Oppdragsgivers anskaffelsesstrategi for klima og miljø – hva kreves?

Anbud365: Oppdragsgivers anskaffelsesstrategi for klima og miljø – hva kreves?Oppdragsgiver må få tydeligere føringer på hva som kreves av sin anskaffelsesstrategi og når det anses relevant å stille miljøkrav. Dette for å sikre at de gode målene som settes i innkjøps-Norge i dag, også forankres i gjennomførbare planer som kan følges opp, skriver artikkelforfatterne.

Skriv ut artikkelen

Av assosiert partner Ronny Rosenvold og advokatfullmektig Tonje Platou, CMS-Kluge

Den 3. februar 2022 la Riksrevisjonen frem sin undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser.  I undersøkelsen konkluderes det med at offentlige oppdragsgiveres anskaffelsespraksis ikke i stor nok grad bidrar til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Det følger av undersøkelsen at mange offentlige oppdragsgivere mangler en helhetlig tilnærming for å ivareta klima- og miljøhensyn i sine anskaffelser.

I denne artikkelen skal vi bryte konklusjonen ned til et punkt der vi mener skoen virkelig trykker; oppdragsgiver må få tydeligere føringer på hva som kreves av anskaffelsesstrategien for klima og miljø.

En forutsetning for en miljøvennlig anskaffelsespraksis

En gjennomtenkt anskaffelsesstrategi for klima og miljø, der oppdragsgiver har gjennomgått sine anskaffelser og identifisert hvilke anskaffelser som medfører klima- og miljøbelastning av betydning, er en forutsetning for å ta gode valg som fremmer klima og miljø i den enkelte anskaffelse.

Som Riksrevisjonens rapport viser er det mange oppdragsgivere som nå har et overordnet mål for klima og miljø, men det er færre som forankrer disse i styrende dokumenter, som i en anskaffelsesstrategi.[1] Undersøkelsen avdekker også mangler hva gjelder forankringen av de utarbeidede anskaffelsesstrategiene, da under halvparten av de spurte hadde rutiner for å sikre etterlevelse av strategien.[2]

Det er et klart mål å øke kompetansen omkring klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser. Skal vi lykkes med å øke andelen av grønne anskaffelser, må denne kompetansen deretter materialisere seg i oppdragsgivers anskaffelsesstrategi for klima og miljø. Dette for at ikke enhver innkjøper skal måtte «finne opp kruttet på nytt» i hver anskaffelse.

Vi tror at innen lovgiver eventuelt gjør prosessen rundt miljøkrav mer standardisert, må det derfor kommuniseres tydeligere hva som kreves av oppdragsgivers anskaffelsesstrategi, slik at innkjøperne kan oppleve det som enklere og mer forholdsmessig å stille miljøkrav i den enkelte anskaffelse.

Kravene til anskaffelsesstrategiens form og innhold

Oppdragsgiver er forpliktet til å «innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere miljøskadelig påvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant», jf. lov om offentlige anskaffelser (LOA) § 5.

For å innfri forpliktelsen legger forarbeidene til grunn at oppdragsgiver må utarbeide en anskaffelsesstrategi for klima og miljø som skal identifisere hvilke anskaffelser det er relevant å stille miljøkrav i, samt hvordan disse skal følges opp.[3]

Det følger ikke eksplisitt av forarbeidene, men det må antas at en anskaffelsesstrategi, som et minimum, må være skriftlig. Dette fordi anskaffelsesstrategien skal reflekteres i den enkelte anskaffelse, og dette skal underlegges en grad av rettslig kontroll.[4] Dersom anskaffelsesstrategien ikke reflekteres i den enkelte anskaffelse, kan det foreligge et brudd på LOA § 5.[5] Det ville også være lite forutberegnelig dersom det ikke var et krav om skriftlighet.

En grense for hvor skjønnsmessig en anskaffelsesstrategi kan være

For å kunne utarbeide anskaffelsesstrategien i henhold til LOA § 5 må oppdragsgiver gjennomgå sine anskaffelser og ta stilling til hvilke anskaffelser som medfører klima- og miljøbelastning av betydning slik at det anses relevant å stille miljøkrav. [6] Oppdragsgiver skal ta stilling til hvordan disse anskaffelsene skal følges opp, og dette skal fremgå av strategiens innhold.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at 25 % av kommunene ikke vurderer hvilke anskaffelser det er relevant å stille miljøkrav i.[7] Kommunene er ansett å ha det største klimafotavtrykket,[8] så her er det stort forbedringspotensial. Undersøkelsen viser også at virksomheter som har overordnede må om klima og miljø har målbeskrivelse som ligger tett opp mot ordlyden i LOA § 5, uten at det nødvendigvis er forankret i noe mer konkret.[9]

Det kreves mer av anskaffelsesstrategien for klima og miljø enn et overordnet dokument med mål om at LOA § 5 skal etterleves i anskaffelsespraksisen; kravene redegjort for ovenfor oppstiller en terskel for hvor skjønnsmessig anskaffelsesstrategien kan være.

Og med tanke på at anskaffelsesstrategien skal holdes opp mot den enkelte anskaffelse i en eventuell rettslig prøving, gir også anskaffelsesstrategier (utarbeidet i henhold til kravene) KOFA og domstolen en mer overkommelig oppgave i prøving av om oppdragsgiver har foretatt forsvarlige vurderinger angående miljøkrav i den enkelte anskaffelse.

Hva kan vi forvente etter Riksrevisjonens rapport

Riksrevisjonen finner det som kritikkverdig at myndighetene gjennom sin samlede virkemiddelbruk ikke har sikret at offentlige oppdragsgiveres anskaffelsespraksis i stor nok grad bidrar til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Riksrevisjonen legger til grunn at «det som har sterkest innvirkning på offentlige innkjøperes totale opplevelse av å være i stand til å ta klima- og miljøhensyn, er at de er trygge på i hvilke anskaffelser det skal tas slike hensyn».[10]

For innkjøpskategoriene omtalt i handlingsplanen for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon[11] vil det trolig etableres sentralt fastsatte og standardiserte minimumskrav.

Men skal formålet bak LOA § 5 realiseres må alle med. Egnede miljøkrav kan stilles i anskaffelser også utenom de 10 nevnte innkjøpskategoriene omtalt i handlingsplanen. Derfor må oppdragsgiver få tydeligere føringer på hva som kreves av sin anskaffelsesstrategi og når det anses relevant å stille miljøkrav. Dette for å sikre at de gode målene som settes i innkjøps-Norge i dag, også forankres i gjennomførbare planer som kan følges opp.


[1] Pkt. 3.2.

[2] Ibid.

[3] Prop. 51 L (2015-2016) s. 82-83.

[4] Ibid.

[5] Ibid.

[6] For drøftelse av når det anses relevant å stille miljøkrav, se Platou (2021), Den rettslige rekkevidden av miljøkravet i lov om offentlige anskaffelser § 5, Lov og Rett, pkt. 4.3 og 5. https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3061-2021-09-04.

[7] Pkt. 5.3

[8] Asplan Viak AS og Oslo Economics AS (2019) Prosjektrapport. Klimafotavtrykket av offentlige anskaffelser. Beregning av klimafotavtrykket av offentlige anskaffelser for årene 2008 til 2017.

[9] Pkt. 5.2.

[10] Pkt. 3.2.

[11] https://anskaffelser.no/sites/default/files/2021-09/dfo_handlingsplan_2021_01.pdf

Bli den første til å kommentere på "Oppdragsgivers anskaffelsesstrategi for klima og miljø – hva kreves?"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.