Får brøytekontrakt uten vinterreferanser
Maskinentreprenøren kunne få brøytekontrakten selv om ingen av referanseoppdragene gjaldt vintervedlikehold. Nå har staten fått medhold i lagmannsretten etter å ha tapt både i Kofa og tingretten.
Forsvarsbygg lyste ut vintervedlikehold på Bardufoss flystasjon og i leirene Heggelia og Rusta. Kontrakten var anslått til 56,8 millioner kroner pluss moms og skulle vare i to år, med opsjoner som kunne gi inntil fem års varighet.
Tre leverandører ga tilbud. Målselv Maskin & Transport vant foran Trulssen Maskin, som hadde hatt kontrakten de siste årene.
Striden kom til å handle om ett kvalifikasjonskrav: Leverandøren skulle ha «god erfaring med utførelse av arbeider av tilsvarende størrelse og kompleksitet».
Kofa og tingretten sa nei
Trulssen mente vinneren skulle vært avvist. De tre referanseoppdragene som Målselv Maskin & Transport viste til, var større entrepriseprosjekter, ikke vintervedlikehold.
I Kofa fikk Trulssen medhold med to mot én stemme. Forsvarsbygg var uenige og holdt fast på tildelingen.
Deretter gikk Trulssen til retten. Nord-Troms og Senja tingrett kom også til at Målselv Maskin & Transport skulle vært avvist. Tildelingsbeslutningen ble satt til side, og Forsvarsbygg ble midlertidig forbudt å inngå kontrakt.
Sto ikke «tilsvarende art»
Nå har Hålogaland lagmannsrett kommet til motsatt resultat.
Lagmannsretten legger stor vekt på hvordan Forsvarsbygg hadde formulert kvalifikasjonskravet.
Det sto at leverandøren skulle ha erfaring med arbeider av tilsvarende «størrelse og kompleksitet». Det sto ikke at erfaringen måtte være fra arbeid av tilsvarende art eller fra lignende arbeider.
Dermed kunne det heller ikke leses inn et minimumskrav om erfaring med vintervedlikehold, mener retten.
Snøbrøytingen var ikke det komplekse
Det var ikke selve brøytingen som gjorde kontrakten kompleks, mente lagmannsretten. Kompleksiteten lå blant annet i at mange maskiner skulle brukes på et stort område, at arbeidet måtte planlegges etter tidsfrister og at det måtte koordineres med andre som brukte området.
Referanseprosjektene til Målselv Maskin & Transport omfattet nettopp store anleggsarbeider med mange ansatte og maskiner, masseforflytning, tidsfrister og koordinering med andre entreprenører og byggherrer. Forsvarsbygg kunne derfor vurdere dem som relevante.
Bare én kunne oppfylt kravet
Lagmannsretten trekker også frem behovet for reell konkurranse.
Retten legger til grunn at Forsvarsbygg er den eneste i området som tilbyr en vintervedlikeholdsavtale av tilsvarende størrelse og kompleksitet. Dersom kvalifikasjonskravet skulle forstås slik Trulssen mente, ville i realiteten bare Trulssen selv – den sittende leverandøren – vært kvalifisert.
En slik tolkning ville ikke fremme konkurransen, påpeker retten. Den stiller også spørsmål ved om det i det hele tatt ville vært lovlig å stille et så begrensende kvalifikasjonskrav.
Forsvarsbygg kunne bruke skjønn
Med denne tolkningen av kvalifikasjonskravet hadde Forsvarsbygg et betydelig innkjøpsfaglig skjønn i vurderingen av om referanseprosjektene var store og komplekse nok. Lagmannsretten fant ikke at dette skjønnet var usaklig, vilkårlig eller kvalifisert urimelig.
Dermed var det heller ingen plikt til å avvise Målselv Maskin & Transport.
Det vil si at Forsvarsdepartementet vant saken, og lagmannsretten tok ikke begjæringen om midlertidig forføyning til følge. Trulssen Maskin må betale statens sakskostnader på 131.927 kroner for lagmannsretten og 88.500 kroner for tingretten.