Matvalget (III): Økologisk mat ikke nevnt med et ord i grønn handlingsplan

Anbud365: Matvalget (III): Økologisk mat ikke nevnt med et ord i grønn handlingsplanDa Riksrevisjonen i 2016 kritiserte den daværende regjeringen for å ikke etterleve statens egne mål om 15 % økologisk matproduksjon og -forbruk i Norge, var et av de konkrete rådene å øke etterspørselen gjennom offentlige innkjøp. Regjeringen svarte med å bare fjerne 15 %-målet heller enn å forsøke å nå det, sier leder for Matvalget, Marte von Krogh, til Anbud365.

Skriv ut artikkelen

I handlingsplanen for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon som kom tidligere i høst, er ikke økologisk mat nevnt med et ord! Vi ser samtidig at det som beskrives i handlingsplanen er nettopp det vi allerede tilbyr, omlegging i retning «Et bærekraftig måltid», slår leder for Matvalget, Marte von Krogh, fast overfor Anbud365. Hun ser endringer i hvordan det jobbes med anskaffelser nå sammenlignet med da Matvalget startet, og nærer håp om at den nye regjeringen ser potensialet i å sette måltall for økologisk mat i offentlige innkjøp.

Anbud365 har tidligere omtalt rapporten «Økologisk mat i sjukehus – Status og behov for oppfølging» om Grønt sykehus-prosjektet hvor flere helseforetak jobbet for å utvikle en mer miljøvennlig måltidspolitikk. Rapporten ble i sin tid skrevet av NORSØK på vegne av Matvalget. Nå har vi snakket med leder i Matvalget, Marte von Krogh, om deres arbeid innen bærekraftig mat i offentlige kjøkken. Dette er tredje artikkel i en serie av tre, den første finner du her, den andre her.

– Det har vært mye snakk om «det grønne skiftet», og vi ser at en del går i rett retning nå, poengterer hun. Tilbudet fra DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) til offentlige innkjøpere legger nå i større grad til rette for dem som vil lage mer grønne og innovative anskaffelser. Det er en større og større anerkjennelse av at det offentlige har svært stor makt og en betydningsfull rolle i å bruke sine innkjøp til å oppnå flere samfunnsmessige goder. Det har blitt lettere å tilrettelegge for at man kan handle inn mat som er økologisk produsert, som representerer miljø- og klimahensyn i leverandørkjeden, som har en helsefremmende profil, som favner om også den sosiale bærekraften, som i sum er grønn.

Kriterier for bærekraftig mat

Hun forteller at Miljøfyrtårn nå også har lansert en rekke helhetlige kriterier for bærekraftig mat hvor blant annet økologiandel inngår, og kriteriene er basert på våre seks råd. – Vi mener derfor at vi går i rett retning, men det krever omstillinger fra topp til bunn, understreker von Krogh. Når det kommer til mat- og måltidssatsningen, kan ikke det grønne skiftet løses av anskaffelsesmiljøet alene. Oppdraget med å endre det offentliges mat- og måltidstjenester krever en endring i gryter og i hoder, et kjøkkenløft og en matfaglig kompetanseheving. Det offentlige kan gå foran og satse på matfaglig kompetanse i eget kjøkken og med det løfte denne bransjen også.

Det er flere parallelle utfordringer her, med rekrutteringssvikt til restaurant- og matfag, med sviktende satsning på norsk økologisk produksjon til fordel for importvare, med lange leverandørkjeder og høy prosesseringsgrad på maten vi spiser, m.m. Det er en utfordring at på dette området henger alt sammen med alt, men det er også en mulig styrke: – Vi kan oppnå ganske mye på flere områder om vi virkelig satser på bærekraftige måltider og økologisk mat i offentlige kjøkken, slår hun fast. Samtidig ser Marte von Krogh at det ofte kan butte imot når det kommer til konkretiseringer, spesielt fra politisk hold:

Paradoks ikke å se potensialet

– Det er et paradoks at man ikke ser potensialet som ligger i å kjøpe økologisk mat. Debios Ø-merke er en anerkjent miljømerkeordning, en tredjepartssertifisering som ivaretar alle hensyn i å være en uavhengig, transparent, ikke-diskriminerende merkeordning som da ikke er i strid med anskaffelsesloven, og som representerer en dokumentasjon på bedre miljøprestasjon. Offentlige myndigheter er lovpålagt å innrette sin anskaffelsespraksis på en måte som reduserer skadelig miljøpåvirkning, og det er altså gode argumenter for at offentlig sektor bør sette måltall for innkjøp av økologisk mat, parallelt med at måltidsløsningene dreies i mer helsefremmende, klimavennlig retning.

– Men jeg ser ikke spor av denne argumentasjonsrekken i rammeverket til offentlig forvaltning på nasjonalt nivå, påpeker hun. I handlingsplanen for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon som kom tidligere i høst, er ikke økologisk mat nevnt med et ord! Vi ser samtidig at det som beskrives i handlingsplanen er nettopp det vi allerede tilbyr, omlegging i retning «Et bærekraftig måltid».

Fjernet målet i stedet for å nå det

Da Riksrevisjonen i 2016 kritiserte den daværende regjeringen for å ikke etterleve statens egne mål om 15 % økologisk matproduksjon og -forbruk i Norge, var et av de konkrete rådene å øke etterspørselen gjennom offentlige innkjøp. Regjeringen svarte med å bare fjerne 15 %-målet heller enn å forsøke å nå det. Von Krogh: – Våre samarbeidspartnere har vært positive forbilder i offentlig sektor de siste årene, og vi har jo forhåpninger om at den nye regjeringen ser potensialet i å sette måltall for økologisk mat i offentlige innkjøp som virkemidler for å nå det de skriver i Hurdalsplattformen om å «stimulere til økt produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke og økologisk mat.»

– Vi har på anbud365.no i de senere år publiserte flere saker om offentlige innkjøp av økologisk mat i våre naboland. Det er tydelig at Norge skiller seg ut fra naboene.

Marte von Krogh er tydelig: – Ja, definitivt. I EU som helhet er det nå planer om å øke produksjonen av økologisk mat til 25 % til 2030. Naboene våre i Sverige og Danmark satser enda større. Begge land har mål om 60 % økologisk mat i sine offentlige kjøkken. De kjøper inn økologisk i store kvanta i alt fra kommunale sykehjem og skoler til statlige sykehus. Sverige har også mål om at 30 % av landbruksarealet skal være økologisk. I Danmark er målet 20 prosent av arealet og 30 % av forbruket. Våre naboer er godt på vei mot å nå sine mål. Hvis Sverige nå kan tilby en økologiandel på rundt 40 % i skole, førskole og i eldreomsorgen og våre konkrete erfaringer fra blant annet Oslo og Viken viser det er mulig, handler det nok mye om vilje her i landet. Dette er rett og slett en anledning for den nye regjeringen å vise at de ønsker å satse på det grønne skiftet fra økologisk jord til offentlig bord.

Faktaboks: Hva er økologisk mat?

Bli den første til å kommentere på "Matvalget (III): Økologisk mat ikke nevnt med et ord i grønn handlingsplan"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.