Dansk anskaffelseslov evaluert – ESPD har ikke fungert etter hensikten

ESPD har ikke fungert etter hensikten, spesielt i tiden rett etter innføringen, men heller ikke nå. Det er en tydelig konklusjon i den nylig fremlagte rapporten med evaluering av den danske anskaffelsesloven. Den viser bl.a. også at oppdragsgivere og tilbydere er begeistret for konkurranse med forhandlinger og konkurransepreget dialog, oppdragsgiverne ønsker å øke mulighetene for å endre i konkurransedokumenter og kontrakter, og det råder skepsis knyttet til at det ikke er kunngjøringsplikt for småinnkjøp.

Det danske Folketinget vedtok den nåværende udbudsloven, bygget bl.a. på EU-direktivene, slik at den kunne tre i kraft 1. januar 2016. Samtidig ble det besluttet å gjøre en evaluering av loven i 2020, noe Konkurrence- og forbrugerstyrelsen nå har gjort. Det er en faglig vurdering, understrekes det, og den bygger på en rekke innkomne høringssvar.

Oppimot 80% av de offentlige oppdragsgiverne sier seg helt eller overveiende enige i at loven gir støtte til effektiv konkurranse. Godt over 90% gir til kjenne at loven understøtter likebehandling av leverandørene. Det fremgår for øvrig at mange konkurranser annulleres i Danmark på grunn av feil og behov for å gjøre endringer i konkurransedokumentene. Omfanget av klager er imidlertid begrenset sammenliknet med andre nordiske land, heter det i rapporten.

Transaksjonskostnader og SMB

En annen konklusjon er at transaksjonskostnadene som andel av kontraktsverdien er moderate for hovedparten av de offentlige anskaffelsene, men kan formodentlig tas ytterligere ned, spesielt for mindre innkjøp – og særlig innen visse bransjer.

Det er kommet inn en rekke forslag til forbedring av SMB-enes muligheter til å delta i offentlige anbudskonkurranser, selv om evalueringen som sådan tegner et forholdsvis positivt bilde av den danske småbedriftens deltakelse i anbudene. Eksempelvis forslås å skjerpe kravene til å dele opp kontrakter eller fjerne oppdragsgiveres anledning til å kreve solidarisk heftelse fra tilbyderne. Det spilles også inn å gjøre det lettere for nystartede bedrifter å komme med i det offentliges anbudskonkurranser.

Endringer i konkurransedokumenter

Det står å lese i rapporten at det er kommet inn en rekke forslag som går ut på å øke eller tydeliggjøre mulighetene for å kunne endre i konkurransedokumentene etter at kunngjøringen er gjort – eller i kontrakten etter at den er inngått.

Offentlige oppdragsgivere i Danmark og deres leverandører har tatt vel imot den utvidede adgangen til å benytte såkalte fleksible ordninger, så som konkurranse med forhandlinger og konkurransepreget dialog. Prosedyrene brukes samlet sett i høyere grad enn tidligere. Forslagene som er fremmet, går i hovedsak ut på å øke mulighetene for å benytte – eller lette bruken av – en fleksibel prosedyre.

ESPD har ikke fungert

ESPD har ikke fungert etter hensikten, heter det i evalueringsrapporten. Det gjaldt særlig i starten, og dokumentet har ført til kostnader både hos oppdragsgivere og tilbydere etter at det ble innført. Det er imidlertid stadig utfordringer med ESPD, f.eks. manglende mulighet for datagjenbruk. Store utfordringer er det også knyttet til innhenting av verifikasjon av dokumentasjon for ESPDs innhold, særlig dokumentasjon fra utenlandske tilbydere.

Over 85% av rammeavtalene i Danmark er inngått med en leverandør. Mange av de innkomne forslagene i evalueringshøringen dreier seg om å skape større juridisk sikkerhet for både innkjøpere og brukere av rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger.

Småkjøpene

Den danske anskaffelseslovens regler for småkjøpene under EU-terskelverdiene er positivt mottatt. Det at det imidlertid nå kunngjøres vesentlig færre innkjøp på udbud.dk, kan ha som mulig bivirkning redusert kjennskap og adgang til de aktuelle oppdragene og dermed en svekkelse av konkurransen. På den annen side fører ordningen med seg reduserte transaksjonskostnader for oppdragsgiverne.

Reglene er slik at innkjøp under EU-terskelverdiene som har en klar grenseoverskridende interesse, skal kunngjøres. Den konkrete vurderingen i forbindelse med slike kjøp kan imidlertid føre med seg til dels store kostnader. Her bør det, skriver Konkurrence- og forbrugerstyrelsen, vurderes å innføre en «bagatellgrense», slik at vurderingen ikke trengs dersom innkjøpet er under en viss grense.