Plasseringen av kunst og håndverk stoppet skolekontrakten

Gjøvik kommune skal bygge ny ungdomsskole og flerbrukshall i Hunndalen, for 540 elever og om lag 100 ansatte. Fire entreprenører ga tilbud i en pris- og designkonkurranse med forhandlinger. Etter flere forhandlingsrunder vant Betonmast Innlandet konkurransen. Backe Oppland, som kom på andreplass, klaget og gikk til retten for å stoppe kommunen fra å signere kontrakten.

Hvor «skal» rommet ligge?

Det avgjørende var hverken pris eller arkitektonisk helhet, men ett konkret punkt: Hvor skal avdelingen for kunst og håndverk ligge?

I anskaffelsesdokumentet sto det at «Avdelingen skal ligge samlet, sammen med naturfag og i første etasje. Det skal være mulighet for å ha oversikt over verkstedene samtidig. Maskinrommet skal ha direkte adkomst ut på bakkeplan for varelevering av materialer, uteverksted o.l.»

Betonmast hadde lagt arealet for kunst og håndverk i to etasjer, ikke i én.

Krav eller ønske?

Retten måtte avgjøre om dette var et bindende krav eller bare et ønske. Var det greit å løse dette litt annerledes?

Ifølge Gjøvik kommune selv var det bare et ønske. Kommunen viste til en formulering om at diagrammene over rom og funksjoner viste «ønsket oppbygging», og at leverandørene hadde frihet til å finne egne gode løsninger.

Vestoppland og Valdres tingrett var uenig. Selv om kommunen hadde skrevet at noe av innholdet i diagrammene var fleksibelt, sto kravet om at kunst og håndverk skulle ligge samlet og i første etasje, gjengitt flere ganger i dokumentene, med ordet «skal».

Retten mente at en vanlig oppmerksom tilbyder ville lese dette som et krav, ikke et ønske – selv om tre av de fire tilbyderne faktisk hadde tolket det annerledes.

Avvik hos vinneren

Fordi kravet ikke var oppfylt, mente retten at tilbud fra Betonmast avvek fra det kommunen hadde bedt om. Spørsmålet var da om avviket var stort nok til at kommunen var nødt til å avvise tilbudet helt.

Retten la vekt på at dette var en stort avdeling – rundt 535 kvadratmeter – og at kravet trolig hadde påvirket hvordan de andre tilbyderne tegnet løsningene sine. Det vil si at det kan ha gitt én tilbyder et fortrinn som andre ikke fikk nytte av.

Retten konkluderte med at avviket var vesentlig og at kommunen derfor var forpliktet til å avvise Betonmasts tilbud. Dermed var hele tildelingen ulovlig, og kommunen er pålagt å vente med å signere kontrakt til saken er endelig avgjort i retten.

Fikk dekket 870.000 kroner

Backe fikk også dekket storparten av sakskostnadene sine. Selskapet ba om over en million kroner, blant annet for over 280 timers advokatarbeid fra to advokater pluss administrasjon.

Retten mente det var brukt unødvendig mye tid og kuttet salæret til 800 000 kroner. Etter dette satt Backe igjen med nesten 870.000 kroner i dekkede kostnader.

Alt kan ikke rettes i samspillsfasen

– Det prinsipielt viktigste punktet i kjennelsen er rettens behandling av kommunens argument om at eventuelle avvik uansett kunne rettes i samspillsfasen, skriver Hedda Styrvold Carlberg og Torgeir Overøye i Deloitte Advokatfirma i en kommentar på Anbud365.

– Argumentet bygger på en idé om at modellen forutsetter en optimaliseringsfase etter kontraktsinngåelse, slik at tilbudet ikke trenger å være «ferdig» på tilbudstidspunktet. Det er ikke nødvendigvis riktig, og i denne saken ble argumentet avvist av tingretten. Begrunnelsen var knyttet til likebehandlingsprinsippet, forklarer de to.

For oppdragsgivere viser den midlertidige forføyningen hvor viktig det er å skrive tydelig om noe er et krav eller et ikke-bindende ønske. Tilbydere kan bli minnet om hvor viktig det er å lese konkurransedokumentene nøye, også de delene som virker som detaljer. I denne saken var det tre av fire tilbydere som tolket kravet annerledes enn det retten endte opp med å gjøre – men det var den fjerde som fikk gjennomslag i retten.

Kjennelsen er ikke rettskraftig.