(En Anbud365-kommentar) Regjeringen ønsker å benytte den offentlige innkjøpsmakten til å utradere useriøse i næringslivet. En Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser skal utvikles. Det har vår støtte. At man etter hvert makter å lage krav, tviler vi ikke på. Men veien til fullbyrdelse av kravene er brolagt med en rekke utfordringer, en god del av dem ingen Norgesmodell kan avhjelpe. Det er slike barrierer regjeringen også bør se på, og ikke minst lage konkrete mål – på statistikknivå gjerne, for å se om antallet useriøse avtar. Regjeringens initiativ må bli mer enn en politisk markering.
Troen på at konkurranse gir de beste resultatene for forvaltningen av våre skattepenger ligger til grunn for behovet for å ha regler for hvordan denne konkurransen skal foregå. Konkurranse på like vilkår skal sikres. Ingen liker juksere. Det må ikke bli vanskelig for seriøse å vinne eller i det minste erkjenne at det var seriøse som konkurrerte og den beste vant. Så kan taperne klage på resultatet – fordi de naturligvis mener de burde ha vunnet. Men det var konkurranse på like vilkår.
Fra tidenes morgen – en form for arvesynd, har det vært personer som er av den tro at en smule «smartness» over grensen for det tillatelige, er ok. Man ønsker å vinne. Eller man kjenner ikke regelverket og vinner likevel. Mange ganger fordi kravet i konkurransen var «laveste pris». Når regjeringen gir seg i kast med en Norgesmodell med krav til seriøst arbeidsliv må den også se på praksisen med «laveste pris». Her kan det dreier seg om penger, om oppfølging av kravene.
Oppfølgingsbehov
Da regjeringen presenterte arbeidet med den nye modellen er det derfor spesielt en setning som fenget interesse: «Blant annet vil regjeringen vurdere å styrke kravene til oppdragsgiveres kontroll og oppfølging av sine anskaffelser». Det er viktig å autorisere nasjonale krav, slik at hele det offentlige Norge samler seg om samme krav. Det gjør det enda et hakk vanskeligere for de useriøse – hvis virkelig alle stiller disse kravene kan det være snakk om en effektiv innkjøpsmuskel.
Noen kan fortsatt komme til å utelukke slike krav, og i anskaffelser under den nasjonale terskelverdien er det heller lite med eksterne sanksjoner å hente. Revisjon er vel stort sett det eneste. Og det er ikke få anskaffelser med verdi under denne terskelverdien som kunngjøres årlig. Mer enn nok å ta av for mindre seriøse – enten de ikke kjenner reglene godt nok eller vil jukse. Over disse terskelverdiene er jo både Kofa og domstoler aktuelle. Om det ikke er det innkjøpsfaglige skjønnet som slår gjennom.
Tilgang til innsyn og kompetanse
For det å stille strenge krav er utvilsomt bra, men hvordan skal en innkjøper finne ut om en tilbyder er useriøs? I Sverige har en kommisjon under ledelse av nåværende statsminister Magdalena Andersson tatt for seg den utfordringen, og foreslått å sikre kommuner og regioner tilgang til de opplysninger om leverandører de trenger. Hvordan de eksisterende barrierene for en slik tilgang skal forseres, er ikke kommisjonens innstilling spesielt klar på. Det skal utredes. Behovet er der, men det er mange – ikke minst prinsipielle – problemstillinger som skal avklares.
Her i Norge er mulighetene for slikt innsyn blitt bedre gjennom årene, om enn kanskje ikke godt nok til å ha grunnlag for å avvise alle useriøse. Det har også noe med innkjøperkompetansen å gjøre, og ressursene de får for å gjøre jobben. Begge deler er et ledelsesansvar, og mang en innkjøper kjenner seg igjen når det melder seg behov fra en fagavdeling for ny avtale: Helst burde prosessen allerede vært i gang, men tiden flyr. Da er det viktig å få fart på prosessen – kjøp på en avtale etter at den er løpt ut, kan bli dyrt. Eller man må attpåtil sikre seg en mellomløsning som står seg mot Kofas vurderinger. Langt fra alle offentlige virksomhet er rikelig utstyrt med ressurser og kompetanse på innkjøpsområdet.
Kontraktsoppfølging
Det speiler seg også i omfanget av og kvaliteten på kontraktsoppfølginger. Mange gjør en forbilledlig jobb, noe også sikkert useriøse – kanskje de mest ressurssterke av dem – har fått med seg. Da gjelder for dem å skygge unna slike aktpågivende virksomheter. Å invitere seg inn i noe som minner om trøbbel er ikke noe for useriøse så lenge det er markeder andre steder i den offentlige verdenen.
Kontraktsoppfølging er mange ganger på denne plass kalt anskaffelsenes akilleshæl. Det er ikke slik fordi noen offentlige virksomheter har ond vilje, men rett og slett fordi ressurstilgangen på prioriteres. Og eksempelvis det kommunale selvstyret gjør at en rekke av de mange hundre kommunene ikke vil la seg styre av statlige «modeller» med mindre de selv finner det for godt å prioritere sine ressurser til formålet. Når regjeringen nå skal vurdere å styrke kravene til oppdragsgiveres kontroll og oppfølging av sine anskaffelser, er vi spente på hva det betyr i praksis – og hvilken virkning dette vil ha.
Kontrollaktivitet, men …
For en tid tilbake ble det gjort en Kostra-sjekk på omfanget av kontroller som kommunene skal gjøre på bygge- og arbeidsplasser. Der var de mange hull, dvs. kommuner som på flere år ikke hadde gjort slike kontroller. Noen av kommunene har anskaffelse-/kontraktfolk med seg på disse kontrollene. Arbeidstilsynet, politi, skatteetaten, Nav og andre er også engasjert i arbeidet med å kontrollere at alt foregår etter lovens bokstav på arbeidsplasser.
Alt dette er vel og bra, men så lenge det er områder i landet dere kontrollaktiviteten er laber, er det plass for useriøse. Der krav ikke stilles, likeså. Der kompetanse og ressurser ellers mangler, likeså. Er «laveste pris» dominerer, likeså. Der sanksjonene ikke er avskrekkende, likeså. Der krav ikke følges av penger, likeså.
Politisk utspill eller …
Regjeringen er i gang med viktig arbeid. Bruk av innkjøpsmakten er vel egnet til å bekjempe useriøse, til å sikre ulike samfunnshensyn. Men det gjør seg altså ikke selv. Der ligger utfordringen om ikke regjeringens arbeid skal ende som et av mange politiske utspill, men derimot representere et viktig og stort skritt mot å sikre konkurranse på like vilkår.
Bli den første til å kommentere på "Ny runde i kampen mot de useriøse"