Kjørereglene – et moralsk kompass, men ikke mer …?

Anbud365: Kjørereglene – et moralsk kompass, men ikke mer …Kjørereglene for offentlige anskaffelser er en slags utgave av «de ti bud» - et moralsk kompass, ikke med samme status som f.eks. trafikkreglene man kan straffes for å bryte, mener Anbud365.

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Offentlige anskaffelser har fått kjøreregler. Ikke slike som trafikkreglene, som man straffes for å bryte. Mer som en nedtegning av gode dyder, slik mange innenfor verdensreligionene har nedtegnet sine respektive moralske kompass for mange hundre, enn si tusen år siden. «De ti bud» er et eksempel. Spørsmålet er hvilken tyngde kjørereglene har når de møter hverdagen, når egeninteressene skal tas vare på. Første eksemplet kom raskt. «Del-eller-begrunn» gav det første smellet. Det sørget de store entreprenørene i NHO for.  Likevel, moralske kompass kan vel ha sin verdi.

For en ukes tid siden ble fem såkalte kjøreregler for offentlige anskaffelser lagt frem. De er laget av en gruppe bestående av representanter for oppdragsgivere og leverandører fra Fredrikstad kommune, Fylkesmannen, Fylkeskommunalt Innkjøpsforum, Gjesdal kommune, IKT Norge, KS, Maskinentreprenørenes forening (MEF), NHO, NHO Service og Handel, Skatteetaten, SMB Norge, Statens innkjøpssenter, Sykehusinnkjøp, Statens vegvesen og Virke.

Kjørereglene er en oppfølging av stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser, som ble lagt frem våren 2019. De skal nå spres til leverandører og oppdragsgivere over hele landet. Reglene retter søkelyset på betydningen av kompetanse, bruk av dialog, og at oppdragsgiver og tilbyder skal konsentrere seg om det som er relevant i en konkurranse. I tillegg heter det at konflikter skal forebygges.

Stridsspørsmålet

Så langt så vel. Et femte punkt er å skape sunn konkurranse på kort og lang sikt. Et av underpunktene der lyder: «Som oppdragsgiver vurderer vi å dele opp store anskaffelser i delkontrakter». Den mektige NHO-foreningen EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) mener at et utgangspunkt om oppdeling i delkontrakter er et direkte feil innkjøpsfaglig råd for bygg- og anleggsprosjekter. I EBA finner man så å si alle de store entreprenørene i Norge.

M.a.o. er det dissens på ett av de mest omtalte punktene i debatten om offentlige anskaffelser i de siste årene. Kritikerne av kjøreregler og behovet for slike, vil si at en slik dissens svekker legitimiteten til disse reglene. Er alt sammen, bortsett fra dette underpunktet, en liste med alminnelige selvfølgeligheter? Så snart næringsinteresser står mot næringsinteresser slår kjøreregel-anbefalingene sprekker? I tillegg heter det jo i regelverket at dersom man ikke deler opp kontrakter som er egnet for slikt, skal man gi en begrunnelse. Ingen kan imidlertid anfekte hverken valget eller begrunnelsen.

En slags «de ti bud»

Hva er da poenget med å ha et slikt underpunkt, kan man spørre. Svaret ligger i arten av disse kjørereglene. De er en slags utgave av «de ti bud» – et moralsk kompass.  Noen juridisk betydning har disse reglene ikke. Man kan godt velge å se bort fra dem. Konsekvensløst. Vi regner med at så vel oppdragsgivere som tilbydere/leverandører selv er i stand til å legge til rette for konkurranse og tilbud etter behov for pris, kvalitet etc. Og at prosess og innhold er i pakt med regelverket.

Når det er sagt, iler vi til med å si at det ikke er vår mening at utarbeidelse av slike kjøreregler er helt uten mening, enn si ikke verd ressursinnsatsen i utarbeidelsen. Daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde gode tanker bak å lage slike regler, ikke minst sett på bakgrunn av ønsket om å avgrens eksisterende og mulige stridsspørsmål på området. Som det er med «de ti bud» (nb!) er også de fem kjørereglene en god veiviser til gode og fruktbare anskaffelser.

Noen uenighet?

På den annen side – er det noen uenighet om behovet for kompetanse og for markedsdialog? Konflikter kan man selvsagt ønske å forebygge, men det er ikke lett for tapere i anbudskonkurransene. Det gjelder deres business, inklusive arbeidsplasser i mange tilfeller. Da blir det kamp til det siste – konflikter, uenighet etc. Spør man folk hva som preger bygg og anlegg, vil nok mange svare at det er der det stadig er uenigheter, konflikter og bråk.

Å konsentrere seg om det som er relevant, er sikkert også alle enige om. Spørsmålet om hva som i den enkelte situasjonen som er relevant, kan utvilsomt sprike i mange tilfeller. Et utpreget skjønnsspørsmål. Omfanget av slike i anbudskonkurransene kan selvsagt reduseres ved at oppdragsgivere i utarbeidelsen av konkurransegrunnlagene bestreber seg på å være så presis som mulig, begrense antallet detaljer og krav etc.

Grunnstøter på egeninteressene

Å skape sunn konkurranse på kort og lang sikt kan vel knapt noen, på overordnet nivå, være uenig i. Men så kommer man altså i kjørereglene nær hverdagen, og da smeller det. Nei, vi som liker og kan håndterer store kontrakter, vi vil ikke gi råd til oppdragsgivere om å dele opp disse kontraktene – og på den måten la mindre bedrifter slippe til. Det gir flere om benet, det skaper mindre rasjonelle og dyrere prosesser hos de store. Hvorfor da i all verden støtte et slikt råd? Man må jo ta vare på egeninteressene. Naturlig nok.

De gode intensjonene er nedfelt i kjørereglene. Men som så ofte før, hverdagen er annerledes. Da er det andre ting som gjelder. Kjøreregler og bud følges så langt det ikke går ut over egeninteressene. Dermed er verdien av kjørereglene også begrenset.

Bli den første til å kommentere på "Kjørereglene – et moralsk kompass, men ikke mer …?"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.