles mål – å rydde opp i sine respektive segmenter. Bevares, noe gjøres på begge hold, ikke minst på kompetansesiden. Og det er ikke gjort i en fei å få en blendahvit sektor der penger står i sentrum.
Men debatten om tilsyn viser imidlertid at det er en form for skyttergraver ute og går. Både her og i Sverige. Si bare «tilsyn», så kommer konfrontasjonen mellom kommunene og NHO-leverandørene. Prinsipielt mener Anbud365 at det foreløpig ikke er dokumentert behov for etablering av en egen tilsynsmyndighet her i landet. Vi er i tvil om etablering av flere ulike enheter som skal passe på, gir et resultat som står i stil med de investeringer som trengs. Da bør heller Kofa styrkes med såpass ressurser at klagenemnda selv kan ta initiativ til å sjekke forhold der det er saklig grunn til å mene at regelbrudd er gjort. Men det krever nok endring av Kofas rolle som rådgivende. I dag kan den imidlertid rette en henvendelse til den oppdragsgiveren som er klaget inn med forespørsel om hva som vil bli gjort for å rette feilen eller unngå tilsvarende feil i fremtiden.
Hvorfor «stillingskrig»?
Men vi undrer oss først og fremst over «stillingskrigen» i tilsynsdebatten. Er det fordi de eksisterer en grunnleggende, gjensidig mistro? At næringslivet er utmerket, men med kjeltringer her og der? At kommune-ansatte betjener samfunnet utmerket, men nesten per definisjon kan mistenkes for kameraderi, kontrakter til hoffleverandører? Eksisterer det fordommer – stimulert av hendelser som fra tid til annen avdekkes?
I og med at det åpenbart er «brodne kar» i begge segmenter, skulle man tro her var en felles interesse av å rydde opp. En fellesoffensiv – NHO +KS – i retning av styrket kompetanse innenfor offentlige anskaffelser landet over i en lengre tidsperiode kunne være noe? Å rydde opp i frustrasjoner over tapte kontrakter man så gjerne ville ha vunnet, er nok vanskeligere. Men oppfølgende dialog er da noe. Da gjenstår de blant oss som har hensikter som følger av et ikke helt finjustert sjelsliv: Det gjør vel ikke noe om vi ordner anskaffelsen slik at NN får kontrakten? Eller på den andre siden – her kan vi ta risiko fordi oppdragsgiveren følger åpenbart ikke med i timen?
Norgesmodellen en plattform
Fordi samarbeider alt og alle om å utvikle regjeringens Norgesmodell i kampen mot de useriøse leverandører. Resultatet kommer til å stå og falle med kontraktsoppfølgingen – stilles ressurser nok til disposisjon til dette formålet? Det innebærer også at kompetansen må økes omkring i det offentlige slik at kravene i modellen stilles på en egnet måte som gjør det mulig med effektiv oppfølging.
Anbud365 tror at arbeidet med denne modellen er en plattform som gjør at KS og leverandør-foreningene kunne samle seg om «Aksjon opprydding», der målet er å rydde opp i de respektive rekkene. Når man kommer til hva som trengs, ser man at det egentlig koker ned til et par forhold: Kompetanse og penger til å følge opp kontraktene. Foreningenes regionale ledd er utmerkede verktøy.
Er det egentlig viktig?
Kommer man noen vei med noe slikt: Ja, stenger man døren for de useriøse og styrker kompetansen slik at de som ønsker å balansere på regelverkets yttergrense får det vanskeligere, er mye gjort. Mer enn hva noen få ansatte i et nytt tilsyn kan få til. Det tar tid, men det er forvaltningen av milliarder av samfunnets ressurser det gjelder. Og leverandør-foreningene med NHO i spissen – og KS – har makt og midler nok til å få til noe. Men det krever selvfølgelig mer enn å skrive høringsuttalelser med sementerte standpunkter. Om de mener dette er så viktig, da.
Bli den første til å kommentere på "Tid for «Aksjon opprydding»"