Matvalget (I): Vil sikre mer forutsigbar etterspørsel etter økologisk mat

Anbud365: Matvalget (III): Økologisk mat ikke nevnt med et ord i grønn handlingsplanDa Riksrevisjonen i 2016 kritiserte den daværende regjeringen for å ikke etterleve statens egne mål om 15 % økologisk matproduksjon og -forbruk i Norge, var et av de konkrete rådene å øke etterspørselen gjennom offentlige innkjøp. Regjeringen svarte med å bare fjerne 15 %-målet heller enn å forsøke å nå det, sier leder for Matvalget, Marte von Krogh, til Anbud365.

Skriv ut artikkelen

Flere i leverandørleddet kvier seg for å ha mange økologiske varelinjer fordi de er bekymret for at varene ikke blir omsatt og at det blir svinn. Det kan igjen føre til at varene står som bestillingsvarer og så handles de ikke inn fordi det er uklarhet om leveringsdyktighet, og man har en ond sirkel. – Vi jobber for å sikre og tydeliggjøre en mer forutsigbar etterspørsel, sier leder i Matvalget, Marte von Krogh i en samtale med Anbud365. Dette fokuset er en av hovedutfordringene for Matvalget, som jobber for at storhusholdninger generelt og offentlig innkjøpsmakt spesielt fremmer bærekraftige – økologiske – matsystemer.

Anbud365 har tidligere omtalt rapporten «Økologisk mat i sjukehus – Status og behov for oppfølging» om Grønt sykehus-prosjektet hvor flere helseforetak jobbet for å utvikle en mer miljøvennlig måltidspolitikk. Rapporten ble i sin tid skrevet av NORSØK på vegne av Matvalget. Nå har vi snakket med leder i Matvalget, Marte von Krogh, om deres arbeid innen bærekraftig mat i offentlige kjøkken. Dette er første artikkel i en serie av tre. Artikkel nr. 2 finner du her, den tredje ble publisert 3. januar 2022.

Matvalget er en ideell veiledningstjeneste uavhengig av kommersielle økonomiske interesser, og jobber for å fremme mer bærekraftige matsystemer og måltidsløsninger. Økologiske landbruksmetoder utgjør en viktig veiviser for den retningen utviklingen bør ta, ifølge Matvalget, som eies av organisasjonen Debio. Debio har merket mat og utviklet økologien i over 30 år, og forvalter, regulerer og kontrollerer i dag økologisk produksjon og regelverk i Norge – på oppdrag fra norske myndigheter.

– Hvordan jobber Matvalget med veiledning av storkjøkken?

Matvalgets hovedmålgruppe er beslutningstakere og ansatte i offentlig sektor. – Vi ønsker å skape en ny standard for offentlige måltidstilbud, hvor folkehelse- og bærekrafthensyn forenes, poengterer von Krogh. Vi jobber på systemnivå, gjennom praktiske tiltak. Vår jobb strekker seg fra å drive praktisk veiledning på kjøkken til å bistå ledelse i å gjennomføre og kommunisere omleggingen i måltidstilbudet. Vi tilbyr en totalpakke med endringsledelse, bærekraftig innovasjon, kompetanseheving og kjøkkenveiledning – en prosess som involverer hele organisasjonen. Vi sier gjerne at virksomhetene tar matvalget fordi det er et valg man må ta – det er en forpliktelse å skulle velge mat som er bærekraftig. Omleggingen krever en innsats og ofte også en mental omstilling både for dem på kjøkkenet, for de som kjøper inn mat, de som skal spise maten og de som sitter på toppen.

Sentralt i veiledningen står seks råd for en mer miljø- og helsefremmende matpolitikk. Marte von Krogh kaller det «Et bærekraftig måltid». De seks ingrediensene er:

  • Lage mer mat fra bunnen av
  • Bruke mer grønnsaker, belgvekster og korn
  • Tenke sesong
  • Gjøre bevisste valg av kjøtt og sjømat
  • Kutte matsvinnet
  • Bruke mer økologisk

-Vår erfaring er at disse rådene tilbyr en helhetlig ramme å jobbe innenfor, samtidig som rådene er en oppskrift på måltider som er både miljømessig bærekraftige og næringsrike. Dette har vi også støtte i fra Klimakur-rapporten, fremholder hun. Denne gir oss medhold i at det er en helhet som må ivaretas for at klimareduserende tiltak i matsystemet skal monne. Klimakur poengterer at i tillegg til reduksjon av matsvinn, bør vi jobbe for et mer plantebasert kosthold – med fisk og innslag av kjøtt. Det er nettopp denne innsatsen vi i Matvalget hjelper virksomhetene med.

-Hva med Matvalget og anskaffelsesprosesser?

– Vi har ikke juridisk anskaffelseskompetanse per se og vårt bidrag til virksomhetene handler ikke om å lære opp virksomheter i de tekniske sidene ved anbudsprosesser, men om å tenke helhetlig rundt kjøp og bruk av råvarer, altså ha en aktiv og forpliktende måltidspolitikk, slår hun fast. Vårt primærfokus er å sikre dialog innad i organisasjonen mellom anskaffelsesavdelingen og de som skal bruke rammeavtalene slik at man har gjensidig innsikt i og forståelse av hverandres roller, behov og begrensninger.

Dette er det ene fokuset – å sikre dialogen mellom de som gjennomfører og/eller forvalter rammeavtalene og de som skal handle på disse. Det andre fokuset er å sikre dialog mellom innkjøp og leverandør.

Hun påpeker at det er en utfordring at flere i leverandørleddet kvier seg for å ha mange økologiske varelinjer fordi de er bekymret for at varene ikke blir omsatt og at det blir svinn. Det kan igjen føre til at varene står som bestillingsvarer og så handles ikke de inn fordi det er uklarhet om leveringsdyktighet, og man har en ond sirkel. – Vi jobber for å sikre og tydeliggjøre en mer forutsigbar etterspørsel, sier von Krogh. Dette har vi for eksempel gjort på vegne av Oslo kommune, hvor vi har jobbet med bydeler og utvalgte barnehager:

– Vi har sett på hvordan vi kan få barnehagene opp på kommunens mål om en økoandel på 50 %, uten økte innkjøpskostnader. I dette eksempelet har vi jobbet aktivt med barnehagene for å tydeliggjøre handlelister med varenummer og vise hvilke varegrupper de kan og bør kjøpe inn i økologisk kvalitet for å sette sammen en god, bærekraftig og ernæringsmessig riktig meny. Og så har vi tatt med dette tilbake til leverandør og forespeilet dem, nesten nærmest forsikret, om at disse varelinjene skal bli handlet på slik at de tør å ha det på lager, og på det viset sikre at hjulene går rundt.

Denne måten å jobbe på har en viktig, positiv bieffekt i at virksomheter som har forpliktet seg på et økomål, har motivasjon til å holde på innkjøpspraksisen i ettertid, ifølge Matvalgets leder: – Vi hjelper dem med å finne systemer og praksiser for å gjennomføre de politiske målene som er gitt. Debio tilbyr også en merkeordning for serveringer av økologisk mat, hvor man kan sertifiseres i gull, sølv eller bronse avhengig av om maten man handler inn er over 90, 50 eller 15 % økologisk. Denne ordningen ser vi for eksempel at Viken fylkeskommune benytter som et styringsverktøy på måloppnåelse.

Faktaboks: Hva er Matvalget?

Matvalget er et tverrfaglig team med kompetanse innen blant annet kokk- og matfag, ernæring, miljøanalyse, kommunikasjon og prosessledelse. Matvalget eies av organisasjonen Debio. Debio forvalter, regulerer og kontrollerer i dag økologisk produksjon og regelverk i Norge – på oppdrag fra norske myndigheter. Matvalget mottar årlige prosjektmidler fra Landbruksdirektoratet, og forvalter et nasjonalt mandat om å bidra til økt forbruk av (norsk) økologisk mat i landets storhusholdninger. Matvalget samarbeider tett med flere større kommuner og fylkeskommuner, og selger sine tjenester også til det private HoReCa-markedet.

Bli den første til å kommentere på "Matvalget (I): Vil sikre mer forutsigbar etterspørsel etter økologisk mat"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.