Masteroppgave (III): «Grønne underleverandører» kan påvirke offentlig anbudspraksis

En leverandør – selv langt nede i verdikjeden – med et «grønt produkt» kan gjøre sitt til å bidra til økt andel grønne anskaffelser i sin bransje – og påvirke offentlige aktørers anskaffelsespraksis og -kompetanse. Potensialet er der, og det handler om bevisstgjøring om hvilken rolle den aktuelle leverandøren kan spille for å gjøre sin bransje grønnere. Dette fremgår av masteroppgaven som i år kapret Anskaffelsesakademiets pris for beste oppgave innen offentlige anskaffelser. Marte Stamland og Frida Kristoffersen står bak oppgaven, som ble gjort mens de var studenter ved NTNU.

De to forteller til Anbud365 at studien deres handler om hvordan en tidlig oppstrømleverandør kan bidra til å øke andelen grønne offentlige anskaffelser i sin bransje med mål om å integrere sitt grønne produkt i markedet. Tidlig oppstrømsleverandør i deres sammenheng er en aktør som sitter mange ledd i forsyningskjeden unna sluttbrukeren, f.eks. som sementprodusentene i byggebransjen. Mellom sementproduksjon og bruk av et hjem eller næringsbygg er det mange andre aktører inne i bildet.

– Noe av nøkkelen til oppgaven var å utvikle et teoretisk rammeverk basert på litteraturen innenfor fagfeltene: grønne offentlige anskaffelser, innovasjonsteori og innovasjonsøkosystem, slår Marte og Frida fast. For å kontekstualisere denne litteraturen inkluderte oppgaven i casebeskrivelsen også beskrivelser av norsk offentlig sektor samt karaktertrekk og særegenheter ved norsk byggebransje. 

Avgjørende for gjennomføringen

Utviklingen av oppgavens teoretiske rammeverk var avgjørende for å kunne gjennomføre selve caseanalysen. Ettersom det eksisterte lite sammenlignbar litteratur å ta utgangspunkt i, var det utfordrende å utarbeide rammeverket. Det teoretiske rammeverket ble til slutt utarbeidet med utgangspunkt i elementer fra innovasjonøkosystemteori og litteratur om grønne offentlige anskaffelser. – Kombinasjonen av de to områdene på den måten har vi ikke funnet i andre studier, ifølge prisvinnerne, som forteller om case-studien:

Den tok for seg hvordan en sementprodusent i byggebransjen kan bidra til å integrere sin grønne sement i byggebransjen gjennom å påvirke offentlig anskaffelsespraksis. Casebedriften var den tidlige oppstrømsleverandøren Norcem, som under oppgaveskrivingen var i ferd med å utvikle en karbonfangstløsning (engelsk: Carbon capture and storage) for sin sementproduksjon. Sement er hovedingrediensen i betong og betongindustrien står for omtrent 5% av verdens totale CO2-utslipp. Etter at oppgaven ble levert (juni 2020), har det blitt annonsert at Norcem er en del av Norges CCS-satsing kalt “Langskip”, og dermed kan deres sementanlegg i Brevik bli verdens første sementfabrikk utstyrt med et CO2-fangstanlegg.

Aktuelle påvirkningsmetoder

– I tillegg til å kartlegge casebedriftens innovasjonsøkosystem, ble også kanalene Norcem har til å påvirke offentlige byggherrers anskaffelsespraksis analysert og deretter evaluert basert på i hvor stor grad de ulike påvirkningsmetodene benyttes i dag, opplyser Frida og Marte. Datamaterialet var hovedsakelig samlet inn gjennom intervjuer av byggherrer (på kommune-, fylkeskommune- og nasjonalt nivå), entreprenører og tredjepartsaktører (aktører som ikke er en direkte del av den tidlige oppstrømsleverandørens verdikjede) i tillegg til offentlig tilgjengelig informasjon for å oppnå dypere innsikt i hvordan mekanismene og dynamikkene i byggebransjen fungerer.

– Hva gjorde at dere valgte dette temaet?

– Det første som lå til grunn var en felles interesse for innkjøpsfaget og hvilken strategisk betydning det har for både små og store virksomheter og privat og offentlig næringsliv – og ikke minst på kryss av alle disse. En annen motivasjonsfaktor var knyttet til aktualiteten i problemstillingen – vi ønsket å fordype oss i noe hvor vi så en tydelig kobling til dagsaktuelle utfordringer, forteller de to. Et punkt på “ønskelisten” vår var derfor problemstillinger rettet mot klima- og bærekraftsutfordringer. I tillegg var veilederne våre aktive i forskningssenteret FME Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) og da vi presenterte våre ønsker, ble vi blant annet presentert for Norcems karbonfangstsatsing som vi umiddelbart fattet interesse for.

Dermed endte oppgavens overordnede fokus med å handle om muligheter og utfordringer rundt kommersialiseringen av bærekraftige produkter, sett fra en tidlig oppstrømsleverandørs perspektiv. Norcems utfordring relatert til salg av dyrere sement uten at den har noen unike funksjonelle egenskaper, kun et lavere klimaavtrykk ble derfor ansett som svært relevant. Jentene fant også motivasjon i å utfordre det de raskt identifiserte som en mangel i litteraturen, nemlig hva en leverandør selv kan gjøre for å sikre at offentlige aktører bruker de virkemidlene de har for å sikre grønn omstilling gjennom anskaffelser. Med virkemidler menes eksempelvis miljøkrav i anskaffelser, bruk av livssyklusanalyser, innovative anskaffelser og lignende.

– Hvilke konklusjoner fra oppgaven vil dere trekke frem?

De peker på at det eksisterer et potensial for tidlige oppstrømsleverandører i byggebransjen til å påvirke offentlige aktørers anskaffelsespraksis. Dette potensialet blir synliggjort ved hjelp av innovasjonsøkosystemet, som særlig bidrar til å utforske indirekte påvirkningsmetoder: 

– Å være i kontakt med innovasjonsmeglere fremkommer som en svært effektiv indirekte påvirkningsmetode av offentlige aktører for en tidlig oppstrømsleverandør, slår Frida og Marte fast. Innovasjonsmeglere defineres som tredjepartsaktører (aktører som ikke defineres å ha en direkte rolle i forsyningskjeden) som har høyt fokus på å øke graden av innovasjon i en eller flere bransjer. Samarbeid og kontakt med innovasjonsmeglere kan bidra til å heve kompetansenivået innenfor grønn innovasjon for en bransje i sin helhet samt å bevisstgjøre offentlige anskaffelsesaktører rundt hvilke virkemidler de har for å øke graden av grønn innovasjon i bransjen(e) de opererer i.

Bevisstgjøring viktig

Samarbeid med andre aktører i forsyningskjeden som har sammenfallende interesser anses også som en viktig fremgangsmåte for å lykkes med sin grønne innovasjon i markedet. Undersøkelsene av tidlige oppstrømsleverandørers muligheter for direkte påvirkning av offentlige aktørers grønne anskaffelsespraksis understreker bevisstgjøring som et viktig arbeid for tidlige oppstrømsleverandører. Med bevisstgjøring menes at tidlige oppstrømsleverandører bør forsøke å gjøre de offentlige aktørene bevisste på egen virkemiddelbruk og inspirere til bruk av virkemidler som sikrer økt grad av grønne offentlige anskaffelser. Studien belyser også utfordringer tilknyttet grønn offentlig anskaffelsespraksis samt kompleksiteten av å drive innovasjon i byggebransjen.

– Hvilken betydning vil dere håpe at deres oppgave kan få innenfor offentlige anskaffelser?

– Oppgaven har til hensikt å være et illustrerende eksempel på hvordan en tidlig oppstrømsleverandør, fra et innovasjonsøkosystemperspektiv, kan påvirke offentlig virkemiddelbruk for å integrere sitt grønne produkt. Vi håper at denne oppgaven kan brukes til å bevisstgjøre aktører, også utenfor byggebransjen, både oppstrøms- og nedstrøms rundt hvilken rolle de kan spille for å gjøre sin bransje grønnere, poengterer de to vinnerne av Anskaffelsesakademiets pris for beste masteroppgave innenfor offentlige anskaffelser. 

Bidra til kompetanseheving

Studien indikerer at en bedrift med god oversikt over sitt innovasjonsøkosystem kan øke sine sjanser for å oppnå suksess med sin grønne innovasjon.  – Denne bevisstgjøringen bør brukes til å fokusere på samarbeid direkte med en offentlig anskaffelsesaktør, og med andre aktører i forsyningskjeden med sammenfallende interesser i tillegg til å være i dialog med aktørene som i studien omtales som innovasjonsmeglere, slår Marte og Frida fast. Den sistnevnte (indirekte) kommunikasjonskanalen har som hovedformål å bidra til kompetanseheving rundt grønn innovasjon og grønne anskaffelser blant offentlige aktører og for en bransje i sin helhet. De håper at studiens kompleksitet kan brytes ned og at både akademia og næringsliv vil finne elementer i studien som enten inspirerer til videre forskning eller til å lykkes med grønne omstillingsprosjekter!