• Leverandører
  • Søve AS
    Imatis AS
    First Rent A Car Norway AS (Hertz)
    SOS Inspection AS
    Isobar Norge AS
    Oslo Sportslager AS

Norge nesten på bunn i Europa når det gjelder etterkunngjøringer

Anbud365: Norge nesten på bunn i Europa når det gjelder etterkunngjøringerKonkurrensverkets fungerende generaldirektør, Karin Lunning, refser svenske kjøpende myndigheter for at de ikke i større grad etterkunngjør (foto: Konkurrensverket).

Skriv ut artikkelen

Når det gjelder å kunngjøre kontraktstildelinger med kontraktsverdi, ligger tre av fem nordiske land blant de fire på bunnen av statistikken over de 30 EØS-landene. Blant disse er Norge.  Sverige ligger aller dårligst an, Norge bare fjerde dårligst. Konkurrensverket som videreformidler opplysningene, mener en nasjonal kunngjøringsbase ville hjulpet Sverige. I Norge har vi en slik, Doffin, uten at det tydeligvis er til noe hjelp. I Finland har de også en “Doffin”, Hilma, men finnene er blant de landene som topper denne EU-statistikken.

EU-reglene tilsier at alle anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene skal kunngjøres i EUs TED-base. Det samme gjelder kontraktstildelinger, der det skal fremgå hvilken tilbyder som fikk kontrakten og hvilken verdi kontrakten har (etterkunngjøringer). I en rapport fra Konkurrensverket – «Tillsyn av efterannonsering» – tordner denne tilsynsmyndigheten mot svenske offentlige oppdragsgivere: Sverige er dårligst i EU når det gjelder å opplyse om kontraktsverdien.

I en statistikk med opplysninger fra 2013 viser det seg at i bare 9% av etterkunngjøringene var kontraktsverdien oppgitt. Sverige publiserte i 2015 ca. 6800 kunngjøringer i TED i 2015.

Nordiske land i bunnskiktet

Statistikken forteller dessuten at bortsett fra Finland, så preges bunnskiktet av nordiske land. Island er tredje nederst med Norge på plassen over – henholdsvis ca. 25 og ca.33% kunngjøringer av kontraktstildelinger med kontraktsverdi. Noen plasser over der – åttende sist, befinner Danmark seg med rundt 55% slike kunngjøringer i TED.

Seks land har «full pott», deriblant Finland. For øvrig gjelder det Estland, Litauen, Liechtenstein, Romania, Bulgaria. Blant EFTA-landene er det Liechtenstein på topp og Norge og Island på bunn.

Hvorfor etterkunngjøres det ikke?

Konkurrensverket har gransket 19 offentlige virksomheters etterkunngjøringer i TED. De 19 står for 22% av alle kunngjøringene som Sverige er representert med i TED i 2015.

Den vanligste forklaringen til at etterkunngjøringen uteblir er at de interne rutinene for slikt ikke er gode nok eller at det nok er interne rutiner, men at de ikke følges. Når det gjelder kontraktsverdien, er den grunnen som oftest oppgis at man har trodd at det er frivillig å oppgi den i etterkunngjøringen. Konkurrensverket har notert seg at denne forklaringen virker først og fremst koplet til hvordan de e-verktøyene som benyttes for kunngjøring og etterkunngjøring, er utformet.

Tiltak

18 av de 19 virksomhetene som ble gransket, har varslet at de har eller skal iverksette tiltak for å unngå overtredelse av reglene om etterkunngjøringer heretter.

Når det gjelder e-verktøyene anbefaler Konkurrensverket at man gjennom dialog ser om disse kan oppdateres slik at også kontraktsverdien er med når kontraktstildeling skal kunngjøres. Upphandlingsmyndigheten bør, fremholder Konkurrensverket, søke å innarbeide informasjon om kravet om kontraktsverdi i etterkunngjøring i sine publikasjoner og rutiner.

Likeledes mener Konkurrensverket at det er behov for informasjon om hvordan kontraktsverdien skal beregnes der det er vanskelig å fastsette et eksakt volum på kontrakten på forhånd. Det bør også sjekkes, heter det, om koplingen i TED mellom kunngjøring og etterkunngjøring fungerer som den skal. Også innføring av en nasjonal kunngjøringsdatabase skal kunne føre med seg positive virkninger, skriver Konkurrensverket i sin rapport.

Be the first to comment

on "Norge nesten på bunn i Europa når det gjelder etterkunngjøringer"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*