Av Truls Buchar, salg- og markedsdirektør i livssyklusselskapet 3stepIT
Å redusere klimaavtrykket tilsvarende 1,1 millioner kjørte kilometere er veldig bra. Å redusere klimaavtrykket tilsvarende 1,3 millioner kjørte kilometere er enda bedre. For å oppnå det grønne skiftet må vi tenke sirkulært i hele anskaffelsesstrukturen – ikke stykkevis og delt. All honnør til Jacob Landsvik fra Universitetet i Oslo (UiO) for at han deler sine verdifulle innspill, og ikke minst for omleggingen de har gjort i UiO. Det bidrar til at 82% av utstyret blir sirkulært. Men hvorfor stoppe der når vi kan oppnå 97%?
Det er med stor iver vi leser artikkelen «UiO-oppfordring: Økt innkjøper-fokus på avhending og utfasing av det som anskaffes» av Jacob Landsvik publisert på Anbud365.no 1. februar. Ikke bare fordi vi (3stepIT) som leverandør blir trukket frem i en svært positiv kontekst, men fordi han retter oppmerksomhet mot noe som bør engasjere oss alle. Landsvik slår et slag for et område som er sentralt for det grønne skiftet, og viktigheten av å endre tankegang i offentlige anskaffelser for å oppnå reelle endringer. Det grønne skiftet må og vil påvirke samfunnet i så å si alle ledd. Sirkulære bruksmønstre må bli hovedregelen og ikke unntaket – særlig innen teknologi, som vi vet er en global versting innen flere problematiske områder: høyt energiforbruk, et betydelig CO2-avtrykk ved produksjon, forbruk av edle og begrensede metaller, og et stort bidrag til miljøavfall.
Er avhending den beste løsningen?
Jeg ønsker imidlertid å trekke resonnementet til Landsvik videre og få fram at selv en god avhendingsløsning dessverre ikke er tilstrekkelig. Det kan fort bli en felle om en organisasjon tenker at de har gjort sitt for en sirkulær løsning ved å inngå en avtale om avhending som sikrer en viss grad av ombruk. Hvorfor? Jo, alle våre data og all erfaring fra vår drift gjennom mer enn 20 år viser at ombruksgraden av utstyr fra slike avtaler er langt lavere enn for utstyr fra virksomheter som har en ekte sirkulær avtalestruktur for sine IT-anskaffelser: Leie, leasing, tjenesteavtale, abonnementsavtale og livssyklusavtale – kjært barn har mange navn.
82% eller 97%?
Vår virksomhet leverer slike livssyklusavtaler i markedet, så vel som rene avhendingsavtaler lik avtalen med UiO. Det innebærer at vi mottar, vasker, sletter, reparerer og videreselger ca. 600.000 IT-enheter for ombruk hvert år (totalt for 3stepIT i Norden). Dette er enheter som kommer fra rene avhendingsavtaler, men også et stort antall enheter som kommer fra utløpte leasing/livssyklusavtaler. Vi sitter derfor med et omfattende datamateriale fra mange års drift. Basert på dette materialet utførte vi nylig en analyse for å undersøke ombruksverdien og ombruksfrekvensen av hhv. tilbakekjøpt utstyr fra virksomheter (a) og utstyr som kommer i retur på leasing/livssyklusavtaler (b). Resultatet var entydig: utstyr som kom i retur fra de «ekte» sirkulære avtalene (b) hadde en ombruksgrad på 97%. Tilsvarende tall på utstyr som kommer fra tilbakekjøp (a) er 82%.
Vår iboende adferd
Hvorfor er det slik? Vi skal vokte oss for å hevde at vi sitter med fasiten, men vi har et godt utgangspunkt for å resonere og spekulere. Vår hypotese er at avhendingsavtaler ikke påvirker bruksadferden i særlig grad, og at dette har med insentiver å gjøre. Virksomheter som selv investerer i IT-utstyr vil uunngåelig ha en forskuddsmessig kostnad forbundet med anskaffelsen, noe som kan føre til en «sunk cost»-mentalitet. Med det menes at kostnaden er tatt – og tilbakelagt – i det kjøpet er foretatt. Adferden preges da som regel av at man ikke har noen (ny) kostnad forbundet med bruksperioden av utstyret. Litt forenklet kan vi overføre dette til at det er lett å la utstyr ligge ubrukt for en kortere eller lengere periode. I tillegg kan vi spekulere i at det også fører til utsettelser av utskifting av utstyret – nettopp fordi kostnaden kun kommer i investeringsøyeblikket. En oppgradering innebærer en ny stor kostnad. I sum fører dette til at utstyr ofte blir «liggende» for lenge, eller brukt for lenge, i forhold til hva som er hensiktsmessig i et sirkulærøkonomisk perspektiv. Bruk av foreldet utstyr har også en økonomisk kostnad i form av effektivitetstap, økt nedetid, manglende garanti og økte reparasjoner. Men kanskje enda viktigere er det at sjansen for ombruk reduseres fordi attraktiviteten som ombruksobjekt naturlignok synker med alderen. I sum vet vi altså at dette fører til at ca. 15% av utstyret dermed «taper» sin ombruksmulighet.
Sirkulært fra A til Å
Med en sirkulær anskaffelsesstruktur (leasing/tjenesteavtale/livssyklusavtale) vil mange av de motsatte mekanismene slå til. Det planlegges initialt for en optimal bruksperiode for virksomheten, og dermed også for planlagt utskifting. Det er ingen investering ved å anskaffe utstyret, men det er en løpende kostnad over bruksperioden. Om man siden avviker planen og ikke returnerer utstyret, vil dette få en økonomisk konsekvens (forlenget avtale eller utkjøp). Skiftes utstyret ut iht. plan, vil det derimot ikke medføre noen ekstra kostnadsbelastning fordi den nye abonnementsbaserte kostnaden vil erstatte den gamle. Forutsatt likeverdig utstyr, naturligvis.
Mange tenker at dette i sum er mer (økonomisk) kostbart. Feil. Aktørene i vår bransje har blitt så dyktige på å sikre verdier i ombruksfasen at det overføres som betydelige restverdier ved inngåelsen av livssyklusavtaler. Disse restverdiene fungerer tilnærmet som en direkte rabatt på den kostnaden som belastes under avtaleperioden. De fleste opplever derfor å spare penger på å legge om til en slik sirkulærøkonomisk avtalestruktur. Derfor ser vi heldigvis også at stadig flere virksomheter – særlige offentlige – endrer sin måte å anskaffe IT på. Med en synlig bærekraftsgevinst, men også en tydelig økonomisk gevinst.
Bli den første til å kommentere på "Leverandør-oppfordring: Tenk sirkulært i hele anskaffelsesstrukturen"