Vil forby kontantbetaling i anskaffelser, trolig første land i EØS-området

Kontantbetaling i offentlige anskaffelser skal forbys, mulighetene for unntak blir minimale. Intet annet EØS-land har slike bestemmelser så langt, ifølge et høringsnotat fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). I første omgang er det bygg og anlegg, samt renhold som får slike bestemmelser som ledd i kampen mot arbeidslivskriminalitet, men andre kan følge etter. Også varekjøp som ledd i bygg og anlegg skal omfattes. Det kan bli krevende for små og nystartede bedrifter, heter det, og oppdragsgiverne må vurdere risiko og konsekvenser – ikke bli for hissige på grøten, som det folkelig heter.

Departementet foreslår at bestemmelsen om å forby kontantbetaling skal gjelde for kontrakter som inngås etter anskaffelsesforskriften del II og del III. Imidlertid åpnes det for innspill om dette bør gjelde for alle anskaffelser. Bygge- og anleggsarbeider skal omfattes, likeledes renholdstjenester (rengjøring). NFD ber samtidig om innspill om bestemmelsen bør utvides til å omfatte vare- og tjenesteanskaffelser generelt, selv om departementet ser utfordringer med avgrensning av hvilke leverandører i leverandørkjeden som skal underlegges kontroll i vare- og tjenesteanskaffelser.

De nye bestemmelsene skal gjelde fra den tid forskriftsendringen trer i kraft, dvs. gjelde anskaffelser som etter det tidspunktet er kunngjort eller når forespørsel om å melde sin interesse eller inngi tilbud i forbindelse med en planlagt anskaffelse er sendt ut. En anskaffelse som ikke kunngjøres, er iverksatt.

Sanksjoner og mislighold

Kontraktsvilkåret skal følges av tilhørende sanksjoner. Manglende mulighet for kontroll innebærer mislighold av kontrakten. Leverandørene skal sørge for tilsvarende kontraktsvilkår i kontrakter med sine underleverandører. Ifølge Kofa, kan oppdragsgivers mangelfulle oppfølging og håndheving av kontrakten etter omstendighetene utgjøre en vesentlig endring av kontrakten, og dermed også utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse, ifølge høringsnotatet.

Oppdragsgivers kontrollplikt vil som hovedregel gjelde leverandør og inntil to ledd underleverandører i den vertikale leverandørkjeden. Men forslaget omfatter også betaling mellom leverandører og underleverandører for varer som direkte inngår i bygge- og anleggsarbeidene eller renholdstjenestene, f.eks. vil en underleverandørs betaling for byggematerialer omfattes. Slike vareleverandørers underleverandører omfattes ikke.

Særlig krevende for små og nystartede

Departementet kan ikke se at forslaget vil gjøre det mindre attraktivt for små og mellomstore bedrifter å delta i offentlige anskaffelser. Det er opp til oppdragsgiver å vurdere hvilke sanksjoner som er forholdsmessige ut fra arten og omfanget av brudd på den foreslåtte bestemmelsen, heter det.

Forslaget vil medføre økte kontrollplikter for offentlige oppdragsgivere, og derigjennom økte administrative kostnader for både oppdragsgivere og leverandører. Leverandørene vil måtte kunne dokumentere oppfyllelsen av kravet ved kontroll. Dette medfører en administrativ byrde, som vil være særlig krevende for små og nystartede bedrifter.

Ikke avskrekke seriøse

Oppdragsgiver bør også vurdere om de samlede sanksjonene under kontrakten blir for tyngende. Det samlede omfang av sanksjoner som risikeres, må ikke være så høyt at det vil kunne avskrekke seriøse aktører fra å inngi tilbud. Pr. nå fremstår det som lite praktisk å lovregulere standardregler for sanksjoner for alle kontrakter. For høye sanksjoner kan føre til at leverandører med intensjon om å overholde kontraktsbestemmelsene enten leverer for høyt prisede tilbud til å nå opp i konkurransen, eller avstår fra å levere tilbud. Til gjengjeld kan leverandører uten intensjon om å overholde kontraktene kalkulere oppdagelsesrisikoen, og levere lave tilbud.

23% kontantbetaling

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) har kartlagt leverandører til det offentlige med leveranser på over 500 000 kroner i perioden 2015–2020. Analysen viser imidlertid at leverandører som er straffet, har mottatt reaksjoner fra kontrolletatene, eller har vært mistenkt for lovbrudd, i perioden har hatt 23% av leveransene målt i kroner. NTAES viser i sin analyse fra 2017 til at omfattende bruk av kontanter er et kjennetegn ved kriminelle aktører, typisk ved at kontantbruk legger til rette for svart omsetning.

Departementet kjenner ikke til at andre EØS-stater har regelverk med forbud mot kontantbetaling i offentlige anskaffelser. I 2021 var det imidlertid 19 medlemsstater i EU som hadde eller planlegger å innføre generelle begrensninger for kontantbetaling. Dette gjelder blant annet Danmark. Sverige har ikke et forbud, men åpner for avtale å fravike kontantbetaling. EU-kommisjonen har foreslått å forby kontantbetaling for varer og tjenester over 10 000 euro. Forslaget er for tiden til behandling i Rådet.