Fire år med krangel – og regningen havnet hos klageren
Det startet med et anbud i 2022. Nesten fire år senere endte det med at en maskinentreprenør som klaget på resultatet, tapte for fjerde gang. Nå har lagmannsretten fastslått skillet mellom kvalifikasjonskrav og kontraktskrav.
Gran kommune lyste i 2022 ut en rammeavtale for leie av anleggsmaskiner, lastebiler, mannskap, rigg og utstyr. Tre leverandører fikk avtale. De ble rangert etter laveste totalpris.
Kranglet om underleverandører
Hadelandsbedriften Åsmund Pettersen & Sønn kom på andreplass. Pettersen mente at konkurrenten som havnet på førsteplass i konkurransen, Brødrene Eidsand, skulle ha vært avvist. Ifølge tilbudet planla ikke Eidsand å bruke underleverandører, men bedriften måtte faktisk støtte seg på underleverandører med borerigg og bergsprengning, ifølge Pettersen.
Brødrene Eidsand omsatte for 47 millioner kroner under rammeavtalen. Hadde Eidsand blitt avvist, mener Åsmund Pettersen & Sønn at bedriften ville ha rykket opp fra andre- til førsteplass. Derfor krevde Pettersen erstatning for positiv kontraktsinteresse på inntil 6.825.000 kroner.
To ganger i Kofa
Saken har vært to ganger i Kofa, én gang i tingretten og nå senest i Eidsivating lagmannsrett. Pettersen har ikke fått medhold i noen av de fire behandlingene.
Dommerne i lagmannsretten slutter seg til det Kofa har uttalt om at det gjelder et skille mellom kvalifikasjonskrav og kontraktskrav. Kvalifikasjonskravene er slike krav som knytter seg til tilbyderens gjennomføringsevne. Utgangspunktet er at de må være oppfylt på det tidspunktet tilbudet blir gitt. Kontraktskravene, derimot, må som hovedregel oppfylles når kontrakten gjennomføres
Lov å endre planer
I denne saken var det ikke noe krav om at leverandørene måtte disponere over alle elementene som behovsbeskrivelsen hadde med, på det tidspunktet de ga tilbud. Dermed hadde Brødrene Eidsand anledning til å bruke underleverandører for å oppfylle kontraktskravene, slår Eidsivating lagmannsrett fast i dommen.
I Mercell hadde Eidsand opplyst at selskapet ikke planla å bruke underleverandører. Det var ikke en bindende erklæring, ifølge lagmannsretten. Ordet «planlegger» åpner for at leverandøren kan endre fremgangsmåte senere. Da selskapet senere aksepterte et avrop som omfattet sprengning, opplyste det om underleverandøren og leverte dokumentasjonen kommunen krevde.
Undersøkt godt nok
Brødrene Eidsand oppfylte kvalifikasjonskravene som faktisk var formulert i konkurransen: ansvarsrett i tiltaksklasse 2 for grunnarbeider og VA-arbeider. At de ordnet sprengningskompetanse via underleverandør da de faktisk fikk avrop på det, var fullt lovlig.
Det var heller ikke nødvendig for Gran kommune å gjøre nærmere undersøkelser om Brødrene Eidsand og underleverandører, ifølge dommen.
Lagmannsretten viser til dommen i det som den gangen het Vestre Innlandet tingrett. Tingretten siterer avgjørelsen i Kofa:
«Når konkurransegrunnlaget ikke kan forstås slik at leverandøren måtte disponere de aktuelle maskinene eller mannskapet på tilbudstidspunktet, kan ikke Klagenemnda se at en ikke nærmere underbygget påstand om at valgte leverandør ikke vil være i stand til å gjennomføre de bore- og sprengningsarbeider avtalen gjelder i henhold til de avrop som måtte skje, gir spesiell foranledning til slik kontroll.»
Åsmund Pettersen & Sønn må dekke sakskostnadene til Gran kommune – på 167.000 i lagmannsretten og 280.000 i tingretten.