Slik Konkurrensverket i dag driver sitt tilsyn med etterlevelsen av offentlige anskaffelser i Sverige her det liten eller ingen virkning. Effekten av at leverandører klager oppdragsgivere inn for domstolene for f.eks. ulovlige direkteanskaffelser synes å ha vel så stor betydning. Det fremgår av en fersk professoranalyse. Blant forslagene til forbedring er en varslingsrutine mellom Riksrevisionen og Konkurrensverket.
Som en del av sitt oppdrag skal Konkurrensverket fremme forskning på konkurranse- og anskaffelsesområdet. Professor Mats Bergman ved Södertörn högskola har i lys av dette oppdraget fått undersøke konsekvensene for regeletterlevelsen av Konkurrensverkets tilsyn med offentlige anskaffelser.
Av de om lag 18 500 anskaffelsene som kunngjøres hvert år, griper Konkurrensverket fatt i knapt nærmere 100, hvorav ca. 40 fører til at Konkurrensverket tar dem til domstolen for å få ilagt overtredelsesgebyr (anskaffelsesskadeavgift) eller beslutter å iverksette tilsyn.
Ingen eller liten virkning
Professoren finner at hans kvantitative analyse ikke gir noen støtte for om tilsynet har noen virkning. Imidlertid har denne statistiske testen liten verdi på grunn av stor statistisk variasjon og relativt få observasjoner. En kvalitativ intervjustudie gir derimot en viss støtte for at tilsynet har – eller i alle fall har hatt – virkning, heter det.
Sannsynligheten for at en anskaffelse blir mål for et tilsyn er bare en brøkdel av sannsynligheten for at den blir klaget inn for domstolene på initiativ av en leverandør. Selv om Konkurrensverket vinner de fleste domstolsprosessene, mens leverandørene taper de fleste, fremholder professoren, er sannsynligheten for at oppdragsgiveren taper i domstolen som følge av leverandør-klage minst ti ganger høyere enn sannsynligheten for at den idømmes overtredelsesgebyr.
Fallende positivt syn
Konkurrensverkets egne undersøkelser hos de oppdragsgiverne som har vært utsatt for tilsyn, peker på et overveiende positivt syn på tilsynet. Imidlertid, skriver professoren, har de positive svarene i undersøkelsene, som gjennomføres med et par års mellomrom, gradvis blitt mindre dominerende.
Det heter i rapporten at leverandørenes klager kan sees på som en alternativ mekanisme for å opprettholde respekten for anskaffelsesreglene. Tilsyn trenger således ikke utøves like aktivt for overtredelser der en klage er en sannsynlig konsekvens av overtredelsen.
Riksrevisionen
Professor Bergmann er overrasket over at ikke Riksrevisionen tipser tilsynsmyndigheten når den kommer over regelbrudd. I analyserapporten tar han bl.a. til orde for at Riksrevisionen bør varsle Konkurrensverket når den kommer over tilfeller av ulovlige direkteanskaffelser. Kommunene burde på sin side kunne utvikle en code of conduct som forplikter de kommunene som signerer å følge regelverket for offentlige anskaffelser.
Han antyder at – for å øke effektiviteten i tilsynsvirksomheten – det er grunner for at Konkurrensverket bør overveie å utvikle et mer revisjonsbasert tilsyn. Et mer proaktivt tilsyn kan systematisk innrettes mot å oppdage eksempelvis ulovlige direkteanskaffelser gjennom revisjon av avtaletyper der direkteanskaffelser erfaringsmessig forekommer. I dag baserer tilsynsvirksomheten seg i stor utstrekning på tips, selv om disse også vurderes i sammenheng med andre kilder.
Dagens tilsynsvirksomhet går trolig glipp av mange overtredelser, heter det. Særlig gjelder det for kommuner, regioner og offentlig eide selskaper, i mindre utstrekning statlige virksomheter der Riksrevisionen i praksis utøver tilsyn.
Bli den første til å kommentere på "Ingen særlig virkning av svensk anskaffelsestilsyn"