Staten må sørge for at det med økt kontrollplikt følger ekstra økonomiske midler til kommunene. Økt kontrollplikt uten ekstra midler vil etter Oslo kommunes mening kunne medføre at det ikke blir mulig for offentlige oppdragsgivere å oppfylle formålet med Norgesmodellen. Dette fremgår av en høringsuttalelse fra kommunen. Uten ekstra statlige penger kan det i ytterste konsekvens føre til at viktige seriøsitetskrav ikke følges opp, og at useriøse leverandører får en utilsiktet fordel, skriver kommunen.
Høringsfristen for regjeringens forslag til endringer i anskaffelsesregelverket og byggherreforskriften er nå utløpt. Blant de godt 50 som er kommet med sin uttalelse til forslaget er Oslo kommune. Her minnes det om at forslagene i første steg av Norgesmodellen i all hovedsak allerede en del av Oslomodellen. Men sistnevnte er ikke begrenset til bygge-, anleggs- og renholdsanskaffelser og omfatter langt flere seriøsitetsbestemmelser.
Etter kommunens mening vil regjeringens forslag bidra positivt i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det er viktig at neste steg i Norgesmodellen omfatter alle anskaffelser med risiko for arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, fremholder kommunen. Det gjelder også alle seriøsitetskrav som anses nødvendige for å sikre at alle offentlige oppdragsgivere bidrar i arbeidet for et seriøst og anstendig arbeidsliv.
Kontrollplikten
Oslo kommune har ambisjoner om å være i front i kampen for et seriøst og anstendig arbeidsliv, og arbeidet med revidert Oslomodell er i sluttfasen. Oslomodellen ble innført i 2017. Erfaringen er at den har hatt god effekt, men at denne kan styrkes ytterligere ved tettere og bedre kontraktsoppfølging, inkludert mer aktiv bruk av hensiktsmessige sanksjoner.
Regjeringen får støtte fra Oslo kommune for sitt forslag om å innføre økt kontrollplikt, men:
– Det er imidlertid viktig å være klar over at økt kontrollplikt krever økt kompetanse og ressursbruk på oppdragsgiversiden, skriver kommunen. Staten må sørge for at det med økt kontrollplikt følger ekstra økonomiske midler til kommunene. Økt kontrollplikt uten ekstra midler vil etter Oslo kommunes mening kunne medføre at det ikke blir mulig for offentlige oppdragsgivere å oppfylle formålet med Norgesmodellen.
Utilsiktet fordel for useriøse
Kommunen mener at dette i ytterste konsekvens kan medføre at viktige seriøsitetskrav ikke følges opp, og at dette blir en utilsiktet fordel for useriøse leverandører som inngir tilbud uten å ha noen intensjon om å følge opp seriøsitetskravene. Samtidig som leverandører som har til hensikt å følge opp seriøsitetskravene og ta samfunnsansvar på alvor, ikke vinner fram i offentlige anskaffelseskonkurranser. Manglende oppfølging kan også representere en vesentlig endring av kontrakten, i strid med regelverket om offentlige anskaffelser, poengterer Oslo kommune i sin høringsuttalelse.
I tillegg mener kommunen at det bør gis bedre verktøy til kontrollarbeidet, f.eks. ved økte muligheter for deling, sammenstilling og registrering av relevant informasjon. Det bør gis en egen hjemmel til store oppdragsgivere for slikt, heter det i høringsuttalelsen. Den nye akriminformasjonsforskriften er et steg i riktig retning, men uten konkret veiledning i selve forskriftsteksten eller i veiledningsmateriell er kontrolletatene til nå fortsatt tilbakeholdne med å dele informasjon som er taushetsbelagt. Det er liten informasjonsflyt (med unntak av utvidet skatteattest), og oppdragsgiver er således prisgitt egen informasjon i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet både forut for kontraktsinngåelsen og i kontraktsoppfølgingen.
I større grad kunne utestenge
– Ved å få kjennskap til forhold rundt de useriøse aktørene enten ved å få det fra kontrolletatene, eller ved egne sammenstillinger, ville oppdragsgivere i større grad enn i dag kunne utestenge dem fra deltakelse i anskaffelser i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser, skriver Oslo kommune.
Bli den første til å kommentere på "Oslo om Norgesmodellen: Uten ekstra statlige penger, fordel for useriøse"