Det finnes bevis på at manipulering med fastsettelse av kontraktsverdien finnes på det svenske, offentlige anskaffelsesmarkedet. Formålet er å krype under EU-terskelverdiene. Først og fremst er det de kommunale virksomhetene som er i søkelyset. Det fremgår av en eksamensoppgave ved Uppsala universitet. Resultatet av undersøkelsene i oppgaven innebærer at de manipulerte anskaffelsene ikke blir gjennomført slik reglene om likebehandling og åpenhet krever.
«Tröskelvärdet som strategisk spelplan» er et eksamensarbeid utført av Anny Eklund, hjemmehørende ved Nationalekonomiska Institutionen, Uppsala universitet.
Grunnlaget for arbeidet er innsamling av totalt 468 observasjoner (les: anskaffelser), hvorav 250 under og 218 over EUs terskelverdier. 377 av observasjonene er kommunale anskaffelser. Gjennom en såkalt manipuleringstest gjøres det et forsøk på å undersøke – statistisk – de anskaffelsene med verdi rett under terskelverdiene. Metoden gjør at man kan fastslå med nær 100% visshet om manipuleringer med anskaffelsesverdien foregår. Forutsetningen er at det er tilstrekkelig mengde observasjoner.
Ingen tvil om manipulerende atferd
Oppgavens forfatter konkluderer med at det ikke er tvil om at på det svenske anskaffelsesmarkedet finnes manipulerende atferd, men hvilken bransje kan ikke pekes ut fordi utvalget i oppgaven ikke er stort nok. Men, heter det, det går an å slå fast at det er de kommunale virksomhetene som synes så være driverne bak en større del av resultatet som fremkommer. Formålet er at man skal unngå å måtte benytte den mer krevende prosessen som er forbundet med en EU-anskaffelse.
Det er, ifølge oppgaven, flere grunner til at situasjonen kan være slik oppgaven beskriver – kommunene kan styre skattebetalernes penger lettere dit de ønsker enn statlige virksomheter. Det kan være at ansatte i kommunen helst vil unngå de vanskeligere EU-prosedyrene og dermed deler opp anbudet. En annen forklaring kan være ønsket om å prioritere lokale leverandører og – for å bruke oppgavens ordlyd – manipulerer for lettere å kunne gi disse kontrakter.
Lovet bort kontrakten?
Kommunale innkjøper kan være enklere enn statlige å bestikke, oppgis også som en mulig forklaring, selv om det er umulig å vite. Men, heter det, det kan f.eks. tenkes at man har lovet bort kontrakten til en bekjent.
Manipuleringsatferden kan gjøre at man går glipp av de samfunnsnyttige funksjonene som anskaffelser er tenkt å ha. Alt i alt, når vi antar at det rettslige rammeverket er konstruert for å maksimere samfunnsnytten, blir en manipulerende atferd direkte uforenlig med å nå høyere velferd. Derfor skal resultatene i denne oppgaven tas på alvor, konkluderer forfatteren.
Bli den første til å kommentere på "Svensk forskning: Manipulerer kontraktsverdi for å komme under EU-tersklene"